Hva gjør kommunene for å bekjempe arbeidslivskriminalitet?

Presentasjon om: "Hva gjør kommunene for å bekjempe arbeidslivskriminalitet?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva gjør kommunene for å bekjempe arbeidslivskriminalitet?

2 Formål og problemstillinger
Mer kunnskap om hvordan kommunesektoren arbeider for hindre arbeidslivskriminalitet – og hvordan dette arbeidet kan styrkes Problemstillinger: Hva gjør kommuner og fylkeskommuner for å bekjempe arbeidslivskriminalitet? Hvordan gjør de det? Hva kan forklare variasjoner i strategier, praksis, erfaringer og resultater?

3 Forskningsdesign Tre hovedkomponenter:
Gjennomgang av foreliggende utredninger, forskning og dokumentasjon Breddeundersøkelse: Intervjuer med representanter for kommuner og fylkeskommuner 24 kommuner og 5 fylkeskommuner For det meste rådmenn, men også noen innkjøpssjefer Casestudier av to kommuner og en fylkeskommune Intervjuer med ledere for ulike kommunale og fylkeskommunale enheter, en representant for politisk ledelse i hvert case og leder for a-krimenheten i Bergen

4 Hvorfor er dette viktig?
Kommuner og fylkeskommuner er sentrale samfunnsaktører som tjenesteprodusenter, innkjøpere av varer og tjenester, arbeidsgivere og kontrollinstanser. I 2015 kjøpte kommuneforvaltningen inn varer og tjenester for 183 milliarder kroner. Stort omfang og forvaltning av fellesskapets midler: Viktig å sikre at kommunesektorens leverandører følger lover og regler, betaler skatt og tilbyr arbeidstakerne anstendige lønns- og arbeidsvilkår.

5 Hva gjør kommunesektoren for å bekjempe arbeidslivskriminalitet?
Kommunene kan vise til en rekke tiltak: Egne retningslinjer for krav om lærlinger Begrensninger i antall underleverandører i en kontraktkjede Utvidet skatteattest for utsatte bransjer Tilpasning til anbefalingene fra Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) Bruk av e-faktura Samarbeid med a-krimenhetene Tiltakene er i hovedsak knyttet til rollen som innkjøper av varer og tjenester Kommunene vektlegger arbeidet med å velge riktig leverandør Mange kommuner er med i et innkjøpssamarbeid for å få mer effektive og trygge prosesser. .

6 Etterkontroll er den største utfordringene
Krevende å følge opp anskaffelsesregelverket på en skikkelig måte. Mange på tid, ressurser og kompetanse Kontroll av lønns- og arbeidsvilkår er spesielt vanskelig Er det mulig at kommunene skal klare å drive en effektiv etterkontroll uten en betydelig styrking av ressurser og kompetanse? Trolig behov for et tett regionalt samarbeid, der de største kommunene setter seg i førersetet. Kommunenes arbeid må koordineres bedre med den statlige innsatsen på området.

7 Forskjell på stor og liten
Tilbakemeldingene fra flere av de mindre kommunene er at arbeidslivskriminalitet ikke er et problem. Informantene viser til at de er godt kjent med ulike lokale leverandører, og anser sitt marked som lite attraktivt for større og mer organiserte kriminelle aktører. Så er spørsmålet om problemet anses som lite fordi kontrollen også er begrenset? En annen problemstilling er at et for strengt regelverk kan gjøre det vanskeligere for mindre og lokale aktører å levere tilbud.

8 Behov for mer informasjon og opplæring
På tross av flere veiledere og sjekklister: Ønsker om mer informasjons- og opplæringsmateriell knyttet til regler for offentlige anskaffelser, hvordan man gjennomfører etterkontroller og tilsyn og hvordan man avdekker organisert kriminalitet. Mange ønsker seg et enda mer systematisk og koordinert samarbeid mellom statlige etater og kommuner. Flere peker også på betydningen av å beholde skatteinnkreving og likningskontor lokalt. Lokal skatteinnkrever har kunnskap som er viktig for kontroll av bedrifter og kan i tillegg fungere som partner for administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen.