Lenden, Systemteamet v/Frode Jøsang Vennskap og relasjoner mellom barn og litt om ensomhet Foreldrekurs Smeaheia skole 1/9-2015

Vi får tid til å snakke litt om 1.Litt generelt om vennskap og vennskapsutvikling 2.Hvordan barn vurderer og beskriver vennskap. 3.Litt generelt om hvilken kompetanse som kreves i vennskap. 4.Om vennskap og sosial status ( popularitet) 5.Om sammenheng mellom foreldrenes oppdragelse og barns vennskap. 6. Litt om hvorfor noen sliter med vennskap.

Vennskap og sammenhenger Vennskap Barnets kapasitet Temperament Sosiale kompetanse Tilgang Stimulering Sosialt klima

Ensomhet og psykisk helse Å være alene Å oppleve seg ensom Sosialt mål om å være sammen med noen Påvirke psykisk helse f.eks depresjon Selvfølelsen er avgjørende for om ensomheten er en psykisk belastning

Temperament-forskjeller og vennskap  Ca 40% fødes med et lett temperament. Disse har lettere for å tilpasse seg, trives bedre, har god selvregulering og skårer høyt på vennskap.  Ca 10-15% fødes med et vanskelig temperament og har noe større problemer med selvregulering og tilpasning. Sliter noe mer med vennskap. Trenger en del hjelp og støtte, særlig knyttet til regulering og dominans.  Ca 10-15% fødes med et reservert temperament og er noe mer tilbaketrukne og passive i forhold til omverdenen. Trenger mer stimulans enn gjennomsnittet. (PUSH)

Howes og Matheson (1992) i Spes.ped 10/03 Nils Kaland. Nivå 1 : Prevennsfase. (0-3 år : Lek foregår som oftest med voksne der voksne er veiledere og modeller.Kritisk fase for videre vennskapsutvikling. Nivå 2 : Likeverdsfase : Opptatt av å dele og samordne aktiviteter. Nivå 3 : Samarbeidsfase :Opptatt av gjensidig støtte og samhandling. Nivå 4 : Relasjonsfase :Betrakte andres tanker/følelser som forskjellige fra ens egne, opptatt av hvordan andre opplever en selv, opptatt av ” god venn” begrepet. Kritisk fase for vennskapsutvikling. Nivå 5 : Preferansefase : Bekreftelse av vennskap og velge ut venner som en deler interesser og følelsesmessige utrykk med. Nivå 6 : Intimitetsfase : Gjensidig omsorg, intimitet, søke ulike behov dekket hos ulike personer. NB! Jeg har satt begrepene knyttet til de ulike fasene.

Vennskap Alle barn trenger av og til hjelp, støtte og veiledning i vennskapene sine. Dette gjelder ikke bare barn som sliter med vennskap, men også de som har venner.

Vennskap  Handler om stabile, forpliktende, gjensidige og varige emosjonelle bånd mellom mennesker.  I alle vennskap er det et konfliktpotensial og vennskap kjennetegnes av at konflikter løses/ordnes opp i. Gutter oftest gjennom bagatellisering. Jenter ofte gjennom å snakke ut om.  Bestevenner er oftest dyadiske (parvise).Disse er svært emosjonelle og sårbare fordi det investeres mye i slike relasjoner. Men de er også svært berikende i forhold til å utvikle intimitet og tillit. Svært viktig for jenters utvikling av kjønnsidentitet.

Hva må barn lære om vennskap? 1.Hva som er en god venn? 2.Hvorfor det er viktig å ha gode venner? 3.Hvordan vi får venner? 4.Hvordan vi holder på venner? 5.Hva vi ikke må gjøre hvis vi vil ha gode venner? 6.Inkluderende holdninger.

 3 av 4 barn/unge har 1 gjensidig vennskap  18 prosent har tre eller flere gjensidige vennskap.  Det skal mer til for å bli beskrevet som bestevenn enn venn. Ikke desto mindre sier 28 prosent at de har minst en gjensidig bestevenn. (En viss nedgang i bestevenn på bekostning av venn, særlig hos gutter)  Gutter peker stort sett ut andre gutter som venn, jenter andre jenter.  Bestevenn av motsatt kjønn finner en nesten ikke blant barn/unge i grunnskolen. Ref. Borge, UIO, 2010

Det er viktig å skille mellom : JevnaldringsrelasjonerVennskap  Betyr at du har noen å være sammen med.  Utfører felles aktivitet sammen med.  Går i samme klasse som. Handler om gjensidige følelser og gjensidige attraksjoner og støtte Hvis du spør ditt barn om det har noen å være sammen med i friminuttene/leker du sammen med noen etc. så etterspør du jevnaldringsrelasjoner. Du må stille andre typer spørsmål når du vil vite om ditt barn har en venn og andre typer spørsmål igjen hvis du etterspør etter bestevenn.

Vennskap Kjennetegnes av : Frivillighet Stabilitet Dyadisk/nettverksorientert Følelser er involvert ( deling) Foretrekke fremfor andre Praktisk støtte Sosial støtte Emosjonell støtte. Gjensidighet (gi og få) Ferdigheter i å løse sosiale konflikter. ( ordne opp)

Vi er også forskjellige i vår holdning/perspektiv til vennskap : Nytteperspektivet Vi kan hjelpe hverandre og støtte hverandre. Gledesperspektivet Vi kan gjøre kjekke ting sammen, ha det kjekt og moro. Dydsperspektivet Varme, gjensidighet, fortrolighet, ømhet, omtanke, åpenhet, nærhet.

Det er viktig å skille mellom: Popularitet Jevnaldrings- relasjoner Vennskap Status (sosiale hierarkier) Dreier seg om medlemskap og tilhørighet. Å være sammen, ha felles aktivitet med, leke med etc. Som innebærer gitte kriterier. Hva er en venn? Hva er en bestevenn? Statuskriterier blant ungdom har endret seg og er pr klart prososial. Kriterier for popularitet skiller seg i store trekk fra kriterier for vennskap. Vi kan godt være klassens mest populære elev uten å ha en eneste venn. Vi kan godt ha noen å være sammen med i hvert eneste friminutt uten å ha en eneste venn Vi trenger ikke ha høy sosial status, men kan godt ha en god venn.

Hvem blir vår venn? 1.Den vi selv opplever som attraktiv. ( noe som tiltaler oss ved den andre) 2.Den som liker oss.(responderer) 3.Den som likner på oss. Men det krever sosial selvtillit å spørre om vi skal være venner, det krever kompetanse å være en god venn og det krever en spesifikk kompetanse å holde på venner.

Barn/unge utvikler vennskap gjennom hele oppveksten, men særlig er de 3-4 første årene på barneskolen en kritisk fase for vennskap. Det relasjonelle selvbildet utvikle/dannes mest i denne fasen. Fra 4-7 klasse dannes grunnlaget for barnets skolefaglige selvbilde. Svært høy grad av sosial sammenligning særlig på 4-5 trinn. Ungdomsskolen er viktig for identitetsdannelse. Sosiale erfaringer gjort i ungdomsaldrene setter store spor og huskes best resten av livet.

Barn og relasjoner : Sammenligning mellom 38 land Vennskap med de som de går i klasse sammen med. 0% 100% 81 % 11 år Jente 80% 11 år Gutt 13 år Jente 82 % 76 % 13 år Gutt 15 år Jente 77 % 75 % 15 år gutt Snitt ranking 6/38 Snitt ranking 5/38 Snitt ranking 8/38 Ref. Social Determinant of Helath and Well Being among Young People, Currie et al 2012

Betydningen av vennskap 1.Vennskapsfaktoren i en klasse ( grad av sosial integrasjon) har stor sammenheng med forekomst av bråk uro og forklarer ca 30% av hvorfor noen klasser har mer uro enn andre.(Grad av relasjonelt stress) 2.Vennskap er den faktoren som er vår viktigste faktor både som forebygger mot psykiske problemer og mediator (redusere betydning av) hvis vi har utviklet psykiske problemer. 3.Det er en klar sammenheng mellom foreldrestøtte og vennskap. (.27) 4.Det er en klar sammenheng mellom lærerstøtte og vennskapsfaktor ( sosial integrasjon i klasser (. 44) 5.Vennskap ( minst 1 venn) og trivsel har en sterk sammenheng. Vi trives ikke bedre for det om vi har en drøss med venner, men vi trives dårlig uten venner. Trivsel samsvarer sterkt med å ha minst 1 venn, ha et godt forhold til lærer, god foreldrestøtte og opplevd mestring.

Barn og popularitet ref. Stein Erik Ulvund : Forstå barnet ditt, Dagbladet 31/3-05 Upopulære barn har en taus lidelse som de ofte ikke forteller til andre om. Å ikke ha venner er en trussel mot et barns psykiske helse. ( fra 12 årsaldren, men særlig på ungdomsskolen og særlig hvis du er jente) Ca 12% av barn mellom 8 og 12 år er upopulære og går mye alene, blir ikke invitert i bursdager/selskaper, har aldri med seg venner hjem og ingen ringer på for å spørre etter dem.

19% ofte/av og til

Flest jenter skjuler at de er ensomme ( 20%) ( gutter 10%) det er mer skyld/skambelagt for jenter å være ensomme enn for gutter.

Har du noen å være sammen med i friminuttene? Elevundersøkelsen 2013 AlltidOfteNoen gangerSjeldenAldri 75,9 generelt 72, kl 79, ,76 Vid.gående 17,74 21,28 15,30 16,89 4,75 5,54 3,64 5,13 0,96 0,74 0,77 1,35 0,65 0,18 0,87 0,86 Det er viktig å presisere at det at du har noen å være sammen med i friminutt ikke er det samme som vennskap, heller ikke om du har mange å være med i friminuttene. Vi ser at 1.61% er ikke/nesten ikke med noen i friminutt og at 6,36 % er mye/alltid alene. I en skole med ca 300 elever så utgjør dette ca 20 elever. ( en klasse) Å være alene innebærer selvsagt en risiko. Risiko øker betraktelig dersom du har psykiske problemer enten som årsak eller følge, sliter faglig på skolen og utsettes for mobbing, krenkelser og avvisning. 6,36 % går mye alene i friminutt

Hvor ofte har du følt deg ensom på skolen? Elevundersøkelsen AlltidOfteNoen gangerSjeldenaldri Alle 1,823,2814,04 38,8142, ,272,8114,64 41,2340, ,163,4613,4037,4943,49 Videre- gående 2,153,6914,0637,1642,93 Snitt 5,1% 14,04 % 80,85% Ca 20% kjenner på ensomhetsfølelse på skolen

Å søke voksne for hjelp/si fra til voksne hvis du sliter f.eks med ensomhet, mobbing eller psykisk helse Elevundersøkelsen 2013 Hjalp det å si fra til voksne ? Nasjonalt 5. trinn og 6. trinn og 7. trinn Nasjonalt 8. trinn og 9. trinn og 10. trinn I svært stor grad I stor gradI noen gradI litenIkke (35,75%) (37,53%) 8609 (18,98%) 2367 (5,22%) 1143 (2,52%) I svært stor grad I stor gradI noen gradI lite gradIkke 5665 (19,67%) 8611 (29,90%) 8629 (29,96%) 3263 (11,33%) 2634 (9,15%) 92,26% 79,53%

Bryr læreren seg om meg ? Sårbare elever : 29,3 % er helt enig i at læreren ikke bryr seg. 25% er litt enig i at læreren min ikke bryr seg Vanlige elever 8,1 % helt enig i at lærer ikke bryr seg 21,7% litt enig at lærer ikke bryr seg Skolemiljøundersøkelsen

Opplevd sosial støtte fra medelever Sårbare elever : 23 % mener er helt sikker på at de ikke ville fått støtte 16% er litt enig i at de ikke ville fått sosial støtte fra medelever Vanlige elever 16 % mener er helt sikker på at de ikke ville fått støtte 4 % er litt enig i at de ikke ville fått sosial støtte fra medelever Skolemiljøundersøkelsen

Øker statusen: Øker statusen mye+øker statusen litt Minker statusen: Minker statusen mye+minker statusen litt. Jevnaldrende – status: (2013) Ungdomsundersøkelsen Hva er viktig for å få status i ditt vennemiljø? Prososiale kriterier Antisosiale kriterier

Å få respekt fra medelever - For det første kan man få respekt gjennom eiendeler eller utseende. At man ser bra ut, har fine klær eller den aller nyeste og beste mobiltelefonen gir respekt. -For det andre kan man posisjonere seg til respekt : 1. Ved å bryte noen regler eller 2. Ved å være best i fotball, sier Anker. Men Men den siste formen for respekt, som elevene trekker frem som den egentlige respekten, er å være åpen, lyttende og snill. Å bli gitt respekt er å kunne få en ny sjanse dersom man har gjort noe galt. ref. Førsteamanuensis Trine Anker ved Menighetsfakultet.

Yngre barn og vennskap

Tidlige vennskap  Henger ofte svært sammen med lekekompetanse og lekeutvikling.  Leken er utviklende for sosial kompetanse som igjen danner grunnlag for sosial trygghet og vennskap.  Lekekompetanse preges av mye av selvkontroll ( vinne/tape)- fleksibilitet og forhandling-gå inn og ut av roller som er starten på perspektivtaking – forhandle om og forholde seg til spilleregler, frigjør glede og kreativitet.  Lekekompetanse danner grunnlag for BARN- BARN kompetanse som er en spesielle kompetanse som barn som leker med voksne eller nesten bare forholder seg til voksne går glipp av.  Barn som søker primært mot voksne eller velger aktiviteter som er individuelle, mister mye i sin utvikling av lekekompetanse.

Problemkompleks for mindre barn i vennskap og lek  Språkkompetanse  Frustrasjonstoleranse  Selvregulering ( sinne)  Problem og konfliktløsningskompetanse  Sosial kognisjon ( tenkning er egosentrisk)

Psykologisk Institutt om VENNSKAP blant yngre barn 2010 Allerede fra 2 års- alder begynner barn å søke mot enkelte andre barn og bort fra andre. Ved 4 års-alder er barn bevisste på hvem de har som venner. I denne alderen beskriver de ofte venner som : ”Den/de som de pleier å leke med”. Når barna spørres om hvorfor de velger noen spesielle å være sammen med så svarer barna : ”Fordi de er kjekke å leke sammen med”. Allerede ved 4 –års alder er barn bevisste på sosiale hierarkier : Hvem de liker/ikke liker-hvem som er kjekke/ikke kjekke å være med –hvem som er populær/ikke populære. Forskerne var forbauset over hvor bevisste små barn var på : 1.Hvem de hadde som venner og hvorfor? 2.Hvem som var populære/upopulære?

Ref. Bedre skole nr ( s ) : Vennskap og skolens forhold til vennskap mellom elevene” : Andrew Kristiansen Barn og vennskap

Ved at vi går i samme fotball-lag, bor i samme gate, går på samme avdeling i barnehagen, går i samme klasse etc. Dette er en type relasjoner som består uavhengig av om de pleies og vedlikeholdes. Trenger ikke å dyrkes for at de skal kunne bestå. Oppnås ikke automatisk Må innsats til for å oppnås. Må dyrkes og pleies for å bestå.

Påtvungne Frivillige Det er en klar sammenheng mellom disse relasjonstypene, fordi de påtvungne relasjonene ofte er den type relasjoner som etter hvert utvikler seg til frivillige vennskap.

Vennskap og barns vurdering av kvalitet

Prososial atferd (Åvære snill) definert av yngre barn : ( Borge, 2009) Prososiale kriterier ( barn) Å kunne dele Å kunne trøste Å kunne hjelpe Barn som hadde problemer med å utføre disse 3 prososiale ferdighetene og/eller vansker med å motta disse sliter med sosial status og vennskap. Hva er det barn selv vurderer som viktig for vennskap/sosial status.

Oppsummert kriterier for vennskap ref. Kvello 2006 Rangert : 1.Stole på 2.Snill og grei 3.Støttende 4.Humoristisk sans 5.Felles interesser 6.Intelligent

Faktorer som spiller en mindre rolle (rangert)  Gavmild/spandabel  Fellesskap  Oppførsel/manerer  Utseende  Likhet  Rettferdighet  Oppfinnsom  Robust  Sosial populær  Rik  Religiøs  Kjønn  Seksuell legning

Vennskap i et kompetanse- perspektiv

Vennskapsutvikling krever ” Dobbelt-perspektiv”. Absolutt tenkning Relativ tenkning Ref.Gutstein 2003 i Spes.ped 10/03 side 5 Mine tanker om hva som er standard for vennskap ( en god venn), hva som er god atferd ( script) i vennskapsbygging og hva som skal til for å bli godtatt av jevnaldrende i en gitt kontekst. Hvordan jeg virker på andre og andre virker på meg. Fleksibilitet og gjensidig tilpasning. Fange opp emosjonell informasjon fra andre. Speile seg i andre. Lese sosiale situasjoner..

Vennskap i et pragmatisk perspektiv 1.Utveksle kontakt og skape klarhet i kommunikasjon.( særlig viktig i starten av et vennskap) 2.Utveksle informasjon. 3.Etablere en felles aktivitet. ( særlig viktig for gutter) 4.Utvikle likheter og forskjeller.( mest likhet i starten, seinere i vennskapet identifiseres ulikheter) 5.Løse konflikter og motsetninger. 6.Skape gjensidighet og fortrolighet. 7.Eksponere følelser.( le sammen, gråte sammen) Svært mange av disse ferdighetene handler om språk og kommunikasjon.Språk blir viktigere jo eldre barna blir) Ref. Vedeler, Sosial mestring i barnegrupper,Universitetsforlaget2007

Vennskap og kjernekompetanse -Sosial desentrering og sosial perspektivtaking. Utdyping av intimitet der en både lærer noe av den andre og om seg selv. -Konfliktløsning og forhandling. -«Rettferdighetsorientering» står svært sentralt hos barn og må stadig reflekteres rundt og forhandles om. Ivar Frønes: De likeverdige, Gyldendal Akademisk 2006

De lærte ferdighetene handler mye om sosial kompetanse 1.Empati og evnen til innlevelse 2.Positiv selvhevdelse 3.Selvkontroll 4.Ansvarlighet 5.Samarbeid 6.Sosiale ferdigheter Det er en klar sammenheng mellom et barns sosiale kompetanse og hvordan barn/unge mestrer stress og utfordringer. Klar sammenheng mellom :  Sosial tilhørighet/vennskap og sosial kompetanse.  Tilpasning (grad av problematferd) og sosial kompetanse.  Skoleprestasjoner og sosial kompetanse De ulike kompetansene har ulik effekt. Selvkontroll slår ut på flest områder. ( tilpasning-vennskap-skoleprestasjoner)

Vennskap i et oppdragerperspektiv

Et stort, åpent nettverk bestående av både venner, naboer, arbeidskolleger og familie Er en god arena for å utvikle verdier, holdninger, sosial kompetanse og vennskap Fordi det øker sosial kontroll, gir rik stimulans og påvirkning Det er den beste ballast vi kan ha for seinere problemutvikling. ( suksess-faktor)

Autoritetsperspektivet i lys av klasseledelse Ref. Baumrind, D 1991 Kontroll Fravær av kontroll Varme Fravær av varme og omtanke Autoritær Autoritativ Ettergivende Forsømmende/ Neglisjerende/lav eller ingen kontroll Ca 15% av oppdragere har en autoritær stil Ca 20% Ca 30% % andel er hentet fra psykolog Peder Kjøs Svært viktig for barns vennskapsutvikling

Betydning av foreldrestøtte Sammenheng med barnets relasjoner/venn skap til jevnaldrende Sammenheng med elevens relasjoner til læreren Sammenheng om eleven trives på skolen

Hva er oppdragelse? Hva er viktigst i forhold til vennskap? Bekreftelser ModellereØve og trene Regulere

Bekreftelser Bekrefte,rose, fremheve kvaliteter ved Påvirker selvbilde Anerkjenne Påvirker selvfølelse Oppmuntre Påvirker selvbilde

Sammenhenger Å oppleve aksept fra sine foreldre Å oppleve støtte fra sine foreldre Å oppleve seg akseptert av jevnaldrende.13*.17* Ref. Inge Bø: Hva betyr det for ungdom å oppleve sosial støtte,HIS 2003

Hva er det særlig viktig at vi trener våre barn i : 1-4 klasse 1.Å være en god venn 2.Å kunne ta andres perspektiv 3.Å sette ord på egne tanker, følelser og opplevelser.( filtreringsferdigheter) 4.Selvkontroll/selvregulering 5.Å kunne leke 6. Språkstimulering generelt fordi språk er viktig for vennskap, skoleprestasjoner og psykisk helse

Barns vennskap og foreldrepåvirkning. (Ref. Stavanger Aftenblad 20/3-06 side 2, Foreldre påvirker vennevalg, doktoravhandling NTNU Øyvind Kvello) Foreldrenes sosiale omgang påvirker barnet. Dersom foreldre har nære og gode vennskapsbånd, så har barna lettere for å finne støttende venner. De kopierer foreldrenes sosiale mønster. Risikoforhold i foreldrerollen er usikkerhet og forsiktighet, ensidighet i kontaktforhold med andre. Klar sammenheng mellom foreldres oppdragelsesstil og barnas vennevalg. Når foreldre er både varme og grensesettende har barna lettere for å knytte vennskapsbånd.

Oppdragerstil som fremmer vennskap : Demokratisk oppdragerstil der foreldre lar barna bestemme noe selv men selv bestemmer og setter grenser. De snakker mye om mellommenneskelige forhold med barna sine. Barna ser sammenheng og mønstre slik at det er lettere å trekke ut prinsipper som de kan overføre til andre forhold. Barna opplever betingelseløs kjærlighet ( ikke knyttet til det de gjør eller presterer) De snakker om følelser med barna og forklarer sammenhenger. ( Når du gjør slik…. Så blir venninnen din lei seg fordi………)

Foreldrepraksis som hemmer vennskap : 1.For autoritær oppdragelse med fravær av varme. 2. For ettergivende foreldrepraksis med for lite kontroll og grensesetting. 3. Det er sjeldent at barn havner i negative vennemiljøer uten at de har problemer på forhånd. Som regel har barna vansker som gjør at de kommer på kant med eller blir avvist av andre jevnaldrende. Da søker de vennskap med andre som er i samme situasjon. En slik antisosial vennegjeng påvirker hverandre negativt. Venner betyr enda mer enn før fordi kjernefamilier løses opp. Dette kompenseres med nettverk og vennskap. Barn tilbringer i dag svært mye tid sammen med jevnaldrende.

Voksenrolle og vennskap 1.Hjelp til å trene på turtaking ( gjennom lek spill etc.) 2.Øve på ferdigheter som vi vet styrker barns vennskapsbånd. 3.Snakke med barn om vennskap-hva er en god venn. 4.Hjelpe barn i konfliktsituasjoner til å se hvordan mellommenneskelige konflikter kan løses. ( ref. Guro Øyestad I: voksne skaper vennskap, Kommuneforlaget 2012

5. Åpne hjemmet for andre barn-stimulere til å ta venner med hjem. 6. Bli kjent med andre foreldre, det øker muligheten for relasjonsbygging mellom barna. 7. Sikre støtte/tilrettelegge for gryende vennskap når vi ser at noen søker, trekker mot hverandre, kunne passe sammen. 8. Etablere vennegrupper ( på omgang) 9.Stimulere til å leke og bruke varierte arenaer inne og ute. 10. Jobbe systematisk og bevisst og samarbeide mot utestengelse i hjem og skole.

Ref. Stein Erik Ulvund 2005 Råd til foreldre

Vennskap i et klasseromsperspektiv

SPILLET Konfliktnivå Labilitet Stabilitet Fremmedgjøring-Avvisning-Utstøting Mobbing Sosial avvisning Ref. P.A Adler og P.Adler Labilitet 5-7% 20-25% ”Peer Power” ( 1998) University Press 10-15% 10% 50-60%