Rådgivernettverk Elev- og lærlingombud Lasse Knutsen

Ombud som skal ivareta interessene til elever og lærlinger i videregående opplæring i Nordland Lasse Knutsen Tlf Mobil E-post - Informason om rettigheter/plikter - Hjelp ved problemer - Temadag for elevråd - Råd og veiledning

Opprettet i 1997 Ombudet skal utføre sine oppgaver på et fritt og selvstendig grunnlag. Elev - og lærlingombudet - ressurs for alle aktører i skolesamfunnet, både som brobygger, kritisk samarbeidspartner og pådriver på elevenes premisser. Elev-og lærlingombudet kan bistå deg som elev til å finne svar på dine spørsmål eller problemer. Elev- og lærlingombudet har taushetsplikt. Elev - og lærlingombudet legger frem en årlig rapport til Fylkestinget. Elev- og lærlingombudet i Nordland

Prosjekter og tiltak: Klara Klok og Unghelse Nordland barne- og ungdomsråd (NOBUR) Ungdommens kulturmønstring (UKM) Kulturkort Arena for sceneproduksjon Elev- og lærlingombud Ungdommens fylkesting (UFT) Ung i Nordland

Rådgivningstjenesten Elever har rett til nødvendig rådgivning Skiller ofte mellom: Sosialpedagogisk rådgivning Utdannings- og yrkesrådgivning.

Retten til nødvendig rådgivning. Hva har eleven krav på: Kjent Tilgjengelig Nødvendig kompetanse Føre til at eleven får veiledning, oppfølging og hjelp til å ta rette valg. Kan være både individuell eller i gruppe etter ønske. Formål; utjevne sosiale forskjeller, forebygge frafall, og integrere minoriteter. Det skal være et helhetlig perspektiv på eleven, Den sosiale rådgivningen skal derfor ses i sammenheng med utdanning og yrkesrådgivning. Eleven skal få hjelp til å videreutvikle seg og utnytte sine ressurser uten hensyn til tradisjonelt kjønnsrolle mønster.

Undersøkelse EO årsmøte Utvalg: 40 Elevrådsledere, elever osv. Spørreskjema

Hva forventer du av rådgivningstjenesten på din skole – sosialpedagogisk: En hvis grad av psykologisk kursing etter utdannelse ”hobbypsykolog” – kunnskap om hvordan hindre mobbing Forbedre læringsmiljø Tett samarbeid mellom rådgiver og helsesøster Større kompetanse på menneskelige relasjoner Hjelpe eleven med problemer At rådgiver kan sette seg inn i elevens interesser Hjelp til dagligdagse problemer som jeg sliter med Bruk helsesøster Løsningsorientert - pedagoger i stillingen

Hva forventer du av rådgivningstjenesten på din skole – utdannings og yrkesrådgivning: Kunnskap om høyere utdanning og muligheter generelt Utfyllende informasjon om yrkesmuligheter Mer tid til å snakke med den enkelte elev om muligheter Lede deg i riktig retning Hvis ikke rådgiver har kunnskap selv, så kan han gi info om kilder som har det Gi råd om hvilket yrke jeg passer i. Kunnskap om hvilke fag/utdanning/yrke som passer til hvilke interesser og egenskaper Kunnskap om populære yrker God kunnskap og yrkes- og studiemuligheter

”man trenger helt klart flere rådgivere” ”ha en egen utdannelse for rådgivere som fører til bedre kunnskap” ”bevilge mer midler til rådgivningstjenesten” ”Bedre skolering, oppfølging og etterutdanning av rådgivningstjenesten”. ”UTDANNEDE RÅDGIVERE, ikke ”vanlige lærere”. Bedre utdannelse og mer tilgjengelighet. Hva kan gjøres for å bedre kvaliteten på rådgivningstjenesten i Nordland? (1)

Kurs for rådgiverne Ansette flere rådgivere på skolene – bedre kapasitet. Bedre utdanning av rådgivere, mer ressurser Etterutdanning La tidligere elever holde foredrag om sitt utdanningsprogram Kvalitetssikre rådgivere – ofte møter man en utbrent lærer Hva kan gjøres for å bedre kvaliteten på rådgivningstjenesten i Nordland? (2)

På vei mot framtida – men med ulik fart? Sluttrapport fra evaluering av skolens rådgivning Oppdragsgiver: Kunnskapsdirektoratet Gi et samlet bilde av utvikling og kvalitet i norsk skole på rådgiversiden.

Mot en ny rådgiverrolle 1.Ansvar for å koordinere aktivitet på skolen. Binde samme rådgivningsaktiviteten og bidrar til at ulike aktører fyller sin rolle. 2.Bistå elevene med å søke informasjon (komplekst landskap med stadig endring av utdanning, skole og arbeidsliv) Kunnskap om informasjonssøk og kvalitetskontroll 3.Nødvendig kunnskap om sosiale problemer – hjelpeapparatet i og utenfor skolen.

Dagens rådgiverkompetanse Mer en 6 av 10 rådgivere mener selv at de har utdanning rettet mot rådgivning. I undersøkelsen ble følgende spørsmål stilt: Settes det av nok tid og ressurser til kompetanseheving av rådgivere på din skole? 72 % av rektorene svarte nei 77 % av rådgiverne svarte nei.

Fakta om undersøkelsen En av tre rapporter som har fokus på rådgivningstjenesten. -Skolens rådgivning – på vei mot framtida -Kjønn i skolens rådgivning – et glemt tema? Utvalget: - lærere, elever, rektorer, rådgivere i videregående skole og i ungdomsskole. I tillegg er andre relevante aktører basert på skolens egenart tatt med.

Ressurser en endringsbarriere? Halvt årsverk pr 250 elever Av rådgiverne sier: 10 % synes det er tilstrekkelig med ressurser 60 % var helt uenig i at dette er nok 72 % sa seg helt enig i at ressursen bør økes Det er mye å hente på organiseringen

Konklusjon Rådgivning i skolen i Norge utvikler seg uten tvil i riktig retning. Store forskjeller mellom skolene En krevende og sammensatt oppgave -Spesielt sosialpedagogisk (helsesøster, PPT, sosiallærer osv) -Yrke og utdanning -Arbeidsliv og nasjonale behov Viktig med kompetanseheving Hele skolens oppgave – på vei mot en rådgivende skole Delt rådgivningstjeneste