Kultursensitivitet Kurs Drammen Kommune 11. mai 2016 førstelektor Berit Viken Høgskolen i Sørøst-Norge

Kultur «Med kultur forstår vi de kunnskaper, verdier og handlingsmønstre mennesker tilegner seg som medlemmer av et samfunn» (Magelssen 2008, i Viken og Magelssen 2010, s.60) «Kultur kan betraktes som det som er lært, men også som det som gjør kommunikasjon mulig.» (Eriksen, 1994, s.49)

Fra antropologiens historie

Feltarbeiderrollen

Kultur som noe statisk eller en prosess Kultur = samfunn i motsetning til mange kulturer i ett samfunn Kultur som noe folk har å «leve i to kulturer» Kultur forandrer seg hele tiden Bevisst og ubevisst kultur

En dynamisk kulturforståelse «Med en dynamisk kulturforståelse er kultur ikke noe et menneske har, men noe posisjonerte individer gjør gjeldende i det sosiale spillet overfor andre mennesker.» (Dahl, 2013) Mennesker har forskjellig utgangspunkt og ulike tradisjoner Kultur er heterogen og alltid i endring Oppfatninger og regler kan være motstridende, blandet og tvetydige Mennesker har ulike maktposisjoner Kultur er ikke noe man har, men noe man gjør Menneskers handlinger og oppførsel kan ikke forutsies nøyaktig, men man kan undersøke konkret hvilke elementer mennesker gjør gjeldene i en gitt situasjon

Etnisitet «En mangesidig egenskap som henviser til den gruppen mennesker tilhører, og eller er antatt å tilhøre på grunn av visse felles karaktertrekk, deriblant geografisk tilhørighet og slektskap, kulturtradisjoner og språk.» (Bhopal 2004 i Kumar 2010, s.35) Thomas Hylland Eriksen sier at etnisitet er kulturelt og sosialt definert, det viser ikke til objektive forskjeller, men til den sosiale kommunikasjonen av kulturelle forskjeller det vil si at forskjellene gjøres relevante i samhandling

Etnosentrisme og kulturrelativisme «Med etnosentrisme menes det å forstå og «måle» de andre ut fra våre egne premisser og vår egen virkelighetsoppfatning.» «Med kulturrelativisme menes det å forstå de andre ut fra de andres premisser, uten at vi føler oss provosert eller truet av deres virkelighetsoppfatning.» (Magelssen, 2008)

Sensitivitet «Å bruke sin sensitivitet vil si å bruke både sin affektive og sin kognitive dimensjon – både våre følelser og vår fornuft.» (Martinsen, 2000)

Kultursensitivitet «Å vise forståelse for andres verdier og unikhet – og å ivareta disse – er å utøve kultursensitivitet.» (Qureshi, 2009, s. 208) Kultursensitiv kommunikasjon stiller krav til alle involverte parter, det være seg helsearbeidere, pasienter eller pårørende. Den stiller kav om en gjensidig deltakelse i en prosess der alle parter åpner seg, føler, ser og lytter etter likhetene i forskjellene, der de vurderer, revurderer, lærer og handler.» (Magelssen, 2008, s. 18)

Kultursensitiv tilnærming Å fokusere på hva i en bestemt situasjon som er: kulturbetinget almennmenneskelig individuelt Empati og forståelse Anallytisk kompetanse handler det bare om «den andre»? Teoretisk kunnskap om forvaltningskonteksten yrkesrolle, handlinger og et sett av saksbehandlingsregler Narrativ tilnærming la den enkelte brukers historie, kompetanse og problemdefinering få mer plass og tillegges mer vekt, den profesjonelle stiller seg i en «ikke-vitende» posisjon å se en person som aktiv i samhandling å tillegge brukeren et mestringsperspektiv den profesjonelle har makt til å legge premissene for og formen på et møte (Qureshi, 2009)

Kulturelt kompetent helsearbeid «Cultural competence is a nursing term that refers to skills, knowledge and attitudes required to provide care with consideration for various cultural differences.» (Leininger, 1995 i Bearskin, 2011 ) «Helsearbeid der det utvises varhet overfor den variasjonsbredde man kan finne av menneskelige erfaringer og reaksjoner ut fra personlighet, utdannelse, sosial og økonomisk situasjon, etnisitet og kulturbakgrunn» (Hanssen, 2009 i Ingstad, 2013, s. 116) « Profesjonell kompetanse i et mangfoldig samfunn rommer både kunnskap å i gjenkjenne andres verdigrunnlag og å kjenne sitt eget.» (Quereshi, s.2016)

Transcultural Nursing - The Sunrise Model

Sykepleierens beslutninger og handlinger (Leininger & McFarland 2002) Kulturell bevaring/opprettholdelse Kulturell tilpasning/forhandlinger Kulturell endring/rekonstruksjon

Kulturell kompetanse - Camphina-Bacote Kulturell kompetanse som en prosess hvor man beveger seg gjennom stadiene: a) Kulturell bevissthet innebærer en dypere forståelse av seg selv og andre b) Kulturell kunnskap helseoppfatninger, kulturelle verdier og sykdomstilfeller c) Kulturelle ferdigheter evne til å samle data som er relevant for klientens behov d) Kulturelt møte å delta i kryss-kulturell samhandling e) Kulturelt ønske motivasjon for å delta i prosesser for å ønske å jobbe med mangfoldige befolkningsgrupper

Papadopoulos, Tilki and Taylor – modell for tilegnelse av kulturell kompetanse Kulturell bevissthet Kulturell kunnskap Kultursensitivitet Kulturell kompetanse (Papadoupolous, 2016 i Ingstad, 2013, s.117)

Utvikling av kulturell kompetanse Papdopoulos, Tilki og Tylor - modell Kulturell bevissthet at man blir bevisst sin egen kultur utforske eget norm- og verdigrunnlag Kulturell kunnskap kunnskap om andre kulturer pasientens kontekst/å se pasienten ut fra hans/hennes eget perspektiv Kultursensitivitet viktigheten av å opparbeide en mellommenneskelig relasjon vilje til å erkjenne, akseptere og respektere kulturelle forskjeller Kulturell kompetanse å klare å omsette de tre tidligere stadiene i praksis, og bruke dem i sin yrkesutøvelse

Kulturell trygghet (Irihapeti Ramsden, 2002 i Bearskin, 2011) «Kulturell trygghet» er basert på kritisk sosial teori som beskriver sykepleien som utrygg hvis klienten føler seg ydmyket, fremmedgjort eller direkte eller indirekte blir frarådet å benytte seg av nødvendig omsorg Kulturell trygghet handler ikke om kulturelle praksiser, men innebærer erkjennelsen av den sosiale, økonomiske og politiske posisjonen til spesielle grupper Sykepleierens ansvar for kulturell trygghet må inkludere å være oppmerksom på ulikheter i helsetjenester, det vil si å bedre tilgjengeligheten til helseomsorg for alle grupper Å anerkjenne at alle er kulturbærere, ved å avdekke den sosiale, politiske og historiske konteksten til alle helseomsorg og utjevne ulikheter i maktbalanser Kulturell trygghet legger vekt på oppdagelse av egne holdninger og forutinntatthet

Cultural Safety Culturally safe 3 R´s: Recognise, respect, rights Culturally unsafe 3 D´s: Diminish, demean, disempower (Wood, P. & M. Schwass, 1993)

Kulturell trygghet 3. Kulturell trygghet - slik det blir definert av brukerne 2. Kultursensitivitet - at yrkesutøvere gjennom selvrefleksjon blir mer følsomme overfor kulturelle forskjeller - dette innebærer respekt for andres oppfatninger, men ikke at man må akseptere alle handlinger 1. Kulturell bevissthet - at yrkesutøvere er oppmerksomme på kulturelle forskjeller og at disse er legitime - det vil si at folk kan tillate seg å uttrykke uenighet og likevel bli tatt på alvor av yrkesutøvere (Viken og Magelssen 2010 )

Helsetjenester til brukere som tilhører minoriteter Fra kulturell kompetanse kulturell trygghet et kontinuum eller paradigmeskifte? fra fokus på kunnskap til fokus på makt

Kultursensitivitet og refleksjon En kontinuerlig bevissthetsutvidelse rundt egen kunnskapsbasis og posisjon, ved systematisk å bruke kritisk selvrefleksjon hvem er jeg i min yrkesrolle? Åpenhet og nysgjerrighet Aktiv lytting - å skape et klima for kommunikasjon som ikke er preget av etablerte maktkonstellasjoner, men som gir deltakerne størst mulig rom og tillit til å utvikle sin måte å uttrykke seg selv på Kultursensitivitet handler om å kommunisere hensiktsmessig i en gitt situasjon med mennesker med en annen referanseramme enn en selv (Qureshi, 2009)

Litteratur Bearskin, R. L. B. (2011) A critical lens on culture in nursing practice: Nursing Ethics 18 (4) Dahl, Ø. (2013) Møter mellom mennesker. Innføring i interkulturell kommunikasjon. Oslo: Gyldendal Akademisk Eriksen, T.H. (1993) Små steder – store spørsmål. Innføring i sosialantropologi. Oslo: Universitetsforlaget Eriksen, T.H. (2010) Small Places, Large Issues: An Introduction to Social and Cultural Anthropology, 3. edition. Pluto Press. Eriksen, T.H. og Sajjad, T.A. (2015) Kulturforskjeller i praksis. Perspektiver på det flerkulturelle Norge. Oslo: ad Notam Gyldendal Ingstad, K. (2013) Sosiologi i sykepleie og helsearbeid. Gyldendal Akademisk Kumar, B. og Viken, B. (2010): Folkehelse i et migrasjonsperspektiv. Bergen: Fagbokforlaget Magelssen, Ragnhild (2008) Kultursensitivitet. Akribe Martinsen, K: (2000) Øyet og kallet. Bergen: Fagbokforlaget Qureshi, N.A. (2009) Kultursensitivitet i profesjonell yrkesutøvelse. I: Eide, K., Qureshi, N., Rugkåsa, M. og Vike, H. (red.) Over profesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Gyldendal Akademisk Wood, P. & M. Schwass (1993) Cultural Safety: A Framework for Changing Attitudes. Nursing Praxis, New Zealand. Mar;8 (1): 4-15