Homo Ludens. Versus Economic Man Eli Åm 1991 Når en forsker på lek blir leken begrenset, fordi en velger ut forskjellige sider ved leken en ønsker å.

Presentasjon om: "Homo Ludens. Versus Economic Man Eli Åm 1991 Når en forsker på lek blir leken begrenset, fordi en velger ut forskjellige sider ved leken en ønsker å."— Utskrift av presentasjonen:

1 Homo Ludens

2 Versus Economic Man

3 Eli Åm 1991 Når en forsker på lek blir leken begrenset, fordi en velger ut forskjellige sider ved leken en ønsker å belyse. For eksempel kommunikasjonen i leken. Det lekende - ”homo ludens” blir begrenset fordi en ser det gjennom et rasjonelt perspektiv.

4 Sosial fantasilek DETTE ER PÅ LIKSOM Metaperspektivet Situasjonen er åpen Barna dikter i felleskap mens de handler

5 MODELL Lekens handlinger beveger seg i et spenningsfelt mellom maktspill og selvforglemmelse. Ekstase og communitas Lek er noe mer enn et spill om rang og ressurser barna i mellom

6 Maktspill Transaksjonelle aspekt er når barna forhandler om hvem som skal få være med i leken. The economic man står for det rasjonelle handlende Makt er legitim tvang. Barns makt manifesteres gjennom hvordan og i hvilken grad barnet kan få andre til å gjøre som det vil uten å ty til knyttenevene

7 Lekens dilemma Leken kan ikke overleve uten at barna foretar prioriteringer og stenger inntrengere ute. Det oppleves frustrerende å bli utestengt. Leken er et gode/verdi som barna ønsker å ha tilgang til. Det transaksjonelle aspektet ved barns kommunikasjon i lek kan derfor betraktes som en ordnende og meningskapende faktor.

8 Lekens krav om hengivelse Lek gir en løftet stemning kompromissviljen blir større når barna hengir seg til leken. Å kjede sammen innfall fra de forskjellige deltagerne til en spennende historie.

9 Lekens opplevelsesmessige dimensjon. Buytendijk Det lekende mennesket forholder seg patisk dvs. følelsesmessig. Barn hengir seg til leken. De blir grepet, en følelsesmessig forbindelse, en blir beveget og berørt. Gnosis er erkjennelse, viten kunnskap. Det handler om å gripe, ikke emosjonelt. En erkjennelse av gjenstandene og deres objektive eksistens. Forholdet mellom patos og gnosis forandrer seg

10 Lekens dynamikk Det skjer en fram - og – tilbake bevegelse i forholdet mellom det lekende og lekens gjenstand, ting eller kamerater. Ikke bare at noen leker med noe, men at det noe leker med den lekende. Leken leker barnet.

11 Gadamer Lekens krav om hengivelse. Leken er noe mer enn de som leker sammen. Leken er der med sin egen ånd og uskrevne regler og logikk. I leken utfolder den enkelte seg selvforglemmende i en ubevisst hensyntagen til de skjulte regler og dermed til de medspillende Leken har ikke noe formål utover seg selv, men er formål i seg selv. På alvor og i spøk. Dette går ut over det transaksjonelle Eli Åm kaller det dyp lek. Leken befinner seg mellom maktspill og den dype leken.

12 Lek i et spenningsfelt MAKT Gnostisk holdning Strategisk handlingsvalg Målrettet planlegging Kontroll og kalkulasjon Selvbevisst Strategisk Konkurranse Maksimere verdier forbeholdent DYP LEK Patisk holdning Ikke målrettet Spontan Avkall på kontroll Selvforglemmende Livsdrift, opprinnelig Leken leker leken Innfall hengivelse

13 Dyp lek Når barna gir avkall på makt, desto dypere blir leken Bevegelsen i leken sprenger subjektet, når den når en viss intensitet. Konklusjonen er at leken går opp i en høyere enhet. Leken er et mål i seg selv.

14 Dyp lek Barna må hensette seg i en bestemt tilstand, en slags beredskap, der de åpner slusene til opplevelser og erfaringer som ligger gjemt i dypere bevissthetslag. Det møtet som dermed oppstår mellom det bevissste jeg og disse halvt glemte følelsesopplevelsene og erfaringene, utgjør noe av det særegne ved denne lekformens opplevelse. Dyp lek er svekkelse mellom det bevisste og det ubevisste.

15 Lek og ekstase Ekstase er når elementer fra det ubevisste trenger inn i selvbevisstheten. En finner ekstase innenfor religiøse opplevelser, kunst opplevelser, forskere, kjærlighet. Dyp lek kan likevel kjennetegnes av kommunikasjon mellom deltagerne. Leken beholder sitt sosiale aspekt.

16 Communitas og lek Følelsen av felleskap og sammenheng er sterk i leken. De lekende utgjør en enhet i leken. I den dype leken møtes mennesker som hele personer ikke som innehavere av statusposisjoner. Det skjer en frigjøring av kognitive, følelsesmessige, kreative potensialer fordi restriksjonene i de daglige normene trer i bakgrunnen. Vi må ikke bare anerkjenne barns lek, vi har også noe å lære av dem. Barna gjør hele mennesket synlig gjennom leken.