Spesialisert Rehabilitering av hjerneslag i sengepost Med hovedfokus på kognitive utfall (Sett fra et sykepleieperspektiv) Nasjonal Hjerneslagkonferanse Kristiansand 15. april 2016 Kjersti Abildgaard Sykepleier og Teamkoordinator

AFR Kongsgård

Enhet for spesialisert rehabilitering SSK Gruppe 1A, hjerneslag, har 8 sengeplasser + 1 sengeplass til kontrollopphold. Tverrfaglig team består av: Leger, sykepleiere, hjelpepleiere, psykiatrisk sykepleier, ergoterapeuter, fysioterapeuter, logopeder, sosionom, klinisk ernæringsfysiolog.

Mottak av pasient Kartlegging og vurderingsmøte Tiltak - Rehabiliteringsplan Samarbeid med pårørende og evt. kommune Utskrivelse Kontrollopphold med førerkortvurdering Rehabiliteringsoppholdet

Kognitive utfall Kognisjon: Tenke og oppfatningsevnen. Vurdering av kognitiv funksjon gjøres med standardiserte tester, observasjon, og intervju med pårørende. Tiltak ved kognitive vansker kan deles opp i forhold til vurdering, tilbakemelding, generell kognitv stimulering og kompenserende tiltak.

Psykomotorisk tempo Praktisk og mentalt arbeid tar lenger tid. En trenger lenger tid enn før på å oppfatte informasjon (latenstid), og en kan i mindre grad enn før holde på med flere ting om gangen. Nedsatt reaksjonsevne er farlig i trafikken.

Allmenn orientering Er pasienten orientert for egen situasjon, tid og sted? Tiltak: -Bli kjent. Kan være forvirret i forbindelse med overflytting mellom avdelinger. -Bruke tid på realitetsorientering. -Skjerming. -Hvordan var pasienten før hjerneslaget?

Konsentrasjon - Observasjoner -Problemer med å holde på med en aktivitet over tid. -Blir lett distrahert eller avledet. -Vansker med å forholde seg til mer enn en ting av gangen. -Blir forvirret i sammen med mange mennesker. -Det man har lest, fester seg ikke.

Konsentrasjon - Tiltak -Ryddige omgivelser -Gjøre en ting av gangen -Ta mange små pauser -Skjerming, ro, tid. -Samtaler er best på tomannshånd. -Gjøre pasienten oppmerksom på sin nedsatte konsentrasjonsevne. -Trene på å konsentrere seg over tid.

Hukommelse Deles inn i korttidshukommelse (1 minutt) og langtidshukommelse (en time eller et døgn eller mer). Vansker med oppmerksomhet/konsentrasjon kan også føre til vansker mer hukommelse. De aller fleste har dårligere kapasitet enn før til å ta inn og lagre (huske) ny informasjon.

Hukommelse - Observasjon Kan pasienten huske: Eget navn, fødselsår, familiemedlemmer, egen adresse. Dag, måned, år, hva han spiste til siste måltid, hva man har gjort i løpet av dagen, Avtaler/beskjeder. Hvordan var pasienten før hjerneslaget?

Hukommelse - Tiltak Orientere pasienten om tid og sted. Bruke kalender, ukeplan/dagsplan. Gjentakelser og påminnelser er nødvendige. Skrive ned beskjeder. Huskedagbok (prosessdagbok), 7.sans, mobiltelefon. Prinsipper fra «feilfri læring» er mer effektivt enn «prøve og feile-læring». Faste rutiner

Tidsoppfatning - Observasjon Vansker med å holde orden på dato og klokkeslett. Blir døgnvill (kan tro det er morgen etter middagsluren). Har pasienten problem med å beregne hvor god/dårlig tid han har fram til en avtale? Møter pasienten opp en time for tidlig eller for sent til avtaler? Den indre «klokken» går feil. Tiden kan føles ekstra lang eller kort.

Tidsoppfatning - Tiltak Klokker og kalendere er synlige og lett tilgjengelige. Dagsplan. Bruke hjelpemidler. F.eks alarm på mobiltelefon.

Neglekt Redusert oppmerksomhet mot egen kropp og/eller rommet på den ene siden, oftest mot venstre. Personer med visuell neglekt finner ofte ikke begynnelsen av linjene når de skal lese, eller gjenstander som er plassert til venstre i synsfeltet. Ved kroppslig neglekt er påkledning av venstre del av kroppen ofte vanskelig.

Neglekt - Observasjon Sitter pasienten med hodet vendt bort fra affisert side? Spiser pasienten bare maten på tallerkenen som ligger til høyre side for midtlinjen? Unnlater pasienten å vaske og kle på seg på den venstre kroppshalvdelen? Støter pasienten ofte på ting på venstre side?

Neglekt - Tiltak Når pasienten ligger i sengen skal venstre side være ut mot rommet. Stimulering for å rette oppmerksomheten mot den affiserte siden. Aktiviteter skal foregå på affisert side. (Stell, påkledning, måltider, guide affisert side). Gjøre pasienten oppmerksom på sitt neglekt. Undervise pårørende. Trening med scanning-teknikker (ergoterapeut).

Apraksi Apraksi er svikt i utføring av viljestyrte, målrettede handlinger som ikke kan tilskrives pareser, sensibilitetstap, koordinasjonsfortyrrelser eller tilstander i bevegelsesapparatet. Apraksi opptrer oftest ved skader i venstre hemisfære og som oftest samtidig med afasi.

Ideasjonell apraksi Manglende ide om hvordan en bestemt aktivitet skal utføres. Personen vet ikke hvordan en kjent gjenstand skal håndteres, og har mistet evnen til å bestemme riktig rekkefølge i aktiviteten.

Idemotorisk apraksi Bevegelser som personen tidligere har gjort automatisk krever store anstrengelser, utføres klossete og på en lite hensiktmessig måte.

Apraksi - Tiltak Ro, tid og tålmodighet. Omgivelsene forenkles, slik at det er færre ting å ta feil av. (for eksempel på vasken). «Feilfri læring». Bruke en «oppskrift» som henger på speilet i morgen-adl for å at pasienten skal lære, og personalet gjør likt. ( Veiledning, guiding, igangsetting av en aktivitet. Klær legges fram i riktig rekkefølge. Vurdere å spise skjermet.

Rom/retning Problemer med å sette sammen deler til en helhet, utføre handlinger i rommet og å orientere seg. Det kan være vanskelig å oppfatte forholdet mellom egen kropp og rommet omkring, kroppsdelenes innbyrdet forhold og det å forholde til høyre og venstre.

Rom/retning - Observasjoner Finner pasienten fram i avdelingen, i etasjene på sykehuset og i uteområdet? Klarer pasienten å ta på seg klærne riktig? (opp ned, vrengt, feil knapping) Problemer med å gripe glasset som står på bordet eller setter seg delvis eller helt utenfor stolen? Vansker med å avlese klokker med visere?

Rom/retning - tiltak Øve seg på å finne fram. Legge merke til spesielle kjennetegn. Merke romdøra med et farget ark. Trene påkledning. Vurdere enklere klær. Legge tøyet «riktig vei» og på samme måte. Bruke digital klokke i stedet for klokke med visere.

Evne til å planlegge og gjennomføre en handling. Struktur

Struktur - Observasjoner Gjennomfører pasienten aktiviteten på en «normal» måte? Får han med seg alle handlingsledd? Setter han i gang for mange ting om gangen? Blir oppgavene gjort ferdige? Bruker han unormalt lang tid? Holder pasienten orden på avtaler og viktige papirer?

Struktur - Tiltak ADL-trening. Hjelpe pasienten til å konsentrere seg om en aktivitet om gangen. Bruke tid. For eksempel forflytning: Husk bremsene på, fotstøtter opp, bena riktig plassert osv. Lage en plan, bruke sjekklister. Rydde i papirer – få hjelp.

Perserverasjon Stadig, uvilkårlig gjentagelse av en og samme handling eller forestilling (for eksempel et ord, en melodi eller et utsagn som man stadig gjentar) og manglende evne til å skifte fra en aktivitet til en annen når stimulus endrer seg.

Perseverasjon - Tiltak Gi pasienten mulighet for selv å komme videre. Bruke god tid. Hjelp til å komme videre i handlingen ved bruk av muntlig instruksjon, peke på ting eller guiding.

Innsikt (sykdomsinnsikt ) Anosognosi: Nedsatt sykdomsinnsikt, noe som gjør det vanskelig for den slagrammede selv å forstå og ta inn over seg hva som er vanskene etter slaget. (Hjerneslag. Hjem-hva nå? Brosjyre utgitt av LFS)

Innsikt – Observasjoner Pasienten overvurderer hva han kan. Er impulsiv og kan ikke vente. F.eks. ukritisk i forflytning eller tror han kan reise seg fra rullestolen og gå. Er unormalt likeglad. Kan være selvopptatt og glemmer å ta hensyn til andre. Tror han kan kjøre bil til tross for sviktende syn m.m.

Innsikt - Tiltak Realitetsorientering. Gi informasjon til pårørende.

Initativ - Observasjon Kan pasienten sette i gang en handling på egenhånd? Tar pasienten kontakt med personalet/medpasienter? Ringer han for å be om hjelp? Trenger pasienten stikkord og «puff» underveis i en aktivitet?

Initativ - Tiltak Gi pasienten nødvendige stikkord og «puff» underveis i en aktivitet. Timeplan/dagsplan – struktur på dagen. Samtale om pasientens mangel på initativ.

Agnosi Sviktende evne til å gjenkjenne sammensatte sensoriske stimuli som en helhet. Taktil agnosi: Normal berøringssans, men klarer likevel ikke å kjenne igjen en gjenstand han holder i hånden og føler på. Visuell agnosi: Normalt syn og kan beskrive detaljene i et bilde, men skjønner likevel ikke hva det forestiller.

Agnosi Prosopagnosi: Gjenkjenner ikke ansikter. Auditiv agnosi: Hører lyder, men klarer ikke å forstå meningsinnholdet. (Rene agnosier sees sjeldent, men agnosi er ofte tilstede som et element i rom- retningsvansker)

Nedsatt kapasitet Det vanligste og varigste utfallet etter hjerneslag. Hjernen trenger mer hvile. Økt irritabilitet og mindre toleranse for lys eller støy er følgetilstander. Balanse mellom aktivitet og hvile. Energiøkonomisering – hva skal man bruke kreftene på?

Rehabiliteringsplan Vi har hatt fokus på brukermedvirkning – det skal være pasientens mål. Hovedmål, ressurser, delmål, tiltak og evaluering. Har hatt 2 fagdager i forhold til rehabiliteringsplan. Jobber med forbedring.

Samarbeid med pårørende Samtaler når pårørende er på besøk eller pr. telefon. Samarbeidsmøte: Gi tilbakemelding til pasient og pårørende evt. representant fra kommunen, spørsmål og drøfte videre oppfølging. Pårørendekveld: Undervisning om hjernen, hjerneinfarkt/hjerneblødning, fysiske og kognitive utfall, å være pårørende, krise og sorg. Samtaler og utdeling av brosjyrer.

Samarbeid med kommune Pleie og omsorgsmeldinger og telefonkontakt. Samarbeidsmøte. Hospitering ved behov.

Før utskriving til hjemmet Nyttig med hjemmepermisjoner med pårørende tilstede. Vi avtaler på teammøtet hva pasienten skal ha fokus på/trene på i hjemmepermisjonen. Hjemmepermisjon avtaltes i samarbeid med pårørende. Evt. Hjemmetrening med ergoterapeut.

Kontrollopphold 2 døgns Kontrollopphold med førerkortvurdering.

Utetrening Frisk luft Fysiske øvelser og balansetrening Oppmerksomhetstrening Synstrening Kommunikasjon og sang Mestringsfølelse Sosialt - humor Bedre søvn

Uteområdet