KARTLEGGING AV KOGNITIVE FUNKSJONER I AKUTTFASEN VED HJERNESLAG

Presentasjon om: "KARTLEGGING AV KOGNITIVE FUNKSJONER I AKUTTFASEN VED HJERNESLAG"— Utskrift av presentasjonen:

1 KARTLEGGING AV KOGNITIVE FUNKSJONER I AKUTTFASEN VED HJERNESLAG
SPESIALERGOTERAPEUT ANNFRID HUSEVÅG 2O

2 HVA ER KOGNITIVE FUNKSJONER
Funksjon som krever bearbeiding av mottatte sansestimuli fra sansning til handling. Et hjerneslag kan føre til svikt i ett eller flere ledd i prosessen fra en person mottar et stimuli og til man reagerer med en handling. Sansning (registrerer med våre sanseorganer) Persepsjon (rette oppmerksomheten mot, identifisere og organisere sanseinntrykk) Tolkning Bearbeiding Handling

3 HVILKET KARTLEGGINGS VERKTØY BRUKES
Barthel ADL index MMSE ( Mini Mental Status Evaluering) Klokketest Trail Maiking- del A og B Kjøkkenobservasjon

4 VURDERING Nevropsykolog Ergoterapeut
Det finnes ingen enkel og rask test for kognitiv funksjonsvurdering. ADL aktiviteter. Skrivebordsoppgaver.

5 FØR KARTLEGGING Innhente opplysninger – Hvilken funksjon før innleggelse? Hva er det aktuelle nå? Vår oppgave – tilrettelegge for muligheter og aktiv deltakelse i hverdagen. Hva er viktig for deg? Slagenheten - tverrfaglighet CT svar evnt MR

6 KOGNITIVE SYMPTOMER VED SKADE I VENSTRE HEMISFÆRE
Afasi Apraksi Langsomme Lite impulsive Selvkritiske Deprimerte

7 KOGNITIVE SYMPTOMER VED SKADE I HØYRE HEMISFÆRE
Rom/retningsproblemer Neglekt Ofte redusert oppmerksomhet Redusert kritisk sans Redusert sykdomsinnsikt Impulsive og raske Kan ha manglende kontroll over gråt, latter og sinne

8 APRAKSI Apraksi er svikt i utføring av viljestyrte, målrettede handlinger som ikke kan tilskrives pareser, sensibilitetstap, koordinasjonsforstyrrelse eller tilstander i bevegelsesapparatet. Praktiske konsekvenser: Problemer med rekkefølgen Perserverasjon Vanskeligheter med å komme i gang Vansker med å bruke redskaper Manipulere gjenstander eller tilpasse grepet Vansker med å etterligne bevegelser

9 ROM-RETNINGS VANSKER Rom-retningsvansker betyr vansker med å sette sammen deler til en helhet og å utføre handlinger i rom. Praktiske konsekvenser: Avstandsbedømmelse Kjenne seg igjen i kjent omgivelser Problemer med påkledning Problemer med relasjoner mellom objekter

10 NEGLEKT Neglekt betyr redusert oppmerksomhet mot egen kropp eller rommet på den ene siden, vanligvis venstre side. Praktiske konsekvenser: Pasienter med visuell neglekt finner ofte ikke begynnelsen/slutten av linjene når de skal lese. Spiser middagsporsjonen til høyre på tallerken. Pasienter med kroppsneglekt glemmer å kle på venstre side av kroppen, kan barbere bare halve ansiktet. Fare for å skade paretisk arm, kommer inni hjulet på rullestolen, slå borti dører osv.

11 SYNSVANSKER Synfeltutfall til hø eller ve – homonym hemianopsi
Visuelt neglekt – redusert oppmerksomhet til hø / ve Dobbeltsyn (diplopi), Tåkesyn, Kikkertsyn Flere av forstyrrelsene kan oppstå samtidig, kan være forbigående eller varig. Ferdes i trafikken for en med synsproblemer kan få alvorlige konsekvenser.

12 HUKOMMELSE OG ORIENTERING
Nedsatt hukommelse Nedsatt oppmerksomhet Konsentrasjonsvansker Økt distraherbarhet Økt tretthet

13 VANSKER MED ATFERDSREGULERING
De mest utalte symptomene knyttet til atferd sees ved frontal skade Konsekvenser: Initiativløs Planleggingsproblemer Ukritisk eller udannet atferd Redusert innsikt Nedsatt toleranse for stress ”Emosjonell inkontinens”

14 TRENING OG REHABILITERING VED KOGNITIVE UTFALL
Viktig med oppmerksomhet/konsentrasjon Bruke kjente daglige aktiviteter Gi den slagramma kunnskap om kognitive endringer. Styrker og svakheter. Balanse mellom aktivitet og hvile. Graderte oppgaver/aktiviteter, gi nok utfordring for å få treningseffekt, men ikke være for vanskelig.

15 Mestring er grunnlaget for all læring
Mestring er grunnlaget for all læring. Viktig å finne pasientens motivasjon, det er grunnlaget for mestring. Møte helsepersonell som forstår hva slags problemer de har, og som kan gi adekvat råd om rehabilitering, nødvendig omsorgsnivå og hensiktsmessige kompensatoriske tiltak. Gi pårørende kunnskap om kognitive endringer. Viktig at pasient har noen som heier på seg. Tiden hjelper. Vi kan ikke si hvor bra man vil bli.

16 FORUTSIGBARHET OG STRUKTUR
Skape forutsigbarhet Planlegge for hva man skal gjøre (ukeplan) Legge inn pauser i planen Systemer som gjør det lett å finne frem Ting på faste plasser Rutiner/vaner: Samme måte å gjøre ting på hver gang Ta bort forstyrrende elementer

17 FØRERKORT Alle som har hatt TIA eller hjerneslag skal informeres muntlig kjøreforbud. Nye retningslinjer for førekortbestemmelser fra fra Helsedirektoratet. Muntlig kjøreforbud kan gis inntil 6 mnd., ved lenger tid skal Fylkeslegen varsles. Henvise til førerkortvurdering ved Kysta.

18 Jan Schwenche: Kognitive endringer og redusert hukommelse, det er ikke lett å huske at en husker dårlig. Grubling tar mye energi og krefter. Viktig at man har noen til å hei på seg. Takk for oppmerksomheten