WeDo Milo utforsker vekt og friksjon

Presentasjon om: "WeDo Milo utforsker vekt og friksjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 WeDo 2.0 - Milo utforsker vekt og friksjon
Første økt i amfiet, newtonlærer har på seg labfrakk. Presentasjon av newtonlærer og elever. Litt informasjon om newtonrommet og oppbygging av dagen. Forslag til snakkestoff: «Først må vi snakke litt om vekt, hva mener vi med det? Har dere noen gang prøvd å være vektløse? Skal vi prøve?» Alle reiser seg og hopper. «Der var vi alle et lite øyeblikk vektløse. Men vi kommer raskt tilbake til bakken, hvorfor det? Det er en kraft som drar oss ned mot bakken igjen, tyngdekraften.» Bilde av jorda kommer opp. «Når vi sier vekt og tyngde mener vi stort sett det samme (så lenge vi har føttene plantet på jorda). Det er en beskrivelse som vi bruker om den kraften som virker på oss, eller andre gjenstander, mot jorda. Kraften mellom oss og jorda bestemmes hovedsakelig av det vi består av, massen vår, og jordas tyngdekraft. Denne kraften vil være forskjellig på andre himmellegemer.» Bilde av månen kommer opp. «For eksempel så veier man omtrent 6 ganger mer på jorda enn på månen. Dvs. at dersom man har en vekt på rundt 24 kg på jorda, så vil man på månen bare veie ca 4 kg.»

2 Newton «Det var en forsker med navn Isaac Newton som fikk ideen om dette med tyngdekraft, vet dere hvem han var? Han lurte på hvorfor epler fra treet alltid falt nedover og ikke oppover. Han mente at det måtte være en tiltrekkende kraft mellom eplet og jorda som fikk det til å falle nedover.» Videre kan man gjerne fortelle litt mer om Newton, om oppvekst på gård, skolegang, flere ting han oppdaget osv. «Isaac Newton ble til slutt så berømt at han fikk en måleenhet oppkalt etter seg. Vet dere hva en måleenhet er? En måleenhet kan fortelle noe om hva tallene betyr. Eks. veier en elefant 4 gram eller 4 tonn? Enheten til Newton bruker vi når vi måler kraft, eks. den kraften man trenger for å holde oppe en pakke sukker er ca 10 newton.» Isaac Newton

3 Milo «Dette er Milo. Han er en liten robot som skal hjelpe oss når vi i dag skal være forskere, slik som Newton, og utforske vekt og friksjon. Han er en liten arbeidsrobot som kan programmeres til å bevege seg ved hjelp av en iPad.»

4 Milos kjelke «Dette er kjelken til Milo. Med den kan han trekke ting etter seg. Oppgavene dere skal gjøre i dag er å finne ut hvor sterk Milo er, altså hvor mange gram han greier å trekke på kjelken sin. Men før vi går i gang med den oppgaven må vi bygge Milo.»

5 Gå over til visning av dataprogram og hvordan man finner bygge instruksjonen. «Dere jobber sammen to og to. Bli enige om hvordan dere skal jobbe, om dere skal bygge en side eller to sider hver osv. Dere bygger roboten på bordet men setter den på gulvet når dere skal programmere (slik at den ikke faller og blir ødelagt).» Avslutt økta med å demonstrere Newton-alarmen (lyd nr 25 i sløyfe). «Når dere hører denne lyden må dere legge fra dere alt arbeid og møte opp her igjen for å få ny informasjon.»

6 Rapport Navn: Dato: Hvor mye veier Milo?
Andre økt i amfiet (alarmen signaliseres når de fleste er ferdige med byggingen). Rekvisitt: Rapportskjema. «Er alle ferdig med byggingen? Da skal vi gå i gang med selve utforskningen. Noe av det viktigeste man gjør når man forsker er at man noterer ned resultatene sine i en rapport. Da må man først notere ned hvem som har forsket og når forskningen ble gjennomført. Hva er datoen i dag og hvordan skriver man den ned? Når dere har notert navn og dato går dere i gang med første oppgave. Dere skal finne ut hvor mye Milo veier. Da er det viktig å bruke riktig enhet. Hvilken enhet bruker vi?»

7 Gram (g) Rekvisitter: vekt, fjær, lodd, 1 kg sukker eller andre ting med ulik tyngde slik at elevene kan gjette på vekta. Elevene kan komme med forslag så veier NL og gir fasiten. «Vi må bruke enheten gram, for Milo er ikke spesielt tung. Hvilken enhet bruker vi på vår egen vekt? Vi holder i ting som vi kan veie i gram hver eneste dag, lette ting og tunge ting. Eks. hvor mye tror dere denne fjæra veier? Sukkerpakken, her står det at den veier 1 kg, hvor mange gram er det?» Her kan man også dra inn begrepet masse og snakke litt om hva ulike ting består av.

8 Aktivitet 1: Vi utforsker vekt
Rekvisitter: Klosser i ulik størrelse. «Første oppgave i dag er å finne ut hvor mye Milo veier og skrive det inn i rapportskjemaet. Så skal dere finne ut hvor mye Milo greier å dra på kjelken sin.» Demonstrer klossene på kjelken og at kjelken må være i bevegelse for at resultatet skal bli riktig. «Hva må det stå på vekta før vi veier noe? Husk å ha med måleenheten når dere skriver i rapportskjemaet. Vi møtes her igjen når newtonalarmen går. Da må dere ha med rapportskjemaet.» Hver gruppe får med seg et rapportskjema før de går ut av amfiet.

9 Tilbake i amfiet etter newtonalarmen.
«Hvor mye veier Milo? Hvorfor veier han litt forskjellig? Forskjell på vektene, legoklossene? Hvor mange gram greide han å dra på kjelken sin?» Diskuterer litt hvorfor det blir forskjell i vekta til Milo og hvor mye han greier å dra, her kan man dra inn masse igjen, kanskje det er litt forskjell på masse av legoklossene? Før vi går til lunsj må alle gruppene legge rapportskjemaet på pulten sin og slå av Milo ved å holde inne den grønne knappen til det har blinket tre ganger. Samme slide står oppe når elevene kommer tilbake. Tredje økt, etter lunsj. «Nå skal vi straks begynne på de neste oppgavene på rapportskjemaet, men først skal dere få et spørsmål»

10 Spørsmål Hvilket hjul er best å bruke når Milo skal dra noe tungt?
«Hvilket hjul er best å bruke når Milo skal dra noe tungt? Hvordan kan man finne det ut? Man må prøve ut alle hjulene og notere ned resultatene. I tillegg må man bruke samme type underlag når man skal sammenligne hjulene ellers kan resultatene bli feil. Har det noe å si hvilket underlag man bruker?»

11 Friksjon Rekvisitter: De ulike hjulene i legosettet, borrelås, ullsokker, sko med gummisåler. «Dersom jeg skal trekke noe tungt, hva burde jeg ha på føttene?» Demonstrer ved å dra en tung gjenstand over gulvet med ullsokker på. «Når jeg bytter fra ullsokker til sko med gummisåler får jeg litt mer motstand mot gulvflata, mer friksjon. Friksjon (eller glidemotstand) forteller oss hvor godt grep en gjenstand har på underlaget den er på. Av og til ønsker vi mye friksjon, av og til lite. Mellom gummihjulene på en bil og asfalten ønsker vi mye friksjon (bedre veigrep). Snø og is gir dårligere friksjon, og hjulene kan begynne å spinne.»

12 Aktivitet 2: Vi utforsker friksjon
Hvor mange gram kan Milo dra på kjelken sin når han har på andre typer hjul? «I neste oppgave skal dere prøve ut andre typer hjul og se om Milo får et bedre grep og kanskje greier å dra mer på kjelken sin. Noter ned vekta av lasten med riktig enhet.»

13 Hvor mange gram kan Milo dra på kjelken sin når han står på den røde matta og på korketavla?
«Dere skal i tillegg utforske noen andre underlag som vi har tilgjengelig her på rommet. Kanskje vi kan avgjøre hvilket underlag som gir Milo de beste forutsetningene for å dra noe tungt? Vi ønsker mye friksjon mellom hjulene og underlaget, og liten friksjon mellom kjelken og underlaget.» Elevene går i gang med aktivitetene. Newtonalarmen går ca 11.50, alle elever møter i amfiet med rapportskjemaet. Vi oppsummerer resultatene i plenum og diskuterer hva som ga best friksjon. Elevene får deretter beskjed om å møte opp ved robotbordet for en liten konkurranse.