Pasientkasus Grethe og Vigdis.

Presentasjon om: "Pasientkasus Grethe og Vigdis."— Utskrift av presentasjonen:

1 Pasientkasus Grethe og Vigdis

2 3 eksempler Ikke orientert for tid og sted, ofte for dårlige til å testes med skrivebordstester, teamet må ha ekstra fokus på medisinske forhold (trykkøkning?) Kan være gående. F.eks SAB pasienter. Ofte ”1-1 pasiener”. Tydelige utfall språk/hukommelse/apraksi Lette til moderate kognitive vansker. Minimale fysiske utfall. Må utfordres på høyere nivå. Ofte nevropsykologisk testing. Kartlegging i forhold til kapasitet. Eksekutive vansker.

3 Pasientkasus Line 52 år Hjerneinfarkt høyre mediagebet Hemiplegi
Neglekt mot venstre Nedsatt oppmerksomhet Nedsatt evne til å holde fokus Vansker med tidsoppfattelse Nedsatt initiativ Eksekutive vansker Motivasjon – selvstendighet Kosthold – lite struktur på måltider Søvn – nedsatt søvnkvalitet Holde fokus: eksempel på vei til wc, skal rekke en avtale, sier da at hun må ta en telefon først. Forklare, og hjelpe med å si «for å rekke avtalen, må du gå på toalettet nå. Jeg skal hjelpe deg huske den telefonsamtalen etter trening. Søvn: vanskelig å sovne, brukte å se på TV til hun sovna. Ingen gode rutiner – dette måtte hun få hjelp til, og gjentagende forklaring på hvorfor Kosthold: hoppet over måltider, ville ha middag i 22 tida, tok dårlige valg mtp hva hun spiste – la på seg 20kg på kort tid – måtte lage konkrete avtaler om tid på måltider Eksempler på misforståelser: hun klarte ikke å ha full oversikt over hva hun trengte til måltidet, og kom stadig på nye ting underveis – kan lett oppfattes som en brysom bruker/pasient «tenk gjennom en gang til, har du alt du trenger nå, eller skal jeg hente noe før jeg drar videre» » Lagde en skriftlig avtale sammen med pasienten, som pasienten skrev under på, gjaldt hvordan hun skulle forholde seg til TV tider, måltider, og hva slags hjelp hun trengte for å komme i gang med en bestemt aktivitet, når hun skulle stå opp om morgenen og når hun skulle hvile osv. Avtalen bruke vi sammen når hun skled ut og ikke klarte å holde fokus. Da henviste vi til avtalen og det fungerte som oftest.

4 Miljøtiltak Skjerming Struktur
timeplaner (behov for dagstimeplan? Med bilder?) ryddige omgivelser – på rommet- på badet- i klesskapet Eksempel: dato må være riktig på tavle, kalender, Ha fast plass til nøkler,fjernkontroll, lommebok… Badet: rydder vekk det som ikke skal brukes i situasjonen Skjerming i forhold til ro for pasientens del, men også for å skjerme dem fra å si/gjøre upassende ting direktør-eksemplet Timeplaner: kan det å ha en timeplan være nok til å hjelpe bruker til å komme i gang med en aktivitet?

5 Observasjon – Hvor-Hvordan-Hva
Hvor som helst! Eksempler: Hvordan organiserer de seg i spisesalen? Tar en og en ting og setter på bordet? Hvordan brukes bestikket? Tørre håndkler etter morgenstell? Mange papirhåndkler i søpla? Følger instruksjon? Setter i gang på egenhånd? Evt hva må til for å sette i gang? Rastløs? Følger pasienten timeplanen? Eller sitter pasienten ”alltid klar” i resepsjonen? ”Henger i snora”? Ringer aldri? Finner pasienten rommet sitt? Hvordan forklarer pasienten at han ikke finner rommet? Emosjonell tilstand? Oppfarende? Labil? Nærtagende? Realistisk i forhold til egen prestasjon, egen framtid? . Eks på observasjon på rom. Tlf ringer, pasient tar den … glatt vei, hørt på radio, kjør forsiktig

6 Observasjoner forts. Gi oppgaver og observer; f.eks lette/moderate: hvordan ser rommet ut? Orden? Gjør en avtale Sosialt: Venter på tur? ”Overtar samtalen?” Upassende kommentarer? Trekker seg unna? Husk at både små og store observasjoner kan være viktig i forhold til kartlegging Pårørende: hvordan var personen før? Har de merket endringer? Kan de evtentuelt se etter spesifikke utfall? Hvordan gikk permisjon hjemme? Hva synes pasienten selv?

7 Pasientkasus Ikke orientert for tid og sted, ofte for dårlige til å testes med skrivebordstester, teamet må ha ekstra fokus på medisinske forhold (trykkøkning?) Kan være gående. F.eks SAB pasienter. Ofte ”1-1 pasiener”. Tiltak: gi kunnskap til bruker og pårørende Tilbød å gå gjennom journal/prosessdagbok med bruker. Hva har skjedd – hvor er du nå - hvorfor er du her- hva som skje videre FORUTSIGBARHET Felles kunnskap – felles forståelse – felles tiltak

8 Kartlegging gjennom bruk av tester
Systematisk bruk av observasjoner hele døgnet Dialog med person som er rammet og deres pårørende (hvordan opplever de situasjonen, hvordan var de før) TMT A og B, klokketest MMSE-NR, Moca, Nevropsykologiske tester som RBANS, Wais, mfl Betydingen av observasjoner!!! Husk dokumentasjon. Eks: må ”tas på” for å få satt i gang med morgenstellet Vesentlig at observasjoner gjøres av hele det tverrfaglige teamet og pårørende

9 Tester Standard kartlegging:
HAD, RBANS, Trailmaking A og B, Klokketest Awareness questionaire Utover dette: MMS NR, Brief, Kognitvt observasjonssjema, samt flere nevropsykologiske tester

10 Gi kunnskap tidlig Hva pasienten har vært gjennom
Om hjerneskaden (hjerneinfarkt, hjerneblødning, ulykke..etc) og utfallene etter denne, tilpasset den enkelte – skriftlig-muntlig- ”smådrypp underveis” Gi pårørende kunnskap; gjennom samtale og pårørendeundervisning ung jente på Sunnaas. Urolig; måtte få skrevet på hånda at hun var på Sunnaas og skulle bli frisk

11 Hukommelse – prosessdagbok
Ringperm med skilleark Situasjon (hva har skjedd) Identitet og pårørende (bilder) Dagbokdel (beskrivelse av hva som har skjedd i dag, besøk og aktiviteter – et ark for hver dag) Brukes daglig av pasient alene, eller sammen med en hjelper, gjerne på samme tidspunkt hver dag Bygg på de rutiner og vaner en er vant til fra før; Bruker tavlene aktivt. F.eks når pårørende skal komme.

12 Feilfri læring En overordnet læringsstrategi
Brukes på personer med nedsatt hukommelse og/eller nedsatt evne til nylæring, samt personer med sterk apraksi Prinsippene er som følger: Man skal forhindre feil responser – sikre mestring Man skal gi personen riktig svar/respons som en del av innlæringen Man lar ikke personen gjette, men gir korrekt svar/respons i forhold til oppgaven Repetisjoner gjøres på lik måte Viktig med gradvis innføring av variasjon og nedtrapping av hjelpebetingelser

13 Eksempler på feilfri læring
Når en kommer inn til en pasient: ”God morgen Knut. Jeg heter Anne, og er sykepleier her på Kysthospitalet. Jeg skal hjelpe deg med morgenstellet i dag. I dag er det mandag 12 oktober og klokka er blitt 8.00” I stell der pasienten har vansker med å gjennomføre aktivitet og kanskje vansker med å gjenkjenne objekter: ”I hånden din har du en klut. Klut bruker du til å vaske deg på kroppen. Slik bruker du kluten..” (viser eller guider korrekt bruk) I stedet for å spørre pasienten hvilken dag det er i dag; gi svaret og gjerne flere ganger pr dag Vesentlig at hele teamet rundt pasienten kjenner til prinsippene, og selvfølgelig pårørende. Teamet rundt pasient kan utarbeide prosedyrer for valgte oppgaver der feilfri læring skal prioriteres

14 Forutsigbarhet og struktur
Uansett kognitive utfall gjelder : Forutsigbarhet og struktur

15 Metodebok kognitiv rehabilitering
Søk opp temaer som Hukommelse Feilfri læring Oppmerksomhet Apraksi Neglekt Innsikt Regulering Informasjon om de ulike utfallene, tiltak, forskning bak Til slutt har vi en gavepakke til dere nå som det nærmer seg jul.

16 Kartlegging og praktiske tips
Lære å leve med kognitive endringer Gjennom bevisstgjøring av bevarte ressurser Gjennom å gi kunnskap om hvilke vansker man opplever etter hjerneslag Gjennom tilrettelegging av miljøet Gjennom å lære å kompensere for vanskene Gjennom ivaretakelse av pårørende (inkludert å gi kunnskap) Vi må ikke glemme: mange som har hatt et hjerneslag må finne fram til sitt ”nye jeg” , og det må de gjøre med en hjerneskade Evt MMSE NR2,

17