SOL nettverksamling Oppvekstprogrammet Namsos 27. april 2016 v/ Marieke Scherjon, PPT Levanger 1

Presentasjon av oppgave i organisasjonsutvikling og endringsarbeid høst 2015 Problemstilling i oppgaven: Hvordan kan PPT bidra videre med å institusjonalisere leseobservasjonsverktøyet SOL i Levanger-skolene og hva kan være utfordrende i institusjonaliseringsprosessen? 2

Kunnskapsutvikling i organisasjoner Det er mange synspunkter på hva som fremmer kunnskapsutvikling i organisasjoner. Gotvassli (2015) mener de ulike synspunktene utgjør to dominerende retninger: 1)den strukturelle tradisjonen hvor kunnskap og kunnskapsutvikling anses som en beholdning i enkeltindivider og organisasjoner. 2)den prosessorienterte forståelsen, hvor synet på kunnskap er basert på en sosiokulturell ramme: vi lærer av og sammen med andre. 3

Kunnskapsutvikling i organisasjoner Gotvassli (2015) presenterer også en mer finmasket inndeling der disse to hovedretningene deles inn i fire ulike perspektiv på kunnskapsutvikling i organisasjoner, henholdsvis: 1.Strukturperspektivet 2.Kunnskapsspiralen 3.Det sosiokulturelle perspektiv 4.Intuisjon og følelser. 4

Kunnskapsutvikling i organisasjoner I oppgaven ses det nærmere på teorier innenfor den prosessorienterte forståelsen av kunnskapsutvikling i organisasjoner. Teoriene det gjøres rede for er innenfor de to perspektivene Gotvassli (2015) betegner som Kunnskapsspiralen og Det sosiokulturelle perspektiv. Det gjøres rede for: 1. Definisjon av institusjonaliseringsprosess v. Hanne Jahnsen (2013) 2. Den samskapte læringsmodellen til Levin og Klev (2002), 3. Senge (1990) sin definisjon av lærende organisasjoner, 4. Kunnskapsspiralen til Nonaka og Takeuchi (1995) 5. Kriterier for vellykket utviklingsarbeid av Fullan (2001) og Timperly (2008). 5

Kunnskapsutvikling i organisasjoner Teoretikerne har ulik vektlegging på hva som fremmer og hemmer kunnskapsutvikling i organisasjoner. Alle de nevnte teoriene gir på hver sin måte viktige bidrag til bedre å kunne forstå prosessen som foregår når en organisasjon videreutvikler sin kunnskap. Oppgaven presenterer et case som omhandler innføring av leseobservasjonsverktøyet SOL i Levanger-skolene. Deretter analyseres og drøftes utfordringene i institusjonaliseringsprosessen i lys av de presenterte teoriene. 6

Endring er hardt arbeid Å endre skolekulturer og å institusjonalisere en bestemt arbeidsmåte tar tid. Fullan (2001) hevder at det tar tre til fem års hardt arbeid før arbeidsmåter og prinsipper i et utviklingsprosjekt er blitt en naturlig del av skolens praksis. En så langsiktig prosess forutsetter god forankring på alle nivåer i opplæringssystemet i en kommune og god planlegging fra starten av (Hanne Jahnsen, 2013). 7

Endring er hardt arbeid Det beste utgangspunkt for et vellykket utviklingsarbeid er at ønsket om å utvikle skolen har sitt utspring i et opplevd behov i lærerpersonalet, og at avgjørelsesprosessen har vært demokratisk (Timperly, 2008). En slik «bottom up»-strategi synes imidlertid ikke god nok i seg selv. Også lærere trenger høyt læringstrykk og høye forventninger fra sine ledere for å nå sine mål og for å drive prosessene framover. God balanse mellom «bottom up» og «top down» i oppstart er en viktig forutsetning for å lykkes i utviklingsarbeidet (Fullan, 2001). 8

Endring er hardt arbeid Læreres engasjement i utviklingsarbeidet er en viktig pådriver i alt utviklingsarbeid. Engasjementet er avhengig av at lærere opplever aktivitetene i utviklingsarbeidet som meningsfulle, at utviklingsarbeidet foreslår en vei å gå for å løse utfordringer, og at temaene som er oppe, handler om å forbedre betingelsene for læring (Timperly, 2008). 9

Case: Innføring av leseobservasjonsverktøyet SOL i Levanger-skolene Hele året 2011 var en initieringsfase for SOL i Levanger der innføring av verktøyet ble godt forberedt. I oktober 2011 konkluderte rektorene i kommunen at verktøyet SOL skulle innføres i alle Levanger-skolene. Implementeringsfasen med opplæring i bruk av verktøyet startet i mars 2012 og varte ut skoleåret 2012/2013. Institusjonaliseringsfasen med videreføring startet skoleåret 2013/2014. Dette er en fase som i grunn aldri tar slutt. 10

Analyse og drøfting Ved hjelp av den prosessorienterte og sosiokulturelle forståelsen av kunnskapsutvikling i organisasjoner, analyseres og drøftes utfordringer som kan oppstå i fasen der SOL-verktøyet skal videreføres og institusjonaliseres i skolene. Denne forståelsesrammen kan hjelpe oss til bedre å forstå hva som kan skje i en institusjonaliseringsprosess og hvorfor. Likeledes vil vi bedre kunne forstå hvordan utfordringer kan løses og hvordan man kan jobbe for at institusjonaliseringsprosessen skal bli så bra som mulig. 11

Oppsummering Jeg mener det er lagt et godt grunnlag for å lykkes med SOL-satsinga i Levanger i både initieringsfasen og implementeringsfasen. Dersom skolene og PPT skal lykkes med å institusjonalisere leseobservasjonsverktøyet SOL i Levanger-skolene, må man være bevisst på hva som kan være utfordrende i institusjonaliseringsprosessen. Disse utfordringene er det gjort rede for i teori- og analysedelen. Avslutningsvis følger en kort oppsummering av antatte suksesskriterier basert på de nevnte utfordringene. 12

Antatte suksess-kriterier 1. Leseveiledere bør fortsette med å inneha en nøkkelrolle på skolen sin opp imot resten av lærerkollegiet. Rektor må utnytte den kompetansen og rollen som leseveileder har. 2. Skolenes leseveiledere fortsetter å møtes i kommunalt nettverk med SOL- koordinator to ganger i året. Møtene brukes til faglig oppdatering, erfaringsutveksling og refleksjon over egen praksis med tanke på bruk av SOL- verktøyet. 3. Rektor bør fortsatt sette av noe fast fellestid for hele kollegiet omkring bruken av SOL-verktøyet og bestemme fast teamtid der lærerteam skal drøfte enkeltelever og klasser etter leseobservasjon og sammen finne frem til tiltak, gjerne sammen med leseveileder. Det legges til rette for kunnskapsdeling, erfaringsutveksling og refleksjon. Disse interne «SOL-møtene» på skolen bør timeplanfestes med datoer. 13

Antatte suksess-kriterier 4. Rektor bør ansvarliggjøre lærerne og vise interesse for deres arbeid ved av og til å besøke lærerteamene når de jobber med å analysere resultater etter leseobservasjon og drøfter tiltak i teamgruppene. 5. Rektor må ha høyt læringstrykk og stille forventninger til sine ansatte om å gjennomføre arbeidsoppgavene best mulig og nå oppsatte mål. 6. Rektor bør i samarbeid med leseveiledere etterspørre og evaluere en halvårlig oversikt over elevenes leseutvikling etter SOLing, altså hvordan skolens elever ligger an i forhold til forventet leseutvikling. Dette vil igjen kunne brukes til refleksjon omkring tiltak i hele kollegiet og i lærerteamene. 14

Antatte suksess-kriterier 7. Nyansatte lærere må få tilbud om kurs for nyansatte av kommunal SOL- koordinator. Etter et slikt kurs må nyansatt få intern oppfølging fra erfaren lærer eller leseveileder ved sin egen skole. 8. Tegn på motstand hos enkeltlærere bør identifiseres tidlig og rektor kan finne tiltak i samarbeid med leseveileder. Man bør bruke kunnskap som «medisin» for å kurere motstand. 9. Rektor bør sammen med leseveileder og avdelingsledere sette opp en plan for praktisk gjennomføring av SOLing på skolen: Når SOLes elevene? Hvor foregår det? Hvem utfører SOLing på hvilke elever? Hvem har ansvaret for at SOLing er gjennomført? Når er fristen for å registrere resultatene? 15

Antatte suksess-kriterier 10. SOL-koordinator må aktivt etterspørre hvordan SOL-verktøyet fungerer ute på skolene og hvordan elevresultat etter SOLing følges opp på hver enkelt skole. Muligens bør SOL-koordinator legge inn en ny besøksrunde til hver enkelt skole for å vise interesse for skolenes arbeid og få bedre innsikt i utfordringer og hva skolene lykkes med. 11. Rektor må sette klare mål og intensjoner for sin skole og hele kollegiet må ha tro på det de gjør, selv om resultatene ikke kommer med en gang. Rektor må legge vekt på å synliggjøre resultater av arbeidet og passe på å feire de små seirene underveis. 16

Planlegging av videre arbeid med implementering av SOL i egen kommune Momenter å planlegge / ta stilling til etter at selve opplæringen gjennom 12 leksjoner er ferdig: 1.Hvordan skal SOLing foregå ved din skole? 2.Hvilke lærere skal SOLe elevene? 3.Hvordan skal man komme seg videre fra resultat til tiltak? 4.Hvilken rolle og hvor mye ressurs skal leseveilederen ha? 5.Skal det dannes nettverk for leseveiledere fra ulike skoler? 6.Skal kommunen ha egen SOL-koordinator og evnt. hvilken rolle? 7.Hvordan bruke SOL i skole/elev/hjem-samarbeid? 17

Tips til når man kan SOLe elever Skolen bør ha en plan med bestemte frister to ganger i året for når alle elevenes SOL-resultater registreres i Vokal eller i SOL sitt digitale elevskjema. Man bør imidlertid SOLe elever jevnlig, ikke bare to ganger i året. Tips til organisering av SOLing: 1.Skoletimer med assistent. Lærer tar ut enkeltelever til SOLing mens resten av klassen jobber med selvstendige oppgaver. Assistent passer på arbeidsroen. 2.Skoletimer med to-lærer ressurs. 3.Lesekvartstund. Klassen har fast stillelesing min på bestemt tid av skoledagen. Lærer tar ut enkeltelever på eget rom eller på eget sted i klasserommet. 18

Tips til når man kan SOLe elever 4. Stasjonsundervisning. På en av stasjonene kan lærer SOLe noen av elevene. På de andre stasjonene kan elevene for eksempel jobbe videre med andre oppgaver fra den samme teksten (veiledet lesing) eller med andre fag og oppgaver. 5. Skoletimer der elevene jobber selvstendig med oppgaver de mestrer. Da kan lærer lettere ta ut noen elever og høre dem i lesing. 6. Sette av hel skoledag til SOL-dag på skolen der alle elevene SOLes i løpet av en dag. 19

Råd: ALLE lærere bør SOLe Hvis alle lærere ved skolen får i oppgave å SOLe elever, så vil leseopplæringa bli et kollektivt ansvar og lærerne vil få en kollektiv bevissthet. Dersom kun kontaktlærer eller norsklærer skal holde på med SOLing, så vil de andre lærerne fort glemme hva dette går ut på. De kan glemme at lesing med forståelse er viktig i alle fag og at leseforståelse er noe alle lærere skal jobbe aktivt med. 20

Alle lærere skal trene elevene på leseforståelse gjennom bruk av ulike læringsstrategier ALLE lærere må vite på hvilket lesetrinn elevene sine er. Dette er grunnleggende for å drive tilpasset opplæring. Lesing med forståelse er avgjørende i alle fag og leseforståelse er noe ALLE lærere skal jobbe aktivt med. Undervisning og trening i lærings- og lesestrategier bør legges inn i fagplaner i alle lesefag. 21

Leseforståelse og læringsstrategier Læringsstrategier er verktøy som gjør elevene i stand til å: finne relevant informasjon tolke og forstå teksten, både direkte og mellom linjene reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Nasjonale prøver måler elevene på nettopp dette. Disse ferdighetene finner man igjen i læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene og de er integrert i kompetansemålene for hvert enkelt fag. 22

Ulike strategier i ulike lesefaser Førlesingsstrategi: BISON-overblikk(Bilder, Innledning, Siste avsnitt, Overskrift, NB-ord) Hva vet jeg om temaet fra før? Hva tror jeg dette handler om? Finn formålet med lesinga: nærlese eller skumlese? Arbeid med tekst underveis: Tankekart, Prosessnotat, Kolonnenotat, Rammenotat, VØL-skjema, Begrepskart (finne over- og underbegrep), Styrkenotat, Vennediagram, Nøkkelord, Finn ord jeg ikke forstår, Finn alle adjektivene, Finn alle ordene som binder teksten sammen Etterlesingsstrategi: Sammendrag eller notater fra teksten, Spørsmål og svar (FOSS – Forholdet Spørsmål- Svar), Avsnittoverskrifter, Faktasetninger, Bruk nye ord fra teksten, Forklar nye ord, Hva har jeg lært? Gikk det slik jeg trodde?, Læresamtalen (fortelle medelev om hva du har lest) Omforme tekst: foredrag, dramatisering, diskusjon, spørrekonkurranse, power-point, utstilling, film 23

Ikke alle lærere trenger å SOLe alle punkt Man kan bli enig på trinnet om å fordele ulike punkt på ulike faglærere. Dette er særlig aktuelt for U-trinnet. Eksempel: Matematikklæreren kan ha ansvar for å finne ut om elevene mestrer deler av punkt 8.10: Kan lese tabeller, diagrammer og grafer Samfunnsfaglæreren kan ha ansvar for å finne ut om elevene mestrer deler av punkt 8.10: Kan lese kart Engelsklæreren kan ha ansvar for å finne ut om elevene mestrer deler av punkt 8.9: Kan finne fram i ordbøker Naturfag- og samfunnsfaglæreren kan ha ansvar for å finne ut om elevene mestrer punkt 8.6: Kan trekke ut det viktigste i en fagtekst og punkt 8.11: Kan målrette søkene sine på Internett 24

Man trenger ikke å SOLe alle punkt muntlig Eksempel: Punkt 5.6: Kan lese enkle tekster og svare på «akkurat-der» spørsmål og «tenk-og-let» spørsmål Punkt 6.10: Kan lese og forstå enkle skriftlige oppgaver og instruksjoner Punkt 8.4: Kan bearbeide tekster gjennom ulike typer spørsmål og svar Punkt 8.5: Kan oppsummere innholdet i fagtekster på ulike måter Disse ferdighetene kan man fint finne ut av gjennom å gi elevene skriftlige oppgaver som de skal løse på egen hånd. Lærer kan gi hele klassen samme oppgaver til samme tekst og kjøre dette som en «gruppeprøve» som rettes etterpå. 25

Man trenger ikke SOLe alle ferdigheter på en gang Begynn å SOLe på det trinnet elevene vanligvis skal være. Etter 2.klasse bør elevene ligge på trinn 4 Etter 4.klasse bør elevene ligge på trinn 6 Etter 7. klasse bør elevene ligge på trinn 7 Etter 10. klasse bør elevene ligge på trinn 8 og 9 Dersom du vet at eleven er en svak leser, begynn å SOLe på det trinnet du tror eleven er. Dersom eleven har hull og manglende ferdigheter på det trinnet du SOLer, da skal du gå tilbake til lavere trinn og sjekke ut om eleven har hull også lenger ned i pyramiden. Bestem deg for noen få punkt av gangen som du vil sjekke ut og SOLe på. Ikke nødvendig å sjekke ut alt på en gang. 26

Bruk informasjon du allerede har Ofte har lærer allerede mye kunnskap om elevene fra før og kan bruke dette til å krysse av på ferdighetspunktene i SOL-elevskjema. 1. Bruk resultat fra tester: IL-basis prøven for 1. trinn Nasjonale prøver Kartleggingsprøver fra Utdanningsdirektoratet Kartleggeren i norsk (databasert prøve) Carlsten lese- og skriveprøve Ordkjedetest 27

Bruk informasjon du allerede har 2. Bruk observasjoner fra det daglige livet i klasserommet. Hvis man har ferdighetene som skal SOLes fremme i bevisstheten, så kan man observere mange ferdigheter i det daglige. Man kan bl.a. observere elevenes læringsstrategier, om de kan bruke ordbok, om de kan finne frem på Internett, om de kan forstå og følge en skriftlig instruksjon, om de overvåker egen leseforståelse og lignende. 3. Bruk innleveringer Eks: prøvebesvarelser og stiler 28

Tolke resultat og finne tiltak SOLing er et redskap til å finne de riktige tiltakene. Dersom mange elever har samme ferdighetshull, må læreren jobbe klassevis med denne ferdigheten. Bruk klasseoversikt fra Vokal, da finner man prosentvis fordeling av elevene på de ulike ferdighetene. Så må lærerne spørre seg selv: Hvilke ferdigheter må vi arbeide mer med i vår klasse for at elevene skal fortsette en god leseutvikling? Hvem trenger individuell oppfølging og særtrening på ferdigheter? Hvordan gir vi tilbud om individuell oppfølging? Eks: lesekurs, flytressurs som brukes fleksibelt etter behov, fast styrkingsressurs på enkelte klassetrinn 29

Leseveilederens oppgaver og rolle i Levanger 1. Være leseekspert på sin skole Holde seg faglig oppdatert gjennom bl.a. SOL- kursing og deltakelse i kommunale nettverkssamlinger for leseveiledere. 2. Kurse sine kollegaer i SOL-kartlegging Det som leseveilederen lærer på SOL-kursene, skal videreformidles til hele kollegiet på sin skole slik at alle lærere vet hva SOL er og hvordan de kan SOLe sine elever – leksjonsbasert i 12 leksjoner. 30

Leseveilederens oppgaver og rolle i Levanger 3. Følge opp implementering av SOL Må foregå i nært samarbeid med rektor. 4. Være kollegaveileder på sin skole Den enkelte lærer eller et lærerteam kan komme med problemstillinger og spørsmål til leseveilederen. Aktuelt å drøfte enkeltelever og klasser. Se på elevresultater og tiltak på elev- og klassenivå. 5. Delta i nettverk for leseveiledere 2-4 ganger i året Ledes av kommunal SOL-koordinator. 31

Leseveilederens oppgaver og rolle i Levanger 6. Koordinere lesekurs og intensive støttetiltak for elever på sin skole i samarbeid med spes.ped.koordinator og rektor Ha oversikt over de barna som kan ha behov for lesekurs og intensive støttetiltak i en periode. Ha ansvar for å sette sammen lesekursgrupper. Ha kompetanse til å være med på å planlegge innholdet i lesekurs ved at man vet hva slags tiltak elevene har behov for. Dersom leseveilederen ikke selv holder lesekurs, så skal vedkommende kunne bistå de lærerne som holder lesekurs med veiledning og refleksjon. 32

Leseveilederens deltakelse i nettverk i Levanger Formålet med nettverksmøtene: 1.Faglig påfyll 2.Erfaringsutveksling 3.Få svar på spørsmål 4.Drøfte utfordringer 5.Drøfte elevresultater 6.Drøfte tiltak 33

Samarbeid med heimen Gjøre bestilling på leseleksa Tips til lesebestillinger: Kåre Kverndokken måter å lese leseleksa på Eks: finn alle ord som har flere bokstaver som tilsvarer en lyd (ng, skj, kj, hj, gj, rt, rn) Finn alle ord som slutter på –ene. Hva gjør endelsen –ene med ordene? Forklar for en voksen betydninga av tre ord i teksten Strek under ord du lurer på hva betyr og spør en voksen Den voksne skal ikke si: forstod du? Heller spørre: Hva tenker du på når du hører ordet? Kan du forklare ordet? Kan du gjenfortelle det du har lest? 34

Samarbeid med heimen Viktig å ikke fremstille SOL som en test, men som et observasjonsverktøy som skal hjelpe læreren i å vite hvor eleven er i sin leseutvikling. Læreren bør gi konkret tilbakemelding til elev og foreldre om hvilke leseferdigheter eleven trenger å øve mer på og hvilke ferdigheter det jobbes mot for å videreutvikle leseferdigheten. Lesepyramiden gir en visuell fremstilling av leseutviklinga. Den er derfor fin å bruke når man gir tilbakemelding til elev og foreldre om hvor eleven er i sin leseutvikling. 35

Samarbeid med heimen Tips: Bruk SOL-film om leselekse på et foreldremøte i løpet av 1.klasse. Ha leseutvikling og leselekse jevnlig som tema på foreldremøter og i foreldresamtaler. Ikke ta det som en selvfølge at foreldre vet hvordan de best kan gjennomføre leseleksa med barna sine. Lærer må formidle hva som forventes av foreldrene og hvorfor øving er viktig. 36