Christian Dalsgaard og Morten Flate Paulsen. Struktur Abstract/kort oppsummering Keywords/nøkkelord Innledning Problemstilling/teori/metode Forskning/resultater/diskusjon.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Logg inn med ditt brukernavn og passord. Glemt passord?
Advertisements

Høstens NFF-konferanse 16. og 17. november 2006NFF 1 Mobil og fleksibel kommunikasjon i nettbasert utdanning Astrid de Mora og Aleksander Dye.
Høgskolen i Oslo Litt om LMS. Hva er et LMS? l Et internettbasert, brukeravgrenset system for elektronisk kommunikasjon, publisering av elektroniske filer.
NKIs erfaring med Læringspartnere
LMS i en læringskontekst Svein Ove Lysne Høgskolen Stord/Haugesund
Er du ung, har langvarige helseutfordringer og har lyst til å møte andre unge i liknende situasjon? I Helt sjef! kan du møte andre unge i liknende situasjon.
TIDE Knowledge is only as good as its intelligent application Schmoker, 2006 Kunnskap er bare så god som mottakerens evne til å bearbeide den.
1 1 Kommunenes nye byggesaksbehandling – nye kontrollformer: Byggesaksarbeidet i endring Presentasjon Norges Forskningsråd 12. november 2004 Sosialpsykolog.
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne.
Medarbeiderkartlegging Driftsenhet / Avdeling Dato Foto: Rune Nilsen/News on Request.
:PULS - mandat og strategi HANNE SCHOU RØISING, LEDER FOR PULS.
Gruppeveiledning Eksamensforberedelse for studenter som deltar i prosjektet Veiledning i akademisk skriving.
Bacheloroppgave Bygge videre på det som fungerer godt – forandre på det som ikke fungerer optimalt.
PTF-kurs Eirik Sundan – Roger Øverås Foto: Bjørn Erik Olsen.
Accountability – med tilstandsrapportering som eksempel ”6- Fylkeskommunesamarbeidet” Oslo
1 Berit Kjeldstad Prorektor utdanning og læringskvalitet ”From Brick to Click University” Hvor står utdanning ? Utfordringer Muligheter.
GENG , A 08:30-11:15 B 11:30-14:15.
Om Globalskolen Nettskole Startet i 1998 med 15 elever Forsøk i fem år 2011: 1210 elever i 100 land trinn + grunnleggende norsk 22 lærere Læringsverktøyet.
Utfordringer for kommuner og fylkeskommuner i informasjonssamfunnet
FYR - fellesfag, yrkesretting, relevans
Barnehager som lærerende organisasjoner
Refleksjon over egen læring har stor effekt
Skrivekurs Innhold: Analyse av oppgavetekst Begrepsavklaring
Konkurranse grupper Januar 2017
Skrivekurs 1. avdeling Høsten 2016 v/Kristine Helen Korsnes
KDL – ny struktur og innhold
”Kultur for læring” Hvordan forebygge negative skoleholdninger?
Berit Lien seniorrådgiver
Forslag til organisering av skikkehetsarbeidet ved UiO
Oppgaveskolen 2005 Introduksjon
Nye for ansatte-sider: Status og tidsplan høsten 2015
Ingerid S. Straume, PhD Akademisk skrivesenter Universitetsbiblioteket
Å arbeide i studiegruppe:
Karin Helle og Gro Beate Vige
Prosjekt digitalt læringsmiljø
Valgfag innsats for andre
Ny vri Kany, Lene og Mona.
PROFESJONELL YRKESUTØVELSE
VELKOMMEN TIL
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
En vei videre. Universitet i Stavangers erfaringer med ordningen som åpner for at fagskolestudenter fortsetter inn i et bachelorprogram Kjell Kåre Fjelde.
SkatteFUNN Eirik Normann,
Helhetlig boligpolitisk innsats
Elever og foresatte 10.trinn
UNINETT mot 2020 Forskningsnett ligger fast som basis. Forrige strategi ledet til eCampus. eCampus henter tjenester i skyen, hvordan forholde oss til skytjenester.
Oppsummering av spørreundersøkelse:
Samtaletrekk B – Samarbeid
Den matematiske samtalen
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Fjernledelse. En presentasjon for ledere om hvordan følge opp medarbeidere på daglig basis. 23. mars 2018.
Samtaletrekk B – Samarbeid
Presentasjon av vårt nye undervisnings-materiell
Karlsrud skole.
Matematikk på ungdomstrinnet
Mattias Øhra 2002.
Tilbakemeldinger som fremmer læring B – Samarbeid
Tegn røttene til mosene og skriv her: 3 Tegn her:
Opplæringspresentasjoner
Nå er vi spente!.
Høstrapport – tall og statistikk
Digital skrivestøtte - et samarbeidsprosjekt
Oppgavestreng 4 · 256 A – Forarbeid
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Evaluering Regionrådet
Velkommen til Kick off Prosjekt P11/2019:
Modul 3 – Intensiv opplæring
Læringsmål og rubrikker i Canvas
Hvem er jeg? Marius, 36 år Utdannet lærer, og videreutdanning innenfor bedre læring for personer med ASF Jobber i Grunnskoleteamet til Ålesund kommune.
Enkel brukerveiledning
Modul 2 – Observere elevenes strategier
Utskrift av presentasjonen:

Christian Dalsgaard og Morten Flate Paulsen

Struktur Abstract/kort oppsummering Keywords/nøkkelord Innledning Problemstilling/teori/metode Forskning/resultater/diskusjon Konklusjon I struktur svært lik Soukup

Nøkkelord Nettbasert utdanning Sosiale nettverk Åpenhet, gjennomsiktighet, tilgjengelighet E-læring Samarbeidslæring Læringsfellesskap

Innhold Drøfter hva som er det pedagogiske potensialet i å bruke sosiale nettverk som støtte for nettbasert læring Forutsetning for samarbeid er at folk vet om hverandre og har tilgang til noen felles tjenester – du og ditt arbeid er synlig for dine medstudenter

Innhold Et sentralt aspekt ved kooperativ læring er at studentene skal kunne gjøre bruk av hverandre, men opprettholde individuell frihet Forfatterne henviser i artikkelen til tre interne evalueringsrapporter hos NKI

Innhold Hvilke sosiale infrastrukturer støtter læring? Begrepet nettverk er vesentlig, spesielt bruk av sosiale nettverk som hjelp i læringsprosesser uten nødvendigvis kommunikasjon i form av diskusjonsforum o.l

CSCW/CSCL Skiller mellom ”samarbeidsvillig” arbeid / ”samarbeid” Computer -supported cooperative work (CSCW) – kooperativ læring Computer-supported collaborative learning (CSCL) - samarbeidslæring

CSCW/CSCL 1. Individuell læring gir maksimal fleksibilitet, men ikke læringsfelleskap 2. Samarbeidslæring (CSCL) gir læringsfellesskap, men begrenser individuell frihet 3. Kooperativ læring (CSCW) stimulerer både individuell fleksibilitet og tilhørighet til læringsfellesskap

Individual, cooperative and collaborative learning environments

Teorien om kooperativ frihet Hver enkelt sin personlige side og profil som en så kan dele Velge å følge andres aktivitet (abbonere) og anbefale videre Ikke nødvendigvis meldinger, diskusjoner og kommunikasjon Sosiale nettverk for samhandling utvikles dermed på grunnlag av personlige sider, ikke et diskusjonsforum

Teorien om kooperativ frihet Passende grad av åpenhet/gjennomsiktighet Bedre kvalitet når: 1. Vi vet at andre har tilgang til det vi skriver 2. Vi lærer av hverandres bidrag 3. Kan få tilbakemelding

Virkemidler for å styrke tilhørighet i virtuelle læringsfellesskap Studentkataloger Elevprofiler (hva deles med hvem) Læringspartnere Kooperative oppdrag/oppgaver Kooperativ vurdering Kooperativ separasjon

Konklusjon Nettsamfunn er ikke nye LMS` er Men denne spesielle formen for samhandling har et pedagogisk potensiale som kan benyttes som et supplement til andre verktøy. Potensialet ligger i åpenheten/delingen og evnen til å skape bevissthet blant studentene