Pluralisme; Muligheter og utfordringer Praktiske og ideologiske konsekvenser Innledning til et spesialpedagogisk svar på normalitets-/avviksspørsmålet.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Møteplass for etisk refleksjon
Advertisements

Språk og sosialisering
Kompetente barn og unge - Verdier og kompetanse -
Mangfold og fellesskap
2. Lærerprofesjonens etiske plattform i et lederperspektiv
Lærerprofesjonens etiske plattform
Kunnskapsstatus Hva sier forskningen? 1.amanuensis Kjell-Arne Solli.
Etikk i pedagogisk arbeid
Kampen skole Vår visjon:
Kompetente barn og unge 4.Samling April 2008 Organisasjonslæring.
Etikk etiske- faglige, og juridiske dilemmaer Etikkveilederskurs høsten 2010 v/høgskolelektor Kristin Bie.
Morsm å lsundervisning Noen refleksjoner om dens betydning for spr å kl æ ring, fagl æ ring og verdensl æ ring - og sammenhengen med organisering av den.
Rolle og Etikk Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
Likeverd som prinsipp, utfordringer og muligheter Pedagogiske konsekvenser for likestillingsarbeid og toleransebygging i barnehager (og ellers) Forelesning.
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
CLAUDIA SCHIFFER PLAKATER
og følgende litteratur: (se litteraturlisten)
Liv M. Lassen,2008 Etikk og Holdninger Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning 1. September, 2008 Liv M. Lassen.
Informasjonsmøte om kurset «Barnehagenorsk» Høgskolen i Oslo og Akershus
Sakshaug barnehage 71 barn 4 avdelinger 9 minoritetsspråklige barn 20 ansatte.
Internasjonal engelsk Verdens mest brukte språk. Verdens mest brukte språk. Gode engelskkunnskaper åpner nye muligheter, gjør livet lettere og gir selvtillitt!
Velkommen til foreldremøte i Setskog Barnehage – div info v /Vigdis – foreldreråd, m/ valg av foreldrerepresentanter
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Trond Haukedal AS Hordaland Fylkeskommune - LO - NHO Læreplasskonferansen 2016 Bergen den 11.
Kartleggingspresset i barnehager og skoler Konsekvenser for utdanningen fremover.
Tilpasset opplæring Professor Thomas Nordahl Hafjell
Normer, sanksjoner og internalisering Normer:  forventninger til et individs atferd i en bestemt situasjon Sanksjoner:  ros eller straff som har til.
Sosiale medier Film: Social media revolution 2011Film.
Utgangspunktet Mennesker med utviklingshemning har rett til deltakelse Menigheten trenger mennesker med utviklingshemning.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE I SKJØNHAUG BARNEHAGE – 2016.
DU kan gjøre en forskjell – for egne og andres barn! Engsjement – motivasjon – begeistring.
Gruppeveiledning Eksamensforberedelse for studenter som deltar i prosjektet Veiledning i akademisk skriving.
PEDAGOGISK DOKUMENTASJON Undervisning F1B Liv Torunn Eik.
Likestilling i barnehagen Rammeplanen - mars 2006 Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk.
Foreldremøte Læringsmiljø Jan Åge Almås. Thomas Nordahls 8 punkter for at en elev skal ha et godt læringsmiljø Thomas Nordahl: skoleforsker og professor.
Læreren som sosialiseringsagent og relasjonsbygger. Kommunikasjon med barn og andre mennesker. Forelesning A1A og A1B S.100 den Bjørn Damsgaard.
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
”Veilederspråk og veilederholdninger” Kort innføring i verdigrunnlag og noen språkbevissthetskrav når man skal være veileder September 2005 Bjørn Damsgaard.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Hva er etikk Etikk er læren om moral og kan forståes som vår evne til å gi gode begrunnelser for valgene vi gjør. Dette blir spesielt viktig når vi skal.
Pluralisme; Muligheter og utfordringer Praktiske og ideologiske konsekvenser Innledning til et spesialpedagogisk svar på normalitets-/avviksspørsmålet.
Lekens egenverdi.
Hvor mange her er kommet alene. Hvor mange har avtalt å sitte med noen
Kvalitet I barnehagen Presentasjon
Hvordan jobbe med Dembra i faggruppene?
Etiske retningslinjer for Seksjon helse og sosial
Er prosessen som fører til at individer eller grupper
Oppgaveskolen 2005 Introduksjon
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Hvordan misforstå hverandre bedre - flerkulturell kommunikasjon
PROFESJONELL YRKESUTØVELSE
– verdier og prinsipper for grunnopplæringen
Samarbeid med skole, skolehelsetjenesten og foreldre
Valgfag Bjørnsletta Foreldremøte 8.trinn.
Kompetanse for mangfold Jåttå vgs
Den matematiske samtalen
Felles prosjekt for alle velferdstjenestene
Åpen dialog – demokrati og deltakelse i relasjonelle praksiser
KOMPETANSE FOR MANGFOLD
Rolle og Etikk Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning
Lytteforståelse Rammeverket
Ungdom med kort botid i Norge – NAFO – 21.10
GRUNNKURS I ETIKK Kan jeg begrunne det jeg tenker å gjøre…?
Kapittel 6 Lønn og belønning
Tverrfaglige tema.
Velkommen til foreldremøte
LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Pluralisme; Muligheter og utfordringer Praktiske og ideologiske konsekvenser Innledning til et spesialpedagogisk svar på normalitets-/avviksspørsmålet Forelesning F3C Bjørn Damsgaard

Grunnlaget for arbeidet Litt om begrepet teori og om behovet for å arbeide teoretisk / analytisk Normalitetsforståelsene: medisinsk, juridisk, etisk, statistisk og den ”normale” forståelsen av normalitet Normalitet i det egalitære og demokratiske samfunn; noen dilemmaer Norm – Verdi – Sosial aksept mm

Pluralisme som idé Pluralisme i den praktiske pedagogikk Mangfold er livets prinsipp Mangfold og trygghet, forutsigbarhet og kontroll – lokale og globale utfordringer Hva er kultur ? Trenger vi en relativitetsteori for kultur- kvaliteter ? (Verdi og norm revisited) Mangfoldet i samfunnet er et faktum, og har vært det lenger enn ”du tror” Hvordan forholder norsk spesialpedagogikk seg til det ? Strukturelt, økonomisk, faglig, sosialt og i sam- arbeidet med ”brukere” og ulike faglige instanser

Er det norske samfunn et tolerant og vidsynt samfunn ? Utdanningspolitiske perspektiv og spesialpedagogiske realiteter Kvalifiseringsarbeidet forutsetter visse felles oppdragelsesmessige og kompetanseorienterte enigheter Språk, kunnskap, styrke og utholdenhet, tilknytning til sosiale fellesskap osv. osv er makt. Hva er f.eks fremmedspråklige barns språklige situasjon ? …bevegelseshemmedes situasjon, døves situasjon osv Pedagogers holdninger og fordommer i praksis ”Vanlige” voksne og barns holdninger og fordommer i praksis Hva betyr gjensidig respekt og hvordan og hvorfor oppstår kollektive misforståelser

Noen vanlige vaner som lett kan skape vansker Tankevaner om ulike kategorier bestemt ut fra diagnostisk arbeid: psykisk utviklingshemning, døvhet, blindhet, CP, ADHD, Autisme osv, raser og etniske grupperinger Tankevaner om gutter og jenter – hos gutter og jenter og i ulike kulturer Hvem skal bestemme hvilke normer og verdier som skal ligge til grunn for arbeidet ? Konfliktvegring og maskering vs konfliktarbeid Sosial markering og sosial betydning, språklig og kulturelle tilknytninger er ikke bare makt i forhold til etnisk variasjon, men også til mange mennesker med ymse ”merkelapper” Hva er respekt, solidaritet, kritikk, krenking, stolthet, ære, og hvor mye betyr disse ordene for oss som fagfolk (profesjonelle ?)

Noen svært pedagogiske problemstillinger Trygghet i minst ett språk er en forutsetning for effektiv læring (av det meste) Ref. forholdet mellom språk og tanke Differensiering og inkludering.... skal det også innebære systematisk ulike oppdragelsesmål, kvalifikasjonsmål og krav ? (Hva heter differensieringens farlige fetter ?) Hvordan drive holdningsskapende arbeid uten å bli forkynnende misjonær ? Tryggheten i yrket og pedagogers selvbilde som kompetente yrkesutøvere, pedagogisk og faglig. Engasjementet i barnehage og skole: Tilpassning Dannelse ? Engasjementet i samfunnet ellers : Tilpassning Dannelse ?

Viktige nøkler til et samfunnsmessig fellesrom Klarer vi å lage disse nøklene ? Vil vi ? Bearbeiding av språk, læremidler, litteratur - perspektivanalyser og historiske referanser Globale fellesinteresser som fred, miljøvern, barnevern, helse, fattigdomsbekjempelse osv Motarbeiding av gjengstrukturer der individer blir ”usynlige” - observasjon og organisering i arbeidet med vold, mobbing osv Fellesskapsarbeid i forbindelse med annet, gjerne praktisk arbeid Tilpassede utfordringer til opptredener og produksjon for fellesskapet Synliggjøring gjennom handlinger som viser verdigrunnlag (hjelpsomhet, gjestfrihet, hensynsfullhet...) + kommentarer om gjeldende regler og deres begrunnelser Presentasjoner og eksempler fra ulike menneskers interesser i arbeid, hobbyer, fitidsinteresser osv – samarbeid mellom pedagoger og andre Toleranse som mobiliseringsevne og basis for å nedlegge lokale klagekor