Verdier og verdigrunnlag Guro Hansen Helskog Modum Bad - Samlivssenteret

Verdiene kommer til uttrykk i bevisste eller ubevisste holdninger, handlinger, utsagn og valg: Med andre ord i vår moralske framferd. Verdiene våre prøves i konflikter

Forholdet mellom moral og etikk er som forholdet mellom liv og lære. Moralen er livet Etikken er læren. Utfordringen for oss alle er å leve som vi lærer.

Etikk Etikk – refleksjon eller teoretisering over menneskelig samhandling Moral: Det vi faktisk gjør; hvordan vi klarer å etterleve verdier og etiske holdninger og retningslinjer

Etiske/moralfilosofiske tradisjoner Ø      Sinnelagsetikk – rett handling hvis og bare hvis gode hensikter Ø Pliktetikk/regeletikk – rett handling hvis og bare hvis innenfor regelsystem Ø      Konsekvensetikk – rett handling hvis og bare hvis beste konsekvenser

En handling kan være moralsk ladd selv om vi ikke ser det når vi utfører den. Tar konsekvensene av en handling noensinne slutt?

Carol Gilligans relasjonsetikk: Skillet mellom en etikk basert på PRINSIPPER og en etikk basert på RELASJONER Relasjonsetikken legger vekt på verdier som kommunikasjon og gjensidig forståelse. Rett handling følger av dette.

Nel Noddings`omsorgsetikk Ved å analysere den kvinnelige tenkemåten forsøkte hun å skape en alternativ etikk basert på verdier som åpenhet, følsomhet, gjensidighet og ansvarlighet Etisk omsorg må ha sin basis i naturlig omsorg. På bakgrunn av erindringen om omsorg vokser et omsorgsideal fram som kan tjene som regulativ idè for den naturlige omsorgen.

Situasjonsetikk En handling er rett hvis og bare hvis den ikke innskrenker min handlingsfrihet i neste valgsituasjon og negativt påvirker andre menneskers livssituasjon.

Å handle rett – på en måte som viser sammenheng mellom verdier, etisk begrunnelse og moralsk handling - handler ofte om intuisjon og praktisk visdom mer enn om prinsipper og instrumentell handling. Rett handling har gjerne sitt grunnlag i kunnskap som er skjult for oss, som ligger i kroppen og som er perseptuell mer enn konseptuell. Det er en type kunnskap det kan være vanskelig fixere, å sette ord på og nedfelle i dokumenter.

Det at det kan være vanskelig å få tak i verdiene, begrunne dem og gjøre dem tilgjengelige for bevisstheten for at vi dermed skal kunne styre handlingene våre, er ikke noe argument for at man ikke bør gjøre det. Tvert imot: Bare ved å bli bevisst de verdiene som styrer oss på et ubevisst plan, kan vi endre vår væremåte og dermed vår måte å møte andre på.

Øvelse: Kartlegging av motsetninger

Lars Gunnar Lingås: Etikk i pedagogisk arbeid Hans definisjon av verdier: Verdier er materielle og immaterielle gjenstander og tilstander som for en gitt person eller en gruppe er umistelig eller meget viktig å fremme eller oppnå. Eksempler på verdier i denne betydningen? Passer Lingås`definisjon på de personlige verdiene slik vi avdekket dem i øvelsen med motsetninger?

Materielle ting har verdi fordi det er viktig å få dekket primærbehov for å leve, virke, lære og oppleve på en verdig måte i samfunnet. Å samle materielle verdier i overflod har eg ingen annen funksjon enn å tilfredsstille behovet for å samle. Immaterielle verdier – fra politiske rettigheter til åndelige verdier og omgivelsenes respekt En verdi som ”frihet” må konstitueres sosialt. Det skjer gjennom at vi enes om noen premisser for hverandres muligheter og begrensninger i det mellommenneskelige og politiske rom.

En verdi er alltid en verdi for noen. Ikke alle mennesker behøver å dele de samme verdiene. Samtidig er noen verdier av allmennmenneskelig karakter.

Verdier kan kategoriseres etter deres innholdsmessige eller substansielle karakter: Teleologisk verdi (en formålstjenelig/framtidsrettet verdi). Eks. elevene skal bli selvstendige mennesker Pliktmessig el deontologisk verdi (eks rett til barnehageplass). En rettighet hos en utløser en plikt hos en annen: Kan kreve. Deontologiske verdier nedfelt i lovs form er juridiske verdier Instrumentelle verdier – sier noe om veien fram/måter å arbeide på. Foreldresamarbeid, medvirkning

Honnørordverdiene – det som står i verdidokumenter, men som ingen forholder seg til annet enn i festtalene Manifeste verdier: Det som ligger i formålsdokumenter, og som faktisk legges til grunn for arbeidet i skole- og barnehage 3) Skjulte (latente) verdier: Verdier som ikke er uttalt, som man skjuler eller ikke er seg bevisst. Eks få dagene til å gå, å omvende barna til en spesiell tro, forskjellsbehandling av gutter og jenter.

Opplæringsloven: Uttalt verdigrunnlag Rammeplan- og læreplanverk Eksempler: Det meningssøkende mennesket Toleranse Demokratisk rettsstat Nestekjærlighet Forbrødring Håp Likeverd Menneskeretter Rasjonalitet Uegennyttig og skapende innsats Rettskaffen og høvisk handling Refleksjon, kritikk og dialog Søke det som er sant og gjøre det som er rett

Det integrerte mennesket Tilsynelatende motstridende formål som må balanseres: Kulturelt fellesgods/omtanke for andre – evnen til å stikke ut egen kurs Gi fortrolighet med kristne og humanistiske arv – kjennskap til og respekt for andre religioner/trossyn Bryte med selvopptatthet og tro på den sterkestes rett – styrke til å stå alene, gå på tvers og ikke legge seg flat Å utvikle selvstendige og uavhengige personligheter – og evne til å virke og arbeide i lag Å fremelske den enkeltes særpreg – å formidle felles kunnskaper og ferdigheter Å inngi respekt for kjennsgjerninger og saklig argumentasjon -¨å oppøve kritisk sans Å gi respekt for andres innsats og ydmykhet for andres bragder – og nok tro på seg selv til å våge å mislykkes

Bidra til allsidig utvikling av evner og egenart Karakterdannelse Kunnskap er makt, krever bevissthet om ansvar Sluttmål: Anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode – å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling Ideelle verdier med bred tilslutning fra skole, foreldre og samfunn Ukontroversielle ideer, med unntak av tilknytningen til kristendommen

Den kristne formålsparagrafen og utlegningen av den er omstridt, selv når tolkningene søker å skape et omforent og harmonisk bilde av hva dette betyr i praksis. Problematisk å forene kristendommens historisk sett teokratiske tradisjoner med demokrati Problematisk å skape idylliske bilder av de enorme konfliktene mellom religion og vitenskap og mellom kristendom og humanisme Kunstig og ukorrekt bilde, mener Lingås Det er når verdier kolliderer at vi har bruk for etisk refleksjon

Læreplanen En ideologisk side – idealene som lå til grunn for å lage den En formell side – handler om forståelsen til dem som har vedtatt den En oppfattelsesmessig side – handler om oppfatningen av læreplanen blant politikere, ledelse, lærere, elever og foreldre En iverksettingsmessig side – handler om hva skolen faktisk gjør En erfaringsmessig side – handler om hvordan læreplanen blir erfart og opplevd av elevene Goodlad

Formålsparagrafen - barnehagens offisielle verdigrunnlag Utviklings- og aktivitetsmuligheter Oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier Private barnehager kan bestemme mer selv Menighetsbarnehager kan praktisere etter særlige livssynsformål Fellesverdier Etisk oppdragelse i samarbeid med foreldrene Respekt for liv, likeverdighet, toleranse og respekt for mennesker med funskjonshemminger, likestilling mellom de to kjønn, nestekjærlighet og solidaritet, rettferdighet, sannhet og ærlighet, fred og forståelse, forvalteransvar overfor naturen og kulturen og ansvar for andre

Menneskesyn Det ukrenkelige menneskeverdet – ikke knyttet til prestasjoner, fortjeneste eller ytre fortrinn. Alle har egenverd Egenverdet gir alle likeverd Hver gang det skjer en en krenking av det iboende og unike verdet til den enkelte, er det med på å undergrave denne verdien. Krenkelsen skjer når vi på finurlig vis dehumaniserer den andre gjennom demonisering, rangering eller tingliggjøring. Utfordring for pedagoger: Å unngå avhumanisering av barn i en hverdag med krav til prestasjoner, resultater og elitedyrking i kombinasjon med konformitet

Læringssyn Forming vs fri vekst Innprenting av den rette lære vs subjektgjøring Verdi innenfor det siste: Innebærer at pedagogen definerer barnet som et aktivt handlende og søkende subjekt Allsidighet Ansvar for egen læring Samspill

Skolen og barnehagen i samfunnet Pedagogisk arbeid – samspill med andre som har ansvar for barn og unge Foreldre, myndighetspersoner Brukerperspektiv/brukermedvirkning – skalkeskjul for manipulering? Krever gjensidig respekt – en respekt som kan undergraves av populistisk profesjonskritikk og av profesjonenes nedvurdering av foreldres erfaringsbaserte kunnskap Tillit til og respekt for andre yrkesgrupper Ansvar for egne handlinger – kan ikke bare følge instrukser

Verdier i samarbeidet med barnevernet Kontinuitet og stabilitet – barn kan miste fotfestet når de flyttes fra hjemmet sitt til fosterhjem el institusjon. Mangel på kontinuitet og stabilitet kan føre til adferdsforstyrrelser og psykiske problemer.

Yrkesetikk

Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten at han holder noe av dets liv i sin hånd. Det kan være lite, en forbigående stemning, noe opplagt. Men det kan også være mye, slik at det rett og slett er opp til den enkelte om den andres liv lykkes eller ikke. Knud. E. Løgstrup: Den etiske fordring.