HVA ER DRAMA? Forelesning i drama F2C 29.08.08 Hege Hansson

Lek Drama (dramapedagogikk) Teater

….er den direkte opplevelse mennesker deler med hverandre når man later som om man er en annen og oppfører seg som en annen enn man i virkeligheten er, og forestiller seg at man befinner seg et annet sted på et annet tidspunkt….. (Jonathan Neelands 2000:8)

spill tenkte figurer og/eller I drama arbeider vi med spill og strukturering av spill, som innebærer en aktiv identifisering med tenkte figurer og/eller situasjoner. Det er en estetisk erkjennelsesform hvor følelser og intellekt er refleksjonsmidler, kropp og stemme uttrykksmidler.

Kunstfaget drama (dramapedagogikk) Dramapedagogikk er en felles undersøkelsesprosess der deltakerene bruker/tar del i en improvisert fiksjon, som oppstår, når to eller flere deltakere – i et felles rom - fremstiller ”som om” handlinger, idet de bruker kropp og stemme Szatkowski ”Når kunst kan brukes” i Dramapedagogik i et nordisk perspektiv (1985)

Spill Fiksjon Agering Den estetiske fordobling

Dramatisk lek Frivillighet Improvisasjon ut fra et leketema Fiksjonsramme fiksjonalitet/metafiksjonalitet Fiksjonsbrudd – med regi Etterligning/gjenskaping/nyskaping underveis Fortelling Bruk av symboler, projisering, virkemidler Intertekstualitet

Barns dramatiske lek Barns dramatiske lek er en del av barns naturlige lekeatferd Barn får et inntrykk (fra seg selv og omverdenen) De lager et uttrykk/uttrykker seg – i dramatisk form i leken De får en opplevelse av eget uttrykk (uttrykksopplevelse) – et nytt intrykk i og av egen skapende handling

Teater For et publikum Klar fiksjonskontrakt Handling ut fra et manuskript eller improvisert fram Tolkning av undertekst/situasjon Karakter – type – spillestil Teaterform Ulike uttrykksformer Gjennomarbeidet som kunstnerisk uttrykk mht rolle/karakter, virkemidler, dramaturgi

Likheter mellom teater, drama og barns dramatiske lek Vi fremstiller situasjoner som opptar oss eller dikter opp situasjoner ut fra hva vi har behov for å granske/uttrykke Vi bruker vår dramatiske forestillingsevne til å leve oss inn i og agere andres roller, eller nye situasjoner Vi gjør bruk av ”konstruksjonslek” for å forvandle her-og-nå-rom til tenkt sted

Forts. likheter Vi bruker materialer og rekvisitter til å representere virkelige gjenstander - symbolbehandling Vi trer ut av her-og-nå-tid og inn i fortid, fremtid og all-tid

Forts. likheter Fiksjonsskapende prosesser Formskapende prosesser

Det kunstfaglige i lek, drama og teater Regi-teknisk: Grunnelementer i den dramatiske fiksjonen Dramatiske virkemidler Dramaturgiske valg Materielt-teknisk: Scenografi, kostymer, rekvisitter, lyd, lys, sminke, masker, dukker, figurer…..

Det magiske rom ”Teater (,drama) og dramatisk lek opphever dagligdags tid og rom og aktørene handler hinsides den aktuelle virkelighetens begrensninger. Alt er mulig i det jeg vil kalle det magiske rom” (Guss 1997:21 – 22)

Ulikt Barn leker i sirkel inn mot hverandre (Peter Slade: ”acting in the round”) Voksne spiller for publikum Drama er planlagt og styrt av voksne, og har klare mål

Overgangsobjekter og symbolisering D.W.Winnicot: tolkning av og teori om barns bruk av for eksempel sutteklut i spebarnsalder (Winnicot 1971): Sutteklut minner barnet om mors bryst og brukes av barnet for å holde fast minnet om at mors bryst finnes (=mat er tilgjengelig), og som link til erfaringer som trøst, nærhet, omsorg Barnet fastholder et inntrykk og tar i bruk det symbolske objektet (suttekluten) som erstatning

Forts. overgangsobjekter og symbolisering Dette er starten på barnets evne til symbolhandling Barnet utvikler sin evne til symbolhandling når: En kloss fungerer som bil Et stoffstykke som kjole Et teppe fungerer som sted En lyd som en hendelse Ord og setninger fungerer som hopp i tid og handling, markering av hva leken handler om…

Forts. overgangsobjekter Erstatningsobjekter kan fungere som en åpning til et kulturelt rom som består av Symbolske handlinger i lek Symbolske handlinger i samfunnet (religiøse ritualer, kunstneriske uttrykk)

Det er nettopp symboliseringen som gjør kunst/kunstuttrykk til kunst

FIKSJON …..å late som om…..

Fiksjon Fiksjonsområder: Som om personer Som om gjenstander Som om miljø/sted

Fiksjon forts. - Si ja til/tro på/akseptere fiksjonen - Fiksjonssignaler, -regler - Fiksjonskontrakt - Fiksjonsbrudd (utenfor og innenfor fiksjonen) - Fiksjonskompetanse

Konstruksjon av fiksjoner ”Det å konstruere fiksjoner gjennom fortellinger er fortsatt teatrets viktigste måte å ”være” på, men vi ser i dag at fiksjonen gjør seg gjeldende også på andre måter i samtidsteatret, som inspirasjon fra for eksempel spill og lek” (Gladsø m.fl. 2005: 182 – 183)

Fiksjonalisering ”Sett fra publikums side er fiksjonalisering å arbeide med det materialet som blir tilbudt oss i teatret. Publikum har sin fiksjonsskapende prosess. Fiksjonalisering skjer gjennom den som gir form til fantasien, men fullføres av den som ”mottar” fiksjonen” (Gladsø m.fl. 2005: 183)

Improvisasjon Er en grunnleggende metode og arbeidsmåte i drama (og i lek, og kan være det i teater) og en uttrykksform

Sentrale elementer for improvisasjon Akseptere – si ja Blokkere – si nei Gi tilbud På sparket, ikke tenke Bruke den første idèen Status

Grunnelementer i den dramatiske fiksjonen Fabel Figur Tid Rom

Dramatiske virkemidler Spenning Kontrast Ritualer Symboler Rytme Lyd Lys Kostymer Rekvisitter

Dramaturgiske valg Fokus Tolkning Vendepunkt Stil og fortellerform

Spillkompetanse Stemmebruk og språk Kroppslig/fysisk uttrykksform Forståelse av at ”dette er lek” Kollektiv bevissthet Akseptering/forhandling Status Fantasi og spontanitet Konsentrasjon og innlevelse

Hvorfor drama? Fra inntrykk til uttrykk…….fra indre bilder og forestillinger, til et språklig, kommunisèrbart uttrykk Vi har noe vi vil gi uttrykk for, noe vi vil oppdage, undersøke, utforske og noe vi vil bearbeide Beskyttelse i fiksjonen

I vekselspillet mellom opplevelser i spillet (fiskjonen) og erfaringer og opplevelser utenfor spillet (hverdagen), er det at ny innsikt kan oppstå – ny erkjennelse

Estetisk fordobling

Den dramapedagogiske syklus

Æstetik! Læren om værdien av det unyttige, værdien af det som gjør os mennesker til noget andet og mer end en transithavn for vore fødemidler (Niels Kjær)

”….. Og når vi lykkes, opplever vi en forunderlig synergieffekt; 1+1 er mer enn 2! Den innsikten og forståelsen som syntesen mellom form og innhold tilfører, er større enn det enkeltdelene representerer. Vi står i et kunstfag.” (Kari M. Heggstad, 7 veier til drama)