1 Postdoktor, dr.scient Eva Simonsen Spesialpedagogikk som profesjon

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva skal jeg snakke om •Bakgrunn NAKU •Hovedoppgaver •Prosjekter •Kommende prosjekter •NAKU trenger referansegruppe.
Advertisements

v/Trine Aakermann faglig leder Dysleksi Norge
Statped i omstilling Jan Erik:
5 åringen og sammenhengen barnehage – skole
Barnevernkonferansen 2013 Union Hotell Geiranger 18
Hvordan vi forbereder vi studentene med tanke på
Henvisning til PP-tjenesten
Fra prøving og feiling til
Tema 7 FAG- OG SVENNEPRØVER
Pedagogisk analyse.
Spesialpedagogisk rådgivnings og innovasjonsarbeid Jorun Buli Holmberg januar 2005 Spesialpedagogisk arbeid i praksisfeltet både på system og individnivå.
Tilpassa opplæring Utdanningsavdelingen v/Anne Marie Strømhaug
Spesialpedagogisk arbeid i et system og individrettet perspektiv aman
GÁIVUONA SUOHKAN – KÅFJORD KOMMUNE
NES VIDEREGÅENDE SKOLE
Med fra start! Skolestart på Eidsvoll videregående skole høsten 2013 EIDSVOLL VIDEREGÅENDE SKOLE.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
PISA Litt om resultatene bak overskriftene - og noen fortolkninger Halden 14. februar 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo.
Mangfold og Likeverd Barn og kommunikasjon
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring i barnehage – Jorun Buli Holmberg 21. september.
Kroppsøvingsdidaktikk
System og individperspektiv i spesialpedagogisk arbeid
Tilpasset og inkluderende opplæring Jorun Buli Holmberg
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Inkludering og læring 1.aman Jorun Buli Holmberg 29.august 2005 Inkludering.
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Informasjon om undervisningsopplegg om «språk og læring»
Tilpasset opplæring AU 1
Praksislærermøte GLSM-praksis
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
1 Forskning møter praksis i skolen Praksisrettet FoU i Rogaland Tema: Forskning i grunnopplæringen Dialogseminar 4. desember 2009.
Sted/Dato endres i topp-/bunntekstPresentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst PROSJEKTET: ”BARN I RUSFAMILIER”
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Malverk intern produktopplæring
Organisering og arbeidet i kommunene
Professor Thomas Nordahl Lillehammer
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
Ulikheter og variasjoner
LP og evidens i undervisningen
1-10 skole med 135 norske elever og ca 40 fremmedspråkselever.
Skoleprogrammet VIP, Sykehuset Asker og Bærum
Hva er pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)?
KPPT K Kommunal P Pedagogisk P Psykologisk T Tjeneste
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
Systemrettet arbeid aman. Jorun Buli-Holmberg
Kvalitative og kvantitative metoder
…og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
En introduksjon. Et program for barn og unge for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Forebygging av problematferd i barnehage og skole. Skaper.
Kompetente barn og unge 4.Samling April 2008 Organisasjonslæring.
Karine Haven og Ragnhild Dale Ringen, Fysioterapeuter Mandal Kommune
Fylkesstrategi for lesing. Familien Politisk nivå og kommuneadministrasjon Skole Lærer Rektor Skolesjef Barnehage Førskolelærer Styrer Helsetjenesten.
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring Jorun Buli Holmberg TILPASSET OG INKLUDERENDE.
Studentevaluering av undervisning Gunnar Handal Seminar om kvalitetsvurdering UiO,
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Prosjekt STIEN Lavterskeltilbud, kartlegging og tilrettelegging for minoritetsspråklige.
REalfagskommune!.
Utvikling av lærerstudentenes FoU-kompetanse
Jeg vet Voldsforebyggende opplæring
1 Prosjektets tittel Mulige problemstillinger Ansvarlig fagperson
Jeg vet Voldsforebyggende opplæring
Voldsforebyggende opplæring
Utskrift av presentasjonen:

MULIGE TEMAER / PROBLEMSTILLINGER TIL MASTEROPPGAVE Prosjektpresentasjon Mandag 18. april 2005

1 Postdoktor, dr.scient Eva Simonsen Spesialpedagogikk som profesjon Prosjektets tittel Mulige problemstillinger Ansvarlig fagperson Mulige metoder Spesialpedagogikk som profesjon 1. Dokumentanalyser. Intervjuer. 2. Intervjuer. Observasjoner. 1) På hvilke måter avspeiles den spesialpedagogiske profesjonskvalifiseringen i vitenskapelig virksomhet og i studieplaner ved Institutt for spesialpedagogikk? 2) Hvilke læringsløp gjennomfører kandidatene etter fullførte studier ved Institutt for spesialpedagogikk? Postdoktor, dr.scient Eva Simonsen 1

2 Førsteamanuensis, dr.scient. Sven Nilsen Prosjektets tittel Mulige problemstillinger Ansvarlig fagperson Mulige metoder Spesialpedagogisk læreplanarbeid i grunnskolen. Kvalitativ tilnærming. Intervju med henholdsvis skoleledere, lærere, elever eller PPT-ansatte. Innholdsanalyse av spesialpedagogiske læreplaner/Individuelle opplæringsplaner. Ledelsens perspektiver på og erfaringer med spesialpedagogisk læreplanarbeid/individuelle opplæringsplaner Lærernes perspektiver og erfaringer Elevenes opplevelse av/erfaring med opplæringen Forholdet mellom planlegging, gjennomføring og vurdering av spesialundervisning i norsk eller matematikk Forholdet mellom spesialpedagogisk læreplan for enkeltelever (IOP) og planlegging av opplæringen for klassen/elevgruppen (klassens plan) Førsteamanuensis, dr.scient. Sven Nilsen 2

Prosjektets tittel Mulige problemstillinger Ansvarlig fagperson Mulige metoder Prosjekt Skolelivskvalitet (PS-prosjektet): Skolelivskvalitet og mestring hos elever som møter funksjonshemmende barrierer i skolelivet. Begrepet ”skolelivskvalitet” – utvikling og anvendelse, basert på empiriske studier av elevers skolelivserfaringer og framtidsperspektiver, elevers arbeids-, lærings- og sosiale vilkår i skolen 1.am. Reidun Tangen 3

4 Reidar Säfvenbom – Norges Idretteshøgskole Prosjektets tittel Mulige problemstillinger Ansvarlig fagperson Mulige metoder Idrett Fysisk aktivitet og helse Reidar Säfvenbom – Norges Idretteshøgskole 4 Studier knyttet til fysisk aktivitet, leik, friluftsliv og idrett med et spesialpedagogisk perspektiv Det er behov for studier basert på spesialpedagogisk teori innefor kroppsøving

5 Kirsti Tveitereid – Lillegården kompetansesenter. Prosjektets tittel Mulige problemstillinger Ansvarlig fagperson Mulige metoder Diverse tema innen temaet forskningsbasert utviklingsarbeid. For problemstillinger, se eget oppsett. (Presentert v/ Kirsti Tveitereid og Ivar Bø) Kirsti Tveitereid – Lillegården kompetansesenter. 5

6 Forsker, dr. scient. Inger-Lise Sæther Velo-cardio-facialt syndrom Prosjektets tittel Mulige problemstillinger Ansvarlig fagperson Mulige metoder Velo-cardio-facialt syndrom Case-studier med ulike innfallsvinkler (observasjoner, intervjuer med mer.) Barnets første leveår (0-3år): Å få kunnskap om barnets første leveår vedrørende: Spiseferdigheter, Samspill og babling, joint attention, sosiale ferdigheter, motoriske ferdigheter, hørselsvansker. 4-6 år : Språk – atferd Forsker, dr. scient. Inger-Lise Sæther 6

Prosjektets tittel Mulige problemstillinger Ansvarlig fagperson Mulige metoder Barnehagen som tidlig intervensjon for småbarn i risikofamilier. Kopling av forskning og utvikling. Fokus på barn som vekker bekymring i barnehagen. Er bekymringen reell? Hva vil i så fall være gode arbeidsmetoder for barnehagen? Vil det være grunnlag for å trekke inn hjelp fra andre instanser? 1. am. Anne Sagbakken 7

8 1. Amanuensene Liv M. Lassen og Jorun B. Holmberg Prosjektets tittel Mulige problemstillinger Ansvarlig fagperson Mulige metoder Forebygging av problematferd, sikring av Inkludering gjennom "empowering" av ansatte i Sagene Barne- og ungdomsavdelingen. Vi ønsker studenter som kan analysere innovasjonene ift resiliens, empowerment og/eller et løsningsfokusert perspektiv. Det finnes i dag 27 innovative oppgaver som de ansatte i Sagene BOU har gjennomført med bakgrunn i å sikre barns mestring og inkludering. Disse tar utgangspunkt i barnehager, barnevern, ungdomstiltak, SFO eller helsestasjon. De er på individ og systemnivå. 1. Amanuensene Liv M. Lassen og Jorun B. Holmberg 8

9 1. Amanuensene Liv M. Lassen og Jorun B. Holmberg Prosjektets tittel Mulige problemstillinger Ansvarlig fagperson Mulige metoder Kartlegging og anvendelse av læringsstiler til barn og ungdom med sosiale og emosjonelle vansker. Vi har 200 besvarelser (av 6.-8. klassinger) som vi ønsker at 4-6 studenter analyserer og går videre i forhold til. Formålet med prosjektet er å utvikle oppdatert kunnskap om hvordan kartlegge individuelle måter å lære på for dernest best mulig å kunne tilrettelegge opplæringen og mestring (Antonovsky, Bandura). 1. Amanuensene Liv M. Lassen og Jorun B. Holmberg 9

10 Nanna Due, Høgskolen i Oslo Prosjektets tittel Mulige problemstillinger Ansvarlig fagperson Mulige metoder Livet i en ungdomsklubb for utviklingshemmede. For eksempel observasjoner eller intervjuer. - Er klubben en sosialiseringsarena som skaper mulighet for varige vennskap? - Hvordan fungerer et sånt tiltak sett med foreldrenes øyne? - Har de foreldrene som følger sine barn noe utbytte av møtene for sin egen del? Nanna Due, Høgskolen i Oslo 10

11 Professor Kjell Skogen Prosjektets tittel Mulige problemstillinger Ansvarlig fagperson Mulige metoder Evnerike barn og behov for spesialpedagogisk kompetanse. Case-studier hvor en klasse eller skole er enheten. Nordisk prosjekt med fokus på pedagogiske utfordringer i arbeidet med evnerike barn. Professor Kjell Skogen 11

Prosjektets tittel Mulige problemstillinger Ansvarlig fagperson Mulige metoder Tunghørte elever i barnehage og skole Metodetilnærming vil variere avhengig av temaer og problemstillinger. - Hvordan er tunghørte elevers livskvalitet og mestringsstrategier? - Tilpasset undervisning kontra spesialundervisning: Hvilke behov har tunghørte elever? - Hvilken betydning har samlinger og felles kurs med andre tunghørte for elevene? - Tunghørte elever og engelsk undervisning i grunnskolen - hvordan behov og pedagogisk tilrettelegging Avdelingsleder Lise Kristoffersen, FoU-enheten, Skådalen kompetansesenter 12

Prosjektets tittel Mulige problemstillinger Ansvarlig fagperson Mulige metoder Fremmedspråklige elever med hørselstap Metodetilnærming vil variere avhengig av temaer og problemstillinger. - Hvilke pedagogiske behov har fremmedspråklige elever med hørselstap? - Hvordan legges undervisningen til rette? Avdelingsleder Lise Kristoffersen, FoU-enheten, Skådalen kompetansesenter 13

Prosjektets tittel Mulige problemstillinger Ansvarlig fagperson Mulige metoder Foreldre til barn med cochleaimplantat Metodetilnærming vil variere avhengig av temaer og problemstillinger. - Hvilke krav stilles til tverrfaglig samarbeid? - Hva innebærer begrepet empowerment i denne sammenhengen? Avdelingsleder Lise Kristoffersen, FoU-enheten, Skådalen kompetansesenter 14

15 Elisabeth Mikkelsen – Nedre Gausen kompetansesenter Prosjektets tittel Mulige problemstillinger Ansvarlig fagperson Mulige metoder Ulike tema i tilknytning til hørselsfeltet. Kvalitative tilnærminger. For problemstillinger, se eget oppsett. (Presentert v/ Elisabeth Mikkelsen) Elisabeth Mikkelsen – Nedre Gausen kompetansesenter 15

16 Førsteamanuensis, Eva-Signe Falkenberg Prosjektets tittel Mulige problemstillinger Ansvarlig fagperson Mulige metoder Tidlig hørselstesting av barn. Både kvalitativ og kvantitativ metode. Spørreskjema, survey og intervju. 1) Tidlig hørselsscreening. Hvordan fungerer eksisterende pedagogisk, teknisk og medisinsk oppfølging? Er det behov for flere tiltak, og i så fall hvilke? 2) Subjektiv testing av hørselsfunksjonen hos barn under fire år. Hvilke tester anvendes, og gir testene relevant informasjon? Finnes det andre tester som gir bedre informasjon? Førsteamanuensis, Eva-Signe Falkenberg 16

17 Førsteamanuensis, Eva-Signe Falkenberg Prosjektets tittel Mulige problemstillinger Ansvarlig fagperson Mulige metoder Offentlige dokumenter på fagfeltet audiopedagogikk. Eksempel: St. Meld nr 30 (2003-2004) ”kultur for læring” og Veiledning til §§8 og 9 i opplæringsloven. Både kvantitativ (survey) og kvalitativ (intervju). Hva skal til for at hørselshemmede kan utvikle sosiale ferdigheter og gode læringsstrategier? Hva skal til for å ta inkluderingsbegrepet på alvor, både sosialt, faglig og kulturelt? Differensieringsmuligheter og dagens praksis? Hva skal til for at hørselshemmede skal være aktive deltakere i skolefellesskapet? Førsteamanuensis, Eva-Signe Falkenberg 17

18 Førsteamanuensis, Eva-Signe Falkenberg Prosjektets tittel Mulige problemstillinger Ansvarlig fagperson Mulige metoder Tinnitus og tinnitusbehandling. Oppfølging av gjennomført behandlingsopplegg. Kvantitativ, survey. Er det endringer i behandlingsresultatene etter habitueringsterapi 5 år etter avsluttet behandling, og i så fall hvilke? Førsteamanuensis, Eva-Signe Falkenberg 18

19 Bente Kristiansen – Huseby kompetansesenter. Prosjektets tittel Mulige problemstillinger Ansvarlig fagperson Mulige metoder Ulike tema i tilknytning til synsfeltet Kvalitative tilnærminger, for eksempel intervju, observasjon, case-studier, dokumentanalyse med mer. For problemstillinger, se eget oppsett. (Presentert v/ Sidsel Brøndmo) Bente Kristiansen – Huseby kompetansesenter. 19

20 Avdelingsleder Anne Berit Andreassen Prosjektets tittel Mulige problemstillinger Ansvarlig fagperson Mulige metoder Diverse temaer fra Bredtvedt Kompetansesenter. Diverse problemstillinger inne logopediske temaområder, for eksempel afasi, stemmevansker etc. Se egen oversikt. Avdelingsleder Anne Berit Andreassen 20

21 Førsteamanuensis, Anne- Lise Rygvold Prosjektets tittel Mulige problemstillinger Ansvarlig fagperson Mulige metoder Internasjonalt adopterte barn og språk Kartlegging av ulike sider ved internasjonalt adopterte barn og unges språklige utvikling og mestring. Likheter og forskjeller mellom enspråklig, tospråklig og brutt språkutvikling. Dette gjelder både talespråk og skriftspråk så vel som språklige forutsetninger for skriftspråket. Barns morfologiske mestring i 4-års alder, språklig bevissthet i 5 – 6 års alder, språkforståelse, leseforståelse etc. er aktuelle stikkord. Førsteamanuensis, Anne- Lise Rygvold 21

22 Førsteamanuensis, Ivar Morken Skole-hjem-samarbeid: Prosjektets tittel Mulige problemstillinger Ansvarlig fagperson Mulige metoder Skole-hjem-samarbeid: Minoritetsforeldre i møte med norsk grunnskole. 1) Hvilke former for samarbeid finner sted 2) Minoritetsforeldres deltakelse 3) Minoritetsforeldres erfaringer 4) Læreres erfaringer 5) Forskjeller mellom minoritetsforeldre og majoritetsforeldre 6) Har foreldrene tillit til skolen? Førsteamanuensis, Ivar Morken 22

23 Torshov kompetansesenter, se vedlegg. Prosjektets tittel Mulige problemstillinger Ansvarlig fagperson Mulige metoder Ulike tema, - Jenter og ADHD, Minoritetsspråklige og lærevansker, Multifunksjonshemmede m.fl. For problemstillinger: se eget oppsett. Torshov kompetansesenter, se vedlegg. 23

24 Christian Aashamar, Frambu Prosjektets tittel Mulige problemstillinger Ansvarlig fagperson Mulige metoder Ulike prosjekter i tilknytning til funksjonshemming, mobbing av søsken til utviklingshemmede, m.fl. Se vedlegg. Christian Aashamar, Frambu 24

25 Dr.polit. Kari Trøften Gamst Prosjektets tittel Mulige problemstillinger Ansvarlig fagperson Mulige metoder ”Den vanskelige samtalen”: Barns egne opplevelser av ulike psykososiale vansker. ”Den vanskelige samtalen”: Barneintervjuet som utredn.metode i barnevernsfaglig virksomhet. Barns selvrapportering av ulike typer omsorgssvikt. Se vedlegg. Dr.polit. Kari Trøften Gamst 25