Frivilligsentralene og framtiden

Slides:

Advertisements

Liknende presentasjoner

Kvoteordningen – et raskt overblikk

Advertisements

Nordlandsløftet Forum Nordlandsløftet 7. – 8. november, Skagen Hotel

Hvordan lykkes i det lokale/kommunale trafikksikkerhetsarbeidet?

Ideseminar Universell utforming, miljø og bærekraft Kreativitet og nytenkning Sagene samfunnshus, 6 -7 desember 2005 Utfordringer og bakgrunn for seminaret.

Som ledere må vi skape forventninger

Universell Utforming – regional samling Gruppeoppgaver.

Velkommen til hornemansgården

PARK OG IDRETT Landslag for park-, idretts- og friluftsanlegg Drift- og vedlikehald av idrettsanlegg. • Kva kan park og idrett by på? Dialogkonferansen.

Planer, ideer og visjoner

Frivilligpolitikk i Askim

Frivilligheten en ressurs i folkehelsearbeidet, men til hva og hvordan? • Det offentlige og frivilligheten i et mangeårig og skiftende fellesskap • Veksten.

Mangfoldige minner og Mangfoldsåret

Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet

BOMILJØTJENESTE INTERKULTURELL BOMILJØTJENESTE. Prosjektrammer Samarbeidsprosjekt mellom Bergen Bolig og Byfornyelse Mottaks –og kompetansesenter for.

BERGEN NOVEMBER 2008 SIDE 1/21 Senter for Byøkologi © 2008 Asylmottak som nærmiljø Bente Beckstrøm Fuglseth Kari Anne K. Drangsland.

Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.

v/ Merethe Skaug Sørensen

Frivilligsentralen mellom stat, kommune og lokalsamfunn Håkon Lorentzen Institutt for samfunnsforskning.

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 – Se meg!

Livsgledesykehjem- En revolusjon i eldreomsorgen

Folkehelsearbeid Nasjonale mål og prioriteringer for kommunene i 2010 Kristiansand

Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?

St.meld. 25 (2005 – 2006) Mestring, muligheter og mening «De fleste undersøkelser peker på dagligliv, måltider, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold.

Senter for omsorgsforskning ved Høgskolen på Gjøvik Prosjektbasert fra 2005 Offisielt åpnet høsten 2006 Viktigste oppgaver –Et større forskningsprosjekt.

Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Presentasjon 2008 Bakgrunn Livskraftige kommuner –Samarbeidsavtale KS og Regjeringen ved Miljøverndepartementet.

Hva skjer akkurat nå? Ny organisering i Sosial-, helse- og barnevernsavdelingen hos Fylkesmannen Embetsoppdraget/samhandling. Familieveiviserprosjektet.

NNK- Rus. Skal være en praksisrettet veiledningstjeneste for planarbeid knyttet til rusforebyggende og rusbehandlingsrelatert arbeid i kommunene. Kommunetorget.no.

Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.

Forventninger til samhandlingsreformens betydning for funksjonshemmede Hva er, hvem har behov for koordinerte tjenester?

LØKTA Interkommunal kvalitetsutviklingsenhet for helse- og sosialtjenesten i Midt-Troms.

Barn og unge Barn og unge er en sentral målgruppe i forhold til arbeidet med sosial og økonomisk inkludering, noe som også gjenspeiler seg i bl.a. formålsparagrafen.

GODE RÅD TIL STYRELEDER Birgitte Brekke, Frivillighet Norge.

Folkehelsearbeid i Lier kommune

Stortingsrepresentant Einar Holstad, KrF

Kvinesdal Frivilligsentral

Bomiljøprosjektet i Drøbakgt.1 Presentasjon for Sagene SV

SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak blant barn og unge.

Nasjonal handlingsplan for friluftsområder

Om barne- og familievernet

1 HVORDAN KAN KOMMUNENE LØSE ” DET GRENSELØSE OPPDRAGET” Langesund 13/ Harald Danielsen.

Regjeringens stasing på barnevern – hva foreventes av kommunene Kjell Erik Øie Statssekretær.

Rådgiverkoordinatorforum i Bodø 27.januar 2015

Potensialet i samarbeid mellom kommunen og frivillige organisasjoner.

Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Nettverk natur og kulturbasert nyskaping i Nord-Trøndelag? Turid Haugen, KS.

SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.

St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlings- reformen Rådmann Arve Semb Christophersen Larvik kommune Larvik – der det gode liv lever!

Utfordringer og muligheter mellom det offentlige og det frivillige skadeforebyggende arbeidet Sverre Røed-Larsen Skadeforebyggende Forums årskonferanse.

En vital arena for 60+ møteplass | aktiviteter | informasjon | helse

Barnevernet sett fra Regjeringens side Innlegg på kommunekonferansen til Nordland Fylke Kjell Erik Øie Statssekretær

Nasjonal satsing – lokal praksis Den kulturelle spaserstokken Hvordan gjør vi det i Porsgrunn Koordinator Kultur for eldre Gunnar Thuve Stjørdal

OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Plankontoret for Groruddalen Metodeutvikling i Groruddalssatsingen Nasjonal konferanse om områdeløft Hotell.

Hva kan regionale politikere tilføre folkehelsearbeidet? Thore Westermoen Fylkesordfører.

Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn RAPPORT FRA KARRIEREVEILEDNINGSUTVALGET AVGITT TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET 25. APRIL 2016.

Gode opplevelser for den enkelte Samspill på tvers av generasjoner Rekruttering til eldreomsorgen Mulighet til frivillig deltakelse Livsglede for alle.

Folkehelsearbeidet Det arbeidet som gjøres i samfunnet for å sikre at folkehelsen blir så god som mulig Overordnet mål: Så mange som mulig skal få så god.

Innspill til strategi og satsingsområder Vestre Viken og kommunehelsesamarbeidet Overordnet samarbeidsutvalg 7. Desember 2015 Klinikkdirektør Kirsten Hørthe,

Sammen for bedre: LEVEKÅR INKLUDERING NÆRMILJØ PSYKISK HELSE AKTIVE ELDRE

Lørenskog kommune PUBLISERT: OMRÅDE: TEMA: SAMHANDLINGSREFORMEN LOSBYSEMINARET 2011RÅDMANN TRON BAMRUD.

Seniorsentre og innbyggertorg Utvikling og organisering.

Om Nasjonal kompetansepolitisk strategi

Husbanken og kommunene

Norsk frivillighet og organisasjonsliv: hvor, hva, hvem, hvorfor, hvordan… Hvorfor er utviklingstrekkene i norsk frivillighet og organisasjonsliv tema.

Sarpsborg Øst Frivilligsentral Et kreativt møtested i nærmiljøet – Felles innsats – Felles glede – Godt miljø Du.

Fritidserklæring - Fra ord til handling

Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune

Metodeutvikling i Groruddalssatsingen

Asker Frivilligsentral Hasselbakken

Innspillskonferanse folkehelsemeldingen

Seminar med partiene 14. november 2018

Utskrift av presentasjonen:

Frivilligsentralene og framtiden KS, 9. desember 2014 Håkon Lorentzen

Bakgrunn NOU 1988:17 (Frivillige organisasjoner) og kravene om bedre rammevilkår 1991- 1994: 3-årig forsøk, «Frivilligsentral» som ny giv i sosialt rettet foreningsarbeid 1994: Permanent ordning. Fra 91 sentraler i 1991 til ca. 385 i 2014 Ansvarsdeling: Stat, kommune, lokale eiere

Kontekster og krav ”Frivilligsentral” er svaret – men hva er problemet? Tre kontekster: Den ”sosiale” (1991 – 2005) (Sos.dep.) den ”kulturelle” (2005 – 2012) (Kulturdep.) den ”forebyggende” (2012 – (Helsedep.)

Konseptet «Sosialsentral» (1991-2005)

Sentraler med ”sosial” profil Aktiviteter mot «brukergrupper»: eldre, innvandrere, pensjonister, hjemmeboende, enslige m.fl. Møteplass for sosiale aktiviteter (hus) I hovedsak foreninger på helse/sosialfeltet er involvert Betydelig innslag av kommunale oppdrag

Sosialsentralenes svake sider Vanskelig å rekruttere frivillige hjelpere til tunge oppdrag Eierforeninger ofte svakt involvert i driften Sentraler som konkurrent til (og ikke katalysator for) lokale foreningsliv

Konseptet «nærmiljøsentral» (2005 - KKD (St.meld 39/(2006/2207): Sentralene skal være - sektorovergripende - koordinerende - betjene nærmiljøet - Fra problemorientering (eldre, hjemmeboende, enslige, eldre m.fl.) til beboer-/nabolagsorientering

Sentraler med nærmiljøprofil (2012) Underlagt kultur/fritidsetaten (mange) Beboere/innbyggere som nedslagsfelt (mange) Tverrsektorielt eierskap (få) Daglig leder med servicefunksjoner overfor lokale foreninger (få) Lokale foreninger ser sentralen som en ressurs for seg selv (ikke så ofte) Daglig leder vektlegger verdinøytralitet (ikke så ofte)

Folkehelsetilnærmingen (2012 - Nye forventninger til ”frivilligheten” særlig på helsefeltet og i eldresektoren Fra risikogruppe til folkehelse gjennom målrettede aktiviteter Retorikk og realiteter: De fleste kommuner mangler en strategi for å styrke frivillig innsats Utydelig hva som bør være sentralenes rolle i folkehelsearbeidet

Scenario: Kommunen som koordinator Sentral Folkehelse- … … aktiviteter

Sentralen som koordinator Kommune Sentral (koordinator) Folkehelseaktiviteter …………

Viktige spørsmål Hvem bør ha det overordnede ansvaret for sentralene? Hvordan styrke faglighet og kompetanse ? Hvordan få til en bedre lokal forankring (demokratisering) ?