St.meld. 25 (2005 – 2006) Mestring, muligheter og mening «De fleste undersøkelser peker på dagligliv, måltider, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold.

Presentasjon om: "St.meld. 25 (2005 – 2006) Mestring, muligheter og mening «De fleste undersøkelser peker på dagligliv, måltider, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 St.meld. 25 (2005 – 2006) Mestring, muligheter og mening «De fleste undersøkelser peker på dagligliv, måltider, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold som de største svakhetene ved dagens omsorgstilbud. Dette krever større faglig bredde med plass til flere yrkesgrupper, slik at omsorgstilbudet dekker psykososiale behov og kan gis en mer aktiv profil.»

3 Aktiv omsorg i offentlige dokumenter FNs menneskerettserklæring St. meld. 25(2005 – 2006) Mestring, muligheter og mening Rundskriv I-5/2007 – Aktiv omsorg – sentral del av et helhetlig omsorgstilbud St. meld. 47 (2008 – 2009) Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid Meld. St. 10 (2011 – 2012) Kultur, inkludering og deltaking Meld. St. 29 (2012 – 2013) Morgendagens omsorg Meld. St. 34 (2012 – 2013) Folkehelsemeldingen. God helse – felles ansvar NOU: Kulturutredningen 2014 Kultur og helse i nordisk samarbeid

4 Oppdraget I juli 2011 fikk Senter for omsorgsforskning Sør i oppdrag fra Helsedirektoratet å foreta kartlegging av hva som finnes av tiltak, fagutvikling og opplæring innen satsningsområdet Aktiv omsorg, og vurdere disse. Data fra kartlegginga skal anvendes som forberedelse til utvikling av en ide- og kunnskapsbank for Aktiv omsorg. I tillegg skal det vurderes etablering av et nasjonalt kompetansehevingsprogram innen Aktiv omsorg

5 Resultat av undersøkelsene Kommunene Aktiv omsorg prioriteres ikke høyt, men er allikevel positiv til praksisnær opplæring Videregående skoler Lite i læreplaner, men mange eksempler på Aktiv omsorg i utdanningene, eksempelvis i samarbeid med Livsglede for eldre Høgere utdanning Aktiv omsorg ikke begrep i relevante utdanninger Utvalgte kompetansesenter Driver i noen grad FoU-aktiviteter i temaet USHT Ulike prosjekter i Aktiv omsorg, ønsker kompetansebygging VIRKE institusjonene En rekke institusjoner driver kompetansebygging og tiltak Frivillige organisasjoner Har mange gode tiltak, og en del opplæringsprogram

6 Resultatet - høgskoleutdanninger Bachelorutdanninger: Sykepleier Sosionom Fysioterapi Ergoterapi Vernepleier Barnevernspedagog Videreutdanninger: Psykisk helse Aldring og eldreomsorg Annet: Valgmoduler i master Fag utenfor helse- og sosialområdet

7 Opplæringsprogram Aktiv omsorg

8 Opplæringsprogram - målgruppe Ansatte og ledere i helse- og omsorgssektoren Sekundært; samarbeidspartnere som er viktige for å styrke tilbudet om aktiv omsorg Mulighet for å få 15 studiepoeng Opplæringsprogram til bruk i videregående og høgskole

9 Innholdet i opplæringsprogrammet Aktiv omsorg; hva, hvorfor og hvordan Ressurskartlegging av brukere, personale, nettverk og lokalsamfunn Systematisk miljøarbeid med bruk av kultur og aktiviteter Samarbeid på tvers; brukere, pårørende, offentlig ansatte, frivillige, lag og foreninger Aksjonslæring Utgangspunkt i idebankens kategorier: Fysisk aktivitet Grønn omsorg Sosiale og kulturelle aktiviteter Velvære Mat og måltider

10 Oppsummering 300 har gjennomgått opplæringsprogrammet – fordelt på 14 fylker Største gruppene er sykepleiere, omsorgsarbeidere og aktivitører – Andre helse/ sosialfaggrupper – Lærere i videregående – Kulturarbeidere – Frivillige Deltakerne har gjennomført et tiltak på egen arbeidsplass 200 har valgt å ta eksamen Opplæringsprogrammet er evaluert som godt og praksisnært Ny runde starta i april 2014

11 Veien videre Utvikle læremateriell – idebank og lærebok Prøve ut opplæring i Aktiv omsorg ved Skogmo videregående skole Prøve ut opplæring i Aktiv omsorg ved Høgskolen i Telemark – Sykepleierutdanning – Vernepleierutdanning – Barnevernspedagogutdanning – Videreutdanninger; helsesøster, psykisk helse

12 Enda lengre fram……… Aktiv omsorg inn i rammeplanene – Sykepleier – Sosialt arbeid Læremateriell Forskningsområde – på tvers av faggrenser