Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 – Se meg!

Presentasjon om: "Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 – Se meg!"— Utskrift av presentasjonen:

1 Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 – Se meg!
Ketil Nordstrand Seniorrådgiver Avdeling for psykisk helse og rus Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St Se meg! Tema for presentasjonen

2 Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk
Fem innsatsområder i Meld.St. 30 – Se meg! Virksom forebygging og tidlig intervensjon Samhandling Økt kompetanse og bedre kvalitet Tilgjengelige tjenester for dem som har omfattende rusmiddelproblemer Innsats for pårørende og tredjepart som rammes av skader av rusmiddelbruk De overordnede mål, verdigrunnlag og utfordringsbilde fra opptrappingsplanen legges fortsatt til grunn i rusmiddelpolitikken. Tydelig folkehelseperspektiv Bedre kvalitet og økt kompetanse Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Mer forpliktende samhandling Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende Forebygging og tidlig innsats Samhandling i alle ledd Økt kompetanse og bedre kvalitet Hjelp til tungt avhengige – redusere overdosedødsfall Innsats for pårørende og mot passiv drikking Det legges vekt på at rusfeltet videreutvikles i tråd med samhandlingsreformen Samhandlingsreformen gjelder også mennesker med rusproblemer. Helhetlige og sammenhengende tjenester Styrking av de kommunale helse- og omsorgstjenestene Fortsatt vekt på sammenhengen psykisk helse og rus Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak skal også omfatte rus og psykisk helse Tas sikte på en gradvis innføring av kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter (er under utredning) Utredes videre om plikten for kommunene til å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud skal omfatte personer med rusproblemer og psykiske lidelser Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St Se meg!

3 Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk
Strategier skal utarbeides på disse innsatsområdene : Folkehelse Overdoseproblematikk Kvalitetsløft rus og psykisk helse Opptrappingsplanen utløper i Avløses av strategier innen folkehelse, overdoser og kompetanse + samhandling Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St Se meg! Tema for presentasjonen

4 Signaler Prop 1S - Rus Kommunalt rusarbeid
333 mill kr av dagens tilskudd til kommunalt rusarbeid innlemmes i rammetilskuddet til kommunene Innlemming i rammetilskuddet: Innlemming av øremerket tilskudd i ramma har vært bebudet, opprinnelig skulle det øremerkede tilskuddet innlemmes 1. jan Ble i 2010 vedtatt å forlenge OP-rus ut Kan diskutere om timingen er riktig, men kommunalt selvstyre er et viktig prinsipp, og kommunene må selv prioritere dette feltet. «Påtvungen kunnskap blir aldri sjelens varige eie» Platon. Skal gi kommunene en større mulighet til å målstyre bruken av midlene og prioritere ut fra lokale forhold Tilskuddet foreslås fordelt etter kostnadsnøkkelen for sosialtjenester i inntektssystemet. Beregninger viser at overgang til rammefinansiering ikke vil ha vesentlige omfordelingsvirkninger mellom kommunene, ift hva en videreføring av dagens finansiering ville hatt (St prp s. 179) Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St Se meg!

5 Signaler Prop 1S - Rus 100 mill kr av tilskuddet omdisponeres og videreføres til: Økt rekruttering av psykologer i kommunene Stimuleringstilskudd til etter- og videreutdanning i rusproblematikk Etablere tilskuddsordning for utprøving av samhandlingsmodeller i kommunene (ny ordning) Etterutdanning og opplæring av personell som fremmer saker om tilbakehold og tvang overfor rusavhengige Tilleggsinformasjon: I all hovedsak videreføres og omdisponeres midlene fra OP rus, med unntak av tilskudd til kommunalt rusarbeid (333 mill kr) Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St Se meg! Tema for presentasjonen

6 Signaler Prop 1S - Rus Rusrådgivere hos Fylkesmannen videreføres
Veileder i kommunalt rusarbeid og psykisk helsearbeid for voksne (ferdigstilles i 2013) Oppdatere og inkludere rusperspektivet i veilederen «Pårørende – en ressurs» Utarbeide nasjonal plan for selvhjelp for rusavhengige og deres pårørende Kompetanse, forskning og utvikling styrkes Kvalitetsarbeid – stryke data på rusmiddelområdet Rusrådgivere hos Fylkesmannen videreføres 15,11 mill kr til lønnsmidler overføres kap (FAD) Rusrådgiverne skal bidra til kompetanse- og kvalitetsutvikling i kommunalt rusarbeid Veileder i kommunalt rusarbeid og psykisk helsearbeid for voksne (ferdigstilles i 2013) Oppdatere og inkludere rusperspektivet i veilederen «Pårørende – en ressurs» Utarbeide nasjonal plan for selvhjelp for rusavhengige og deres pårørende Kvalitetsarbeid – stryke data på rusmiddelområdet videreføres Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St Se meg!

7 Prop 1S – Rus – Noen tall 6 mill. kroner til ansvarlig alkoholhåndtering 6 mill. kroner til mobilisering mot doping 2 mill. kroner til rådgivende livsstilssamtale tidlig i svangerskapet 12 mill. kroner til kompetansestyrking, forskning og utvikling 10 mill. kroner til nasjonal overdosestrategi 9 mill. kroner til tiltak rettet mot særlige utsatte barn og pårørende 2 mill. kroner til etablering av ny legespesialitet i rus- og avhengighetsmedisin 176 mill kr i tilskudd til frivillige og ideelle organisasjoner 214 mill kr til ulike tiltak innenfor rusmiddelforebyggende arbeid Budsjettet for rusfeltet foreslås styrket med 45 mill kr i tråd med Meld.St. 30 Siden 2005 er bevilgningene gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet økt med om lag 1095 mill. kroner. •For 2013 foreslås ytterligere 45 mill. kroner til forebyggingstiltak, kunnskapsutvikling, reduksjon av overdoser og økt innsats for barn og pårørende, sammenliknet med saldert budsjett for 2012. •Bevilgningene til rustiltak er dermed økt med om lag 1130 mill. kroner siden 2005. 6 mill. kroner til ansvarlig alkoholhåndtering (kap. 718, post 21). 6 mill. kroner til mobilisering mot doping, herunder 4 mill. kroner til økt kunnskap om behandling av personer med skadelig bruk av doping (kap. 732, post 70) og 2 mill. kroner til befolkningsundersøkelse om bruk av doping (kap. 716, post 01). 2 mill. kroner til rådgivende livsstilssamtale tidlig i svangerskapet (kap. 762, post 21). 12 mill. kroner til kompetansestyrking, forskning og utvikling (kap. 763, post 21 og 60 og kap. 780, post 50). 10 mill. kroner til nasjonal overdosestrategi (kap. 763, post 21). 9 mill. kroner til tiltak rettet mot særlige utsatte barn og pårørende (kap. 763, post 21 og 781, post 79). I tillegg I tillegg bevilges det 214 mill kr til ulike tiltak innenfor rusmiddelforebyggende arbeid kap 718 Etablere ny legespesialitet i rus- og avhengighetsmedisin, 2 mill kr (ny) Tilskudd til frivillige og ideelle organisasjoner videreføres, 176 mill kr Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St Se meg! Tema for presentasjonen

8 Forventninger til kommunene på tjenesteområdet:
Kommunene er sentrale for å lykkes med helhetlig behandling og oppfølging av personer med rusmiddelproblemer Fokus på tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid, innad i kommunen og mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten og frivillig sektor Oppfølging skal i hovedsak skje gjennom de ordinære helse- og omsorgstjenestene Ny helse- og omsorgstjenestelov gjelder uavhengig av diagnose og brukergrupper • Tjenestene utvikles i tråd med samhandlingsreformen Rusomsorgen skal ikke være en særomsorg Ny helse- og omsorgstjenestelov understreker at kommunenes ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med psykisk sykdom eller rusproblemer •Bolig Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St Se meg! Tema for presentasjonen

9 Signaler Prop 1S - Psykisk helse
Målsettinger og utfordringsbilde ligger i hovedsak fast. Fortsatt vekt på sammenhengen psykisk helse og rus Tydeligere innsats mot andre viktige sektorer: Bolig, arbeid, skole Strategi for barn og unges psykiske helse: Bl.a. Psykisk helse i skolen og Manifest mot mobbing Pasienter og brukere skal få en tydeligere rolle i helse- og omsorgstjenestene Barn og unges psykiske helse – innsatsen skal forankres i en strategi som vil omfatte aktører på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. Fremme barn og unges psykiske helse, forebygge psykiske vansker og lidelser og gi hjelp til de som står i fare for, eller allerede har utviklet psykiske vansker. Som en oppfølging av samhandlingsreformen er det under utarbeidelse en felles Strategi med berørte departementer og direktorater for arbeid med barn og unges psykiske helse. Strategien skal ta utgangspunkt i lokale tjenester og omfatte både helsefremmende tiltak og forebygging mot barn og unge generelt, og i forhold til risikogrupper. Arbeidet ledes av Helsedirektoratet etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Utvikle modeller for bedre samarbeid på tvers av nivåer og innad i kommunen Inkluderer satsningene; Forebygge frafall i skolen – Ny GIV Manifest mot mobbing Psykisk helse i skolen Tiltak skal være kunnskapsbasert Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St Se meg! Tema for presentasjonen

10 Signaler Prop 1S - Psykisk helse
Samhandlingsreformen: Styrking av de kommunale helse- og omsorgstjenestene Folkehelseperspektivet: Helse i alt vi gjør Styrke tilbudet til mennesker som lider av angst og depresjon Utvikle gode og tilstrekkelige tjenester til personer med langvarige og sammensatte lidelser Kvalitetsarbeid – styrke data på psykisk helse og rusmiddelområde Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St Se meg! Tema for presentasjonen

11 Signaler Prop 1S - Psykisk helse – Noen tall
60 mill til satsning på psykologer i kommunene 10 mill til Rask psykisk helsehjelp videreføres 115 mill til ACT-, samhandlings- og storbyprosjekter videreføres 31 mill Arbeid og arbeidsrettet tiltak Styrket satsning på psykologer i kommunene; +20 mill som overføres fra kap ) : 60 mill kr Nivået på kap 764 ellers opprettholdes Rask psykisk helsehjelp 10 mill videreføres Støtte til ACT-, samhandlings- og storbyprosjekter videreføres 115 mill kr - tilskudd til ACT-team, organisatorisk forpliktende samhandlingsmodeller og storbysatsingen (styrke innsatsen overfor mennesker som ikke nås av hjelpeapparatet i tilstrekkelig grad) 31 mill Arbeid og arbeidsrettet tiltak - Arbeid og arbeidsrettet tiltak må ses i sammenheng med Inkluderende arbeidsliv, Jobbstrategien for for personer med nedsatt funksjonsevne og St meld 30 Se meg! Strategi for barn og unges psykiske helse: Bl.a. Psykisk helse i skolen og Manifest mot mobbing Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St Se meg! Tema for presentasjonen

12 Hva er en stortingsmelding?
Tilskuddsorninger er forankret i Stortinget og er et viktig virkemiddel for å nå politiske mål Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St Se meg! Tema for presentasjonen

13 Omfang i Helsedirektoratet
Virkemiddel for å nå direktoratets visjon: GOD HELSE – GODE LIV Ca 10 milliarder kroner Mange ulike ordninger Mange øremerket én mottaker Alle skal utlyses Alle har mål, målgruppe, regelverk, oppfølging og kontroll Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St Se meg! Tema for presentasjonen

14 Føringer Politiske visjoner Statsbudsjettet Stortingsmeldinger
Handlingsplaner Helselovgivningen Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St Se meg! Tema for presentasjonen

15 Forpliktende Samhandlingsmodeller
Samhandling mellom kommuner og HF Forankring Overføringsverdi Utgangspunkt i etablerte avtaler Samarbeid med NAV,TSB, kommunale tjenester 50 mill. kroner årlig (2013: 115 mill. kroner til storbysatsingen, ACT og samhandlingsprosjekter) Varighet: 3- 5 år med forbehold om Stortingets årlige godkjenning Samhandling …..Formålet er i gi kvalitativt bedre tjenester for brukerne, med vekt på mer helhetlige behandlingsforløp og samtidige tjenester fra kommunen og spesialisthelsetjenesten. ACT passer ikke for alle – befolkningsgrunnlag ca , og er kanskje ikke en egnet i mindre tett befolkende områder. Viktig å prøve ut nye modeller med utgangspunkt i lokale behov. Få kriterier for tildeling. Stimulere til utvikling av organisatoriske forpliktende samarbeidsmodeller mellom kommuner og HF Kriterier/føringer Minimumskriterier for tildeling av tilskudd. Ledelsesforankring i kommune og HF Utgangspunkt i samarbeidsavtalene – Samhandlingsprosjektene skal ta utgangspunkt i eksisterende samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak - og videreutviklet disse – gjennom for eksempel en tydeligere oppgave og ansvarsfordeling, felles kompetanse og tjenesteutvikling, bedre informasjon og kompetanseoverføring osv. med andre ord - Må være rettet inn mot å få avtalene til å fungere i praksis Modellen bør ha overføringsverdi til andre Må ivareta brukerperspektivet og forslag til samhandlingsmodell skal ta utgangspunkt i brukerens behov for tjenester Brukerens opplevelse av økt mestring, fungering og integrering i lokalsamfunnet gjennom samordning og koordinering av tjenester, herunder bistand til å mestre et boforhold, er et overordnet mål for tilskuddsordningen. Spesialisthelsetjenesten skal understøtte kommunene i dette arbeidet. Bistand til arbeid og aktivitet, tilgang å egnet bolig, praktisk og økonomisk hjelp samt støtte til å delta i samfunnet på lik linje med andre borgere. Nyere forskning på bedringsprosesser eller såkalt ”recovery”- forskning bekrefter at bedring av symptomer kommer langt ned på listen over viktige forhold i livet. Felles søknad og krav til egenfinansiering En forutsetning for god samhandling er at kommunen og spesialisthelsetjenesten samkjører og koordinere egne tilbud jf. IS 1530 Blant annet sikre gode og planlagte utskrivninger fra døgnopphold i psykisk helsevern til kommunen jf. IS- 17/ 2004 Samarbeid med Nav, tverrfaglig spesialisert rusbehandling/ kommunens rustjenester i utvikling av samhandlingsmodeller Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St Se meg! Tema for presentasjonen

16 Samhandlingsfokus med utgangspunkt i lokale behov
Fokus for modellen kan være: Tverrfaglige beslutningsprosesser og tiltak rundt brukere med behov for ressurskrevende tjenester Styrke arbeidet med bruk av IP som et vesentlig verktøy i brukermedvirkning og samhandling Skape gode samarbeidsrelasjoner preget av likeverdig partnerskap og gjensidig respekt Organisering av helsetjenesten i to nivåer, og ulik organisering av tilbudet i kommunen innebærer utfordringer når det gjelder samhandling og kontinuitet innen psykisk helsefeltet. For å sikre optimal samhandling mellom nivåene er det viktig å ta utgangspunkt i lokale forhold og behov . Forpliktende samhandling kan organiseres på ulike måter – hva som bør ha fokus varierer fra sted til sted Flere veier til målet: Bidra til forsvarlige og gode henvisnings- og utskrivelsesprosesser mellom tjenestene Kompetanse- og informasjonsutveksling mellom tjenestene Sikre god logistikk og planlegging av behov for tjenester på begge nivåer, inkludert tilgjengelighet i akuttsituasjoner Flere fokusområder og prosesser for utvikling av modell. Kristiansand kommune og Sørlandet sykehus: Etablere botiltak til 8 personer i samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten. Felles ansvar. Personell fra begge nivåer står for oppfølgingen kr IP Lovisenberg sektor i Oslo har fått midler til å utvikle og etablere web-basert individuell plan verktøy i mellom sykehusets avdelinger og fire bydeler. Ålesund kommune og Helse Sunnmøre HF har også et prosjekt rettet mot utvikling av IP som samarbeidsverktøy, og de skal utvikle alternative samhandlingsrutiner mellom enhetene med særlig vekt på brukerperspektivet. I Oppland har akuttpsykiatrisk avdeling fått midler til utvikling av modell for samarbeid med kommuner i geografisk nærhet og DPS med formål å fremme gode prosesser rundt utskrivelse fra sykehus. Kompetanse: I Follo- regionen jobber de særlig med å kvalitetssikre diagnostikk, behandling og omsorg for eldre med alvorlige psykiske lidelser, gjennom samarbeid med alderspsykiatrisk avdeling og 6 sykehjem. Etablert flere samhandlingsteam mellom DPS og kommuner rettet mot litt ulike målgrupper for å sikre helhetlig oppfølging. Ambulant akuttfunksjon: , inkludert tilgjengelighet i akuttsituasjoner Kommunene i Nordhordaland, Bjørgvin DPS og Helse Bergen: - Etablere ambulant akuttfunksjon i Nordhordaland der spesialister fra DPS arbeider sammen med interkommunal legevakt, fastleger og kommuner om konsultasjoner og hjemmebesøk. Teamet disponerer også akuttseng i DPS. Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St Se meg! Tema for presentasjonen

17 ACT Tverrfaglig team - teamtilnærming
Aktiv og oppsøkende arbeidsform på brukerens arena Fleksibilitet Teamet skal yte og legge til rette for nødvendige helse-, omsorgs- og sosiale tjenester God tilgjengelighet - daglig til ukentlig kontakt Krisehåndtering Har inkludert personer i målgruppen for ACT Ca 60 pst har rusproblemer i kombinasjon med alvorlig psykisk lidelse Pasienter som er inkludert i ACT-teamene har i varierende grad vært i kontakt med kommunale tjenester det siste året før inntak i ACT- teamet. Foreløpige funn fra evalueringen viser at så mange som 74 pst. av pasientene i ACT-teamene ikke har vært i kontakt med hjemmetjenesten og 57 pst. av pasientene har ikke vært kontakt med psykisk helsetjeneste i kommunen. En fjerdedel av pasientene har heller ikke hatt kontakt med sin fastlege, til tross for en alvorlig helsetilstand og behov for oppfølging på flere livsområder. Det er en større andel som har vært innlagt i psykisk helsevern siste året før inntak i ACT- team (70 pst). Gjennomsnittlig antall liggedøgn siste 12 måneder før inntak i ACT-team var på 76 døgn, mens det i året etter inntak er redusert til 51,5 døgn. Det er også færre brukere som har vært innlagt i psykisk helsevern etter inklusjon i ACT-teamene, sammenlignet med andelen som var innlagt året før inklusjon (81 % versus 73 %). Tilskudd – avhengig av ubrukte midler – kan si lite om videre satsing. Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St Se meg! Tema for presentasjonen

18 Psykologer i kommunene
Samlokalisering av psykologer og fastleger Psykologer i kommunale enheter Psykologer på helsestasjon, skolehelsetjeneste Psykologer i familiesentre/familiens hus Styrket med 20 millioner i 2013 Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til utprøving av modeller for psykologers arbeid og økt rekruttering av psykologer i kommunehelsetjenesten. Måloppnåelse: Tydelig forankring av psykologstillingen i kommuneorganisasjonen, også i kommuneplaner. Gjøre psykologtilbudet synlig gjennom informasjon internt i kommuneorganisasjonen og ut mot befolkningen Kommunepsykologen skal inngå i tverrfaglig samarbeid Kommunepsykologens arbeid skal inngå som en del av kommunens lavterskeltilbud innen psykisk helse Befolkningsrettede, gruppevise, familie- og individrettede tiltak skal inngå i kommunepsykologens arbeidsinstruks Psykologens oppgaver skal omfatte veiledning til aktuelle personellgrupper og/eller tjenester i kommunen Brukermedvirkning på systemnivå. Samarbeid med brukerorganisasjoner for utforming av tjenesten Samarbeid med psykisk helsevern skal etableres. Det kan omfatte både drøftinger av enkeltsaker og fagutvikling Kommunepsykologen skal inngå i et psykologfaglig nettverk Psykologer ansatt med midler fra stimuleringsordningen skal komme i tillegg til evt. andre psykologer i kommunen Omfang I 2012 er det 99 kommuner og totalt 130 kommunepsykologer med i ordningen. Ni bydeler i Oslo har fått tilskudd Bydel Bjerke, Gamle Oslo, Grorud, Stovner, Søndre Nordstrand, Vestre Aker, Frogner, Grorud og Sagene. Flere kommuner har fått tilskudd til utprøving av to ulike modeller Veien videre Fortsatt satsing på rekruttering av psykologer til kommunehelsetjenesten, med styrking på 20 mill. kroner til i 2013. Fra St.prp. nr 1 ( ) ”For å bidra til å sikre resultatene fra modellforsøket og å stimulere flere kommuner til å ansette psykolog, skal det fra 2013 opprettes et rekrutteringstilskudd til kommuner som ønsker å ansette psykolog. […] Samtidig foreslås det å styrke tilbudet gjennom omprioritering av 20 mill. kroner fra kap 763, post 61, slik at det samlet bevilges 60 mill.kroner til formålet i 2013”. Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St Se meg! Tema for presentasjonen

19 Rask psykisk helsehjelp
New ways of working Kommunalt tilbud Mild/moderat angst og depresjon Tilgjengelighet Kognitiv terapi Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St Se meg! Tema for presentasjonen

20 Frivillig arbeid m.v. Ideelle og frivillige organisasjoner
Generøs og ubyråkratisk Ideelle og frivillige organisasjoner Utfylle det offetlige – samhandling Tre regelverk for ulike målgrupper Aktiviteter Institusjoner Bruker og pårørendeorganisasjoner Mobilisere det sivile samfunn Styrke demokratiet Øke åpenheten Legge til rette for ildsjeler og inovatører Tre regelverk for ulike målgrupper Aktiviteter Institusjoner Bruker og pårørendeorganisasjoner Normalt ikke til investeringer Normalt ikke til a/s-er “Spleiselag”: Normalt ikke fullfinansiering men i samarbeid med kommune ol Normalt med innslag av reelt frivillige (jfr mobilisering av sivilt samfunn) Gjerne private sponorer (jfr mobilisering av sivilt samfunn) Tilbakeholdne til matutdeling - men ja til lavterskelkafeer Tilbakeholdne til rene feltpleietiltak -men ja til innslag av helsehjelp Tilbakeholdne til boligtiltak - men ja til boligoppfølging Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St Se meg! Tema for presentasjonen

21 Samhandlingsmodeller på rusfeltet
50 millioner Ny tilskuddsordning for utprøving av samhandlingsmodeller Oppfølging i bolig Sees i sammenheng med tilskudd til samhandling over og storbytilskuddet Utvikling av samhandlingsmodeller skal understøtte kommunene med utvikling av tverrfaglige arenaer med lett tilgjengelig og effektiv hjelp til mennesker med rusproblemer f. eks knyttet til et lokalmedisinsk senter, fastlegepraksis eller tiltak ved frisklivssentraler (statsb. s 183) Det nevnes i prop teksten at modeller for gode oppfølgingstjenester i bolig med overføringsverdi skal spres og gjøres tilgjengelig for kommunene, herunder for å sikre bedre oppfølging av utskrivingsklare pasienter. Viktig å se ordningen i lys av andre føringer på feltet som f. eks. Mer bruk av poliklinisk behandling framfor døgnbehandling Ønske om mer «R» i LAR Psykologer i kommunene Viktig å huske på de små kommunene (ikke kun rette inn mot storby). Legge til rette for en ordning som ivaretar også de små kommunene/mulighet for interkommunale tiltak. skal være forankret i kommune.  K-gruppas forslag til ny ordning 50 mill: Vi ønsker å prøve ut Housing first metoden som en helhetlig satsing med fokus på helse- og oppfølgingstjenester og forpliktende samarbeidsavtaler (gjerne med flere modeller som er tilpasset ulike forhold/kommunestørrelse osv) Satsingen vil også innebære opplæring i metoden og oppfølging underveis med eget nettverk og evaluering (etter modell av ACT satsingen) Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St Se meg! Tema for presentasjonen

22 Hva vil dominere bildet i 2013? Østfold kutter, Porsgrunn øker
Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St Se meg! Tema for presentasjonen

23 Føringer oppsummert Styrke tilbudet til mennesker som lider av angst og depresjon Utvikle gode og tilstrekkelige tjenester til personer med langvarige og sammensatte lidelser Kvalitetsarbeid – styrke data på psykisk helse og rusmiddelområde Tydeligere innsats mot andre viktige sektorer: bolig, arbeid, skole Folkehelseperspektivet: Helse i alt vi gjør Brukerperspektivet: Pasienter og brukere skal få en tydeligere rolle i helse- og omsorgstjenestene ….Og ikke minst - FORANKRING Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St Se meg! Tema for presentasjonen