Lærande nettverk - ei metode for utvikling av barnehagesektoren Styrarnettverket i region Sogn Sogndal 03.02.2015 Claus Røynesdal Sogn regionråd, programleiar i ”System for styrka læring” Barnehage- og skuleutvikling 2013 – 21 claus.roynesdal@sogndal.kommune.no Tlf 95 47 20 49 Robert Jensen.no : Gjess we can! 1. Hvert vingeslag i en gåseformasjon skaper en oppdrift for fuglen som flyr bak. Ved å fly i V-formasjon legger flokken til 71 % større flygeavstand enn hvis de hadde fløyet alene. Læring: Å fly i samme retning og å skape et fellesskap gjør at man kan komme lenger – raskere og lettere – enn ved å fly alene.  2. Når fuglen i ledelsen blir trett, trekker den bakover i formasjonen og gir plass til en ny fugl. Læring: Alle harde og krevende jobber må skiftes på i perioder, også lederskap. Da må en først etablere tillit og gjensidig avhengighet.  3. Når en fugl faller ut av formasjonen, vil den umiddelbart føle større motstand enn inne i flokken. Dette gjør at de raskt søker tilbake til den reduserte motstanden fra fuglen foran. Læring: Hvis vi er like kloke som ei gås, vil vi inngå i formasjoner med de som vil i samme retning som oss selv.  4. Dersom en gås i flokken blir syk eller skadet, vil to andre gjess gå ut av flokken for å hjelpe og beskytte den skadede fuglen. De vil holde sammen med fuglen inntil den dør eller er frisk. De vil deretter fly på egen hånd inntil de finner en annen flokk å fly sammen med. Læring: Vi har alltid ansvar for flere enn oss selv.  5. Fugler i formasjon roper og kvekker til hverandre under flygingen. Hensikten er å oppmuntre fuglene i fronten til å holde farten oppe. Læring: Husk alltid å støtte opp om de andre og pass på at dine handlinger virker støttende. Sogn regionråd

Slaget ved Fimreite 15. juni 1184 Slaget ved Fimreite 15. juni 1184. Kong Sverre møtte Magnus Erlingsson Kong Sverre 14 skip, 1 000 mann. Kong Magnus 26 skip og ca 2 100 mann. Utslettande slag. Magnus tapte 2 160 mann. Ein konge i ein robåt. Leiar og val av metode. Leidangen frå 900 tallet. 287 skipsreider. Sogn regionråd

Del 1. Kva er utvikling? Ordboka: få fram, skape, modne, endre sakte… Bhg- og skuleutvikling: Er det berre noko enkelt og rasjonelt som å flytte gjerdestolpar? Sogn regionråd

Tverrfagleg samarbeid Teneste-produksjon Forvaltning Utvikling Dei fire kommunale hovudoppgåvene. Desse krev ulike logikk. Sogn regionråd

Apple: Simplicity is quite complicated Utvikling er ei rotete affære med mykje eksperiment, feiltaking og sjølvmotseiing. Utvikling og vekst skjer ikkje på ein ryddig og planlagd måte. Bill Gates Apple – frukta frå kunnskapens tre Utvikling er ikkje eit puslespel – der vi skal finne dei rette bitane til ein rett måte å gjere det på. Kanskje er det meir mosaikk. I alle høve abstrakt kunst. Wiki: Den abstrakte kunsten bruker ikke formene og fargene til å representere noe bestemt ved å ligne dette, men snarere til å gi en opplevelse av noe som ikke helt hører hjemme i vår sansbare verden. Tilskueren står dermed fritt til selv å legge inn sin egen betydning og tolkning. Sogn regionråd

Utvikling er eit tveegga sverd Lagbygging Relasjonelt og magi Kollektiv meistring Team, tillit, tålmod Medskaping Visjonært, mål Lærande organisasjon Motstand Frustrasjon Usemje Usikkerheit Kamp Slitasje Lover, regler, kultur, forskrifter, prosedyre Sogn regionråd

Inspirasjon… Knut Roald Jan Vincents Johannesen Sogn regionråd Appendiks s. 223 – 227: Kva kjenneteiknar kunnskapsutviklande møte? Sogn regionråd

Roald: Dei ulike strategiane i forvaltning og utvikling I forskinga til Knut Roald konkluderar han i si doktorgrad at barnehagar, skular og kommunar legg opp til og brukar fire ulike strategiar i forvaltning og utvikling. Vi treng alle strategiane, men det er berre den opplæringsorienterte og den prosessorienterte strategien som fører til nybrottsarbeid og utvikling. Det er utviklingslogikken. Sjølvsagt må vi ha på plass lover, regelverk, styring og rutinar. Men det er ikkje det som driv utviklinga. Du må ha kontroll, og vedtaka må vere i orden, men så må ein drive opplæringsorientert og prosessorientert utvikling. Det er noko anna. Sogn regionråd

Jan Vincents Johannesen Mange svever i den villfarelsen at de samler krefter ved å hvile, men krefter er jo noe som skapes ved at man arbeider mot en motstand. Du må gjøre deg ferdig med fortiden. Du kan ikke gå baklengs inn i fremtiden og bære på gammelt tankeskrot og gamle nederlag. Dyktighet er en vane. Lykke er ikke fravær av problemer, men evnen til å håndtere dem. Sogn regionråd

Tidsperspektiv på utviklingsarbeidet (Tore Skandsen, IMTEC Tidsperspektiv på utviklingsarbeidet (Tore Skandsen, IMTEC. 6-18 mnd, 3 år, 5-7 år) INSTITUSJO- NALISERING IMPLEMEN- TERING INITIERING Tore Skandsen: Skular brukar 2-8% av tida si på utvikling. Det er dagleg drift som tek all tid! De forente nasjoner er akkurat som elefanter som elsker. Alt foregår på et meget høyt plan, det virvles opp en masse støv, men man må vente i årevis på resultat. Dag Hammarskjöd Elefant: Svangerskap på 22 mnd. Sogn regionråd

Prosesshjulet – Julusmoen 1991 (HiSF) 1. Her og nå 2. ”Utopia” 3. Mål 4. Plan 5. Ressursar 6. Iverksetjing 7. Evaluering 8. Justering, spreiing 9. Endra situasjon Avgjerande viktig at ressurar kjem langt nede i tiltakskjeda. Ein må ikkje starte med fokuset på kva ein har av ressursar. Då skjer det inkje. Sogn regionråd

Utviklingsarbeid for meg… Kaos og ørkenvandring – ”sjølvmotseiing og ei rotete affære”. Først og fremst ei måte å tenkje på/ bileter… Å leve med usikkerheit, frykt, stress – kamp og motstand Krev energi, risikovilje, kreativitet og nytenking LE-DEL-SE Meistringsmål (vs prestasjonsmål) - og indre motivasjon Samskaping og relasjonell forankring Å byggje utviklingskapasitet og utviklingsorienterte kulturar Utvikling er først og fremst ein måte å tenkje på. Sogn regionråd

”Slik vi alltid har gjort det” – i møte med det nye Jan Boklöv – det nye, utfordringa Bjørn Wirkola (det tradisjonelle, kyrkja, skulen…) Bjørn Tore Wirkola, 1943 Han ble verdensmester i stor bakke og normalbakke i VM 1966, og vant hoppuka i årene 1967 - 69. Han tok serie- og cupmesterskap med Rosenborg i 1971; han ble også Rosenborgs toppscorer samme år. Å hoppe etter Wirkola Første gang det er registrert at uttrykket ble brukt, var i 1965 da Torbjørn Yggeseth «Selv for Engan er det ikke moro å hoppe etter Wirkola». Jan Boklöv. Vann 5 enkeltrenn mellom 1986 og 1992. Vann verdscupen 1988/89. I opinionen og media ble Boklöv latterliggjort for sin «stygge» hoppstil. «Han hopper som ei kråke», lød det fra en oppgitt Arne Scheie som syntes stildommerne burde trekke svensken enda mer i stil. NTB skrev at "Bokløv hopper så bredt at det ser ut som om han er i ferd med å revne (Kilde). Nordmannen Torbjørn Yggeseth, som da var formann i det internasjonale skiforbundets hoppkomité (FIS), ville fjerne en hoppdommer som ga Boklöv 18 i stil: «Det er rett og slett en skam at svensken Jan Boklöv vinner internasjonale hopprenn og får toppkarakterer for sin "skrevende" skiføring. Vinnerhopp skal ikke se slik ut», sa Yggeseth og fortsatte: «Slike dommere bør fjernes øyeblikkelig». Sogn regionråd

Del 2: Sogn og Fjordane modellen – mot normalt! 1900: ca 100 000 innbyggjarar 2014: ca 108 000 innbyggjarar 26 kommunar, småe ”svake” einingar Likevel er vi landets beste skulefylket (bhg?) Sogn regionråd

Forskingsprogrammet ”Lærende regioner” Starta i 2012. 12 mill kr frå Noregs Forskingsråd ”For det første skal vi undersøke hva som gjør at Sogn og Fjordane presterer uforholdsmessig godt på Nasjonale prøver” År 1900 – ca 100 000 innbyggjarar År 2014 – ca 108 000 innbyggjarar 26 kommunar, små einingar Likevel er vi landets beste skulefylket Korleis heng det saman? Sogn regionråd

Resultata skuldast utviklingslogikken Systematisk samarbeid med aktørane i fylket Satsing på formell etter- og vidareutdanning Regionale fagnettverk Sterkt regionalt samarbeid på skule/ barnehage ”Ut av boksen”: entreprenørskap, prosjekt, partnarskapsavtaler, internasjonalisering Lokalt/regionalt handlingsrom. Styring er naudsynt, men ikkje tilstrekkeleg Då Kaupanger skule fekk Dronning Sonja si skulepris i 2010, vart Petter Skarheim sitert i Sogn Avis på at dei hadde gått utover fulllmaktene sine… Dei hadde fulgt intensjonane, men dei hadde gjort det på sine måtar, og skapt fantastiske resultat. Reglar og lover er naudsynt, men ikkje tilstrekkeleg for å skape utvikling. Resultata frå Sogn og Fjordane skuldast utviklingslogikk og samarbeid regionalt – og ”SIVIL ULYDNAD”, det å ha eigne ambisjonar, eigne mål og eigne prosessar. Nokre lover, reglar og rutinar høyrer fortida til. Noko må vi bryte for å skape det nye. Sogn regionråd

Grunnskulepoeng 2012 Sogn regionråd Grunnskulepoeng er ein indikator. Ser vi bak tala, veit eg at Leikanger er sterke på entreprenørskap, de har vore aktive med internasjonale prosjekt i årtier, driftig skuleleing. Spesielt gode på prosess og struktur. Den pedagogiske utviklingsplanen på skulen er ein mal for andre. Balestrand: Kanskje det beste døme på kollektiv prosessutvikling. Initiativ frå ein særskilt dyktig rådmann. Aksen frå rådhus, rektor, styrar og dei tilsette. Symbolet på dette er den lokale pedagogiske plattfomra. Balestrand har hatt eit snitt på 43 grunnskulepoeng dei siste 5 åra!! Sogndal: Er er sterke på politisk eigarskap, internasjonale prosjekt, entreprenørskap, systemtenking og ambisjon. Handlar ikkje om rike kraftkommunar. Fleire her har ikkje pengar til salt i såret. Det handlar om kultur, om å prioritere og om å få mest mogleg effekt ut av dei midlane og ressursane ein har. Sogn regionråd

”Annerledestenker” Bjørn L. Tønnesen Utd. dir. 1992 – 2009.Høg på utviklingsorientering, høg på kollektivt fokus/ relasjon MÅL: Ambisjon! Lærande organisasjon og å byggje utviklingskapasitet 5 % endring kvart år=85% John Lennon: Before Elvis there was nothing! Bjørn hadde fokus på å byggje kapasitet for endring, utvikling, forbetring. Ein revolusjon snur alt opp ned over natta. Ein evolusjon med 5% endring snur alt i løpet av 20 år. Bjørn var utdanningsdirektør i 17 år. Det er svaret. Det er måten han jobba på, leia på – viste veg på. Saman med Knut Roald, Wiggo Hustad og Øyvind Glosvik Rektorsamlingar på fylkesnivå, utdannings- og oppvekstmøte, leiarsarsamlingar Petter Skarheim: Gjekk utovar fullmaktene (Sogn Avis 06.12.2010) Bjørn: 2006: Midlar og finansiering til ”Sats på skulen – snu Sogn” IKKJE Skulepengar – men la skulderen til og hjelpte frem. ”Annerledestenkerne. Kreativitet i vitenskapens histore”: Nesten uten unntak er det slik at de fundamentale oppdagelsene er kommet fra personer som enten har vært unge, eller som har liten erfaring innenfor området. Hvis man har lang erfaring innenfor et fagområde, kan det hindre visse deler av kreativiteten, dvs evnen til å se muligheter der andre ser veggen. Paradigmet former ens måte å se og tenke på, slik at det blir vanskeligere å komme med radikale løsninger jo mer erfaring man har innenfor området”. Professor Per Arne Bjørkum,1998/ 2009, s. 122. De som våger å tenke radikalt annerledes. Sogn regionråd

Øyvind Glosvik om S&F:= A difference that make a difference Tradisjonell styringskjede Sogn og Fjordane modellen Stortinget Departement Utdanningsdirektorat Kommunestyre Rådmann Kommunalsjef Rektor Lærar Elev 1. Forum for Barnehage- og skuleutvikling 2. Barnehage- og skuleutvalet 3. 26 kommunar delt i fire Barnehage- og skuleregionar 4. Dei 8 kommunane i Sogn: Eige programstyre for utvikling: ”Sats på skulen – snu Sogn” 2006 – 2012, ”System for styrka læring” 2013-2021 Men – Det japanske ordtaket: Når alt står i full blomst, begynner forfallet! Er vi så gode at vi ikkje treng å bli betre? Kvifor er det berre Sogndal kommune som har fått, og vil ha, rettleiing og ”hjelp” frå UDIR sitt veilederkorps? Sogn regionråd

Stor skilnad mellom forvaltningsleiing og utviklingsleiing Prosess Kontroll Opplæring Vedtak Set eg det opp i fargar og trafikklys, ser det slik ut. Vi må ha med alle elementa. Samstundes må vi vite kva som gir utvikling og resultatoppnåing. Grønt lys er full gass! Sogn regionråd

Lærande organisasjon? Ta til høgre Forvaltningslogikk Utviklingslogikk Dette er den store skilnaden. Å forstå at vi treng andre former for logikk og tenking når vi skal utvikle, enn når vi skal drifte. Sogn regionråd

Sogn regionråd Sogn Avis måndag 06.12.2010 ”- I Sogn og Fjordane køyrer dei sitt eige løp, men me ser at det er bra, seier direktør Petter Skarheim i Utdanningsdirektoratet”. ”Me har pleid å seie i direktoratet at Sogn og Fjordane er gallerlandsbyen i skulesektoren, seier Petter Skarhem” - ”Sogn og Fjordane har jobba godt og planmessig på det dei ser som viktige storleikar, seier han. Alle har gått ut over fullmaktene sine!” Sogn regionråd

Den tradisjonelle ”kvalitetsmodellen” Resultat Prosess Kvalitet i bhg/ skule Struktur Sogn regionråd

Fokusområda for skulane som gjer det knakande godt - dei metodiske grepa Struktur Omdømme Prosess Kompetanse Kultur RESULTAT er sluttproduktet/ summen av grepa Sogn regionråd

«Kaupanger koden» (Claus Røynesdal, SR) Slik eg ser Kaupanger skule, både frå innsida og utsida – etter å ha jobba i Sogn sidan 2003. Sogn regionråd

Kjenneteikn på spesielt gode skular AMBISJON på vegner av elevane Tydeleg, aktiv og relasjonell leiing Gode på metodar, verktøy og prosess Entreprenørskap er ein strategi for utvikling Internasjonalisering/internasjonale prosjekt Samarbeid med eksterne aktørar; høgskulen, Ungt Entpreprenørskap, næringssamskipnad Aktive i og ansvarlege for regionale nettverk Slik eg ser dette. Du finn ikkje spesielt gode skular som ikkje også er gode på desse områda. Leikanger ungdomsskule har hatt partnarskapsavtale med Sparebanken sidan 2000, og fleire partnarskapsavtalar med Jakt og Fiskarlaget og andre organisasjonar. Tilsvarande har Kaupanger skule, og er mellom anna medlem i Kaupanger næringsråd. Skulen er ei kunnskapsverksemd. Sogn regionråd

Kvifor nettverk? Konklusjon: Samarbeid må gje meirverdi; 2+2=5 Mål: Å dele, skape og bruke ny kunnskap Byggjer kompetansekvalitet Kostnadseffektivt – brøkdel av kostnadene Byggjer leiings- og utviklingskompetanse Motiverande fagleg og sosialt Vågar å gjere feil, freistar å gjere noko nytt Sogn regionråd

Dr. polit Trond Buland/ NTNU: Forsking på skulesatsinga og fagnettverka i Sogn Sogn regionråd

Sogn no: Mål: Auka læringsutbytte for alle Sogn no: Mål: Auka læringsutbytte for alle. 6 programområde 2013 – 2021: Systemisk arbeid/ lærande organisasjon Motivasjon og meistring Vurdering for læring Tidleg innsats Entreprenørskap Psykisk helse Nettverk er springbrett og arbeidsverktøy for å realisere og gjennomføre satsingane. Sogn regionråd

Aktivitetar i fagnettverk Ekskursjonar Kurs og føredrag Erfaringsutveksling Nettverksbygging Kontinuerlege utviklingsprosessar over lang tid gir resultat. Sogn regionråd

Nettverk er kultur for samvirke: Mange steg mot ein lærande organisasjon Samvirke, gjensidig forplikting, byggje kollektiv kompetanse Vs. kvar skule i si eiga sjø Sogn regionråd

Knut Roald: 7 bod for nettverk Alle må vere skriftleg førebudde Leiarane for nettverka må ha reist førebuingsspørsmål på førehand Ein må ikkje gå frå kvarandre før ein har avtalt konkret kva ein skal gjere til neste gong Møteleiing på omgang Sogn regionråd

Knut Roald: 7 bod for nettverk 5. Rekkeframlegging. Kvar deltakar legg fram sine synspunkt før diskusjonane tek til 6. Diskuter det positive med eit forslag/ tiltak, før ein diskuterer det negative/ utfordringane 7. Ikkje avslutt nettverket utan å bli einige om milepælar og ansvarlege til neste møte Sogn regionråd

Fagnettverk ”Kommunikasjon, språk og tekst” reiste på studietur til København, hausten 2013. Sogn regionråd

Effekten av regionale fagnettverk i barnehagane i Sogn (2010/2012-) ”Det som skjer no er den største utviklinga vi har opplevd i barnehagesektoren sidan 1980”. Gunn Haugen, styrar i Sogndal ”Etter snart 40 år i barnehagen er denne satsinga det største faglege løftet eg har opplevd. Vi er ikkje usynlege lengre”, Kari Gravdal, ped.leiar Vik http://fagnettverk.wikispaces.com/Heim Vedtak i Sogn regionråd 30.04.2010 om satsing på fagnettverk og leiarutdanning. 61 styrarar og pedagogiske leiarar har teke formell leiarutdanning på Høgskulen i Sogn og Fjordane. 30 studiepoeng, fokus på lærande organisasjon og entreprenørskap. Om lag 25 faste deltakarar i dei sju fagnettverka for rammeplanen, og tilsvarande for styrarnettverket. 8 x 25= 200 av totalt 400 medarbeidarar i barnehagane i Sogn. Høgskulen i Sogn og Fjordane, saman med kommunane/ regionrådet: 1,5 mill i tilsot frå UDIR til prosjektet ”Barnehagen som lærende organisasjon.”. Målet er modellen vår med fagnettverk. Nettsida vår her er kommunikasjonsplattform og prosedyre. Sogn regionråd

Sogn regionråd

Dei ”enkle” utfordringane Koordinere og organisere Tek sjølvsagt tid Alltid nokon sjuke Vanskeleg å få vikar Færre tilsette i barnehagen Ikkje lovpålagd og må vike ved møtekollisjon Ikkje alltid like godt førebudde Sjølv om det er billeg, er det ein kostnad Sogn regionråd

Dei vanskelege utfordringane Forstå at det er utviklingsarbeid; anna logikk Akseptere at det blir kaotisk frå tid til anna Kommunikasjon er ei utfordring Samanheng mellom ståstadsanalyse, bhg si utviklingsplan og innhald/læring på nettverk Å drive kunnskapsutviklande møte Ha tid til å utøve leiing gjennom relasjonell __aktivitet, prat, kulturbygging og prosessar Sogn regionråd

Utfordringar: Korleis få til kollektive læringsprosessar? I barnehagane I nettverka I styrargruppa Korleis er samanhengen mellom desse? Korleis sikrar ein samhandling? Korleis skal kompetanse utviklast og delast? Sogn regionråd

Utfordringar: Korleis sikre kvaliteten? Sikre gode læringsprosessar for alle Kontinuitet og progresjon Gi arbeidet i nettverket retning og fokus Arbeid systematisk med mål, gjennomføring og evaluering av nettverka ”Skal du går fort, gå åleine. Skal du ha folk ___med deg må du gå sakte – og ha retning” Sogn regionråd

Også noko ”kjedeleg” arbeid Påmelding, avmelding, registrering, deltakarliste Usikker: deltaking, sjukdom, trafikk, kaos – kvifor gjer eg dette…? Likar folk programmet…? Søknad om midlar, rapportering for bruk av midlar Hjelp til introduksjon, ”toastmasterfunksjon”, organisering av sjølve dagen, gåver, nok mat og gjere alle til lags Etterarbeid med utsending av materiale, info på nettside/ wikispaces Sogn regionråd

Konklusjon: Dei kloke grepa Data…informasjon…kunnskap….klokskap Sett av tid til leiing og utviklingsarbeid Ikkje fokus på ressursar – men visjonar og konkrete mål Grepa/ områda i ”Kaupangerkoden” Bruk verktøy (ståstadsanalyse, utv.plan) Bygg relasjon – med fokus på mål Prosesshjulet (Julusmoen 1991) Utvikling gjennom små steg – 5% The 5 Percent Community”… 6 - Sogn regionråd