Tvangslidelse - OCD Hedalen, 14.02.13

Bakgrunn 1997 – Innlagt psykiatrien 2007 – Vurdering/diagnostisering av psykologspesialist Erik Arntzen Diagnoser: OCD – obsessiv-kompulsiv lidelse (tvangslidelse) Lett psykisk utviklingshemming

Tvangslidelse - OCD Er en psykiatrisk diagnose – stilles på bakgrunn av atferd – en måte å beskrive en atferdsform Hovedtrekket er tilbakevendende tvangstanker/-handlinger. Angst er neste alltid tilstede Skaper ubehag og forstyrrer sosial og individuell fungering. ICD-10 Diagnosen beskriver atferd – sier i utgangspunktet ikke noe om årsaken. Tvangstankene er ideer, forestillinger eller impulser som gjentatte ganger dukker opp i bevisstheten i en stereotyp form. Er nesten alltid ubehagelige og uønskede – pasienten prøver oftest å motstå dem, men det fører ofte til større ubehag. ANGST – viktig vilkår.

Tvangslidelse – OCD forts. Hovedsakelig tvangstanker eller –grubling Kan ta form av idèer, forestillinger, impulser til å handle. Vanligste tanker handler om hygiene, tvil, behov for bestemt orden, aggressive eller fryktelige impulser og seksuelle fantasier Tanker om å gjøre grufulle ting som å skade noen el.l. Tankene er utgangspunktet og problemet, handlingen er et forsøk på å ta bort tankene.

Tvangslidelse - OCD Forekomst: ca 1-3 % av befolkningen opplever tvangslidelse i løpet av livet. Ca 0,5 % i sterk grad Debutalder er oftest i siste halvdel av tenårene, men lidelsen kan, spesielt hos menn, debutere allerede i barnealderen

Årsaker Det antas å være flere årsaksfaktorer som har betydning for utvikling av tvangslidelse Arvemessige forhold har trolig betydning for en del typer av tvangslidelse (tvillingstudier) Det foreligger ofte lette tegn på nevrologiske forstyrrelser ved tvangslidelse Ved tvangslidelse viser hjerneundersøkelser forandringer i forhold til hos friske

Tvangsmessig treghet Bruke ekstremt lang tid på bestemte gjøremål – ofte ADL Ingen tvangslidelse, men ligner Sjelden til hensikt å redusere angst Trolig sammenheng med større nevrologiske skader Annen type repeterende atferd (ikke tvangslidelse) - rigid/rituell atferd f.eks i forbindelse med autisme/asperger syndrom

Kartlegging/analyse Funksjonelle analyser Ulike former for ABC (kan defineres smalt - bredt) Åpne intervjuer – om personen kan forklare årsakssammenhenger Kartlegge hva som utløser og opprettholder Kartlegge omfang – intensitet og hyppighet/varighet

Behandling Resultater fra funksjonelle analyser kan være utgangspunkt for intervensjoner Uteblivelse av forsterkning Forsterke alternative handlinger Eliminere faktorer som motiverer til problematferd

Behandling De fleste med OCD vet at atferden er uhensiktsmessig – ergo påminnelse om dette ofte ikke hensiktsmessig Ikke bevisst eller ønsket – hjelper ikke ”å skjerpe seg”, men må praktisere Finne atferdens funksjoner – tilrettelegg individuelt ut i fra funksjon

Behandling Hvis tvangshandlinger dominerer, er atferdsterapi (eksponeringsbehandling) første behandlingsvalg Hvis det er tvangstanker som dominerer, uten at dette er knyttet til ritualer, har legemidler med effekt på serotonin ofte best virkning Innsiktsorientert psykoterapi eller psykoanalyse er ikke effektivt

Behandling Endringer i miljø som bedrer mulighet for alternativ atferd Tilvenning/habituering til forutgående (sensorisk) stimulering Gradvis eksponering samtidig som en motiverer til å avstå fra (tvangs-)handlingen Differensiell forsterkning

Behandling – Eksponering og responsprevensjon – er den best dokumentert effektive metoden (for normalbefolkningen) Personen informeres grundig i forkant Gjennomføres også alene – krever gode kognitive evner Viktig å jobbe med motivasjonen Går ut på å utsette personen for angstutløsende stimuli for så å ”stå i ” situasjonen

Medikamentell behandling Mest effektive er SRI-/SSRI-preparater ( (selektive) serotoninreopptakshemmere) Kan være en forutsetning for annen behandling også Vanlige medikamenter: Anafranil, Fontex, Seroxat, Zoloft, Cipramil

Eksponering og responsprevensjon Om tvangslidelsen består av flere situasjoner Lage hierarki over ulike stimuli Gradvis tilnærming og tilvenning

Prognose Tilstanden er relativt kronisk (langvarig) med bedre og dårligere perioder Et mindretall, anslagsvis 15 %, har et mer alvorlig kronisk forløp med gradvis forverring av yrkesmessige og sosiale funksjoner Aktiv behandling hjelper opptil 80 %