Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kartlegging og analyse av atferd

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kartlegging og analyse av atferd"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kartlegging og analyse av atferd
WM Psykolog Egil Launes

2 Det er utrolig hvor mye voksne kan snakke sammen uten at det kommer barnet til gode!
Barn med atferds og lærevansker opplever skoledagen som lite meningsfull De opplever lite mestring De kjeder seg lett og fungerer utenpå de andre

3 Utfordringer Skoler gir mangelfulle beskrivelser av atferd hos krevende barn Problemet forklares ofte med vurderinger Han prøver oss ut hele tiden Hun er beregnende og utspekulert Han vil bare ha oppmerksomhet Tiltak iverksettes før man har kartlagt og analysert

4 Atferdsproblemer i barnegruppen
1-5 % Risiko (15%) Normal (80%)

5 Observasjon Grunnleggende metode i alt systematisk arbeid
Registrering av det vi ser, Atferdens: Hyppighet Varighet Intensitet Topografi Observasjon kan kombineres med intervju eller samtale Observasjon –> analyse -> vurdering -> tiltak

6 Hvorfor kartlegge? Beskrive problem- og ressursområder grundig
Få et mål på omfanget (baseline) Kommunisere problemet med andre – felles forståelse Måle utvikling, variasjon og endring Måle effekt av tiltak

7 Feilkilder Vanskelig å observere objektivt
Atferd uteblir gjerne når vi observerer Vanskelig å forbli i observasjonsrollen uten å delta Sjekklister fanger ikke opp alle nyanser Forutinntatte holdninger og ideologiske kortslutninger

8 Noen innspill fra forskning
Elevens tilgang på voksne øker elevens språkferdigheter (skole & hjemme) Elevens tilgang på medelever øker barnets sosiale ferdigheter Skolekarakterer er den viktigste prediktoren på psykisk velferd senere i livet *) Matematikkferdigheter ved skolestart er den beste prediktoren for elevens skolekarriere

9 CU barn Calous unemotional traits Forbundet med streng foreldrepraksis
Lite omtanke for andre Lite opptatt av hvordan de presterer Lite anger og skyldfølelse Forbundet med streng foreldrepraksis Forbundet med lite varme hos foreldre 2 undergrupper Mye eller lite angst

10 Atferdens multicausalitet
Genetiske forhold Temperament Tilknytningshistorie Trygg-utrygg Ambivalent-unngående-desintegrert Foreldres oppdragerstil, psykisk helse, konflikter & vold Tvingende samspillsmønstre Hjemme og på skolen Forsterkingsbetingelser – atferdens funksjon

11 Nyttige tiltak Etablere god relasjon – skape trygghet Tydelig struktur
Rutiner Regler Forutsigbarhet Finne utviklingsområder og ressurser Voksenrolle Tydelig – myndig leder Skole-hjem samarbeid

12 fortsettes Oppmuntringssystemer for læring og atferd
Observasjon og loggføring av atferd Felles praksis i voksengruppen Kontrollere elevgruppens responser, klassemiljø Realistiske målsetninger - evalueringsrutiner Systematiske tiltak – atferds IOP Samstemt hjelpeapparat som gjør mer enn å prate

13 fortsettes Øke tid med fagstoff og læring
Finne elevens kompetansenivå 80% Finne riktig balanse ift krav og press Rose/belønne alle steg i riktig retning Definer forventninger til klasseromsatferd Lettere uten lyttekrok? Bruk grupperommet etter avtale Faglig begrunnet Når eleven trenger en pause – grønt kort Som skjerming – loggføres Ha klare konsekvenser for regelbrytende eller aggressiv atferd Samtaler med eleven gjøres til forutbestemte tider*)

14

15 Atferds ABC

16 Læringens ABC Samarbeid B: barnets Konsekvens Positiv C:
En god beskjed A: foranledning

17 Læringens ABC Samarbeid Ikke B: Konsekvens Negativ C: En god beskjed

18 Eksempler på funksjoner atferd kan ha
Unngåelse/Flukt fra Krav Aktiviteter Personer eller situasjoner Få tilgang på Oppmerksomhet Gjenstander

19 Sosial forsterkning Sosial forsterkning Selvforsterkning
Oppmerksomhet fra kamerater Opplevd sosial status Selvforsterkning Moro spennende

20

21 ABC skjema for observasjon av Atferd
Problematferd Bakenfor liggende hendelse (ikke spist, dårlig søvn, vikar, etc.) A Utløsende hendelse (beskjed, irettesettelse, forstyrret av andre, etc.) B Atferd (konkret beskrivelse; hyppighet, varighet intensitet) C Konsekvens (hva skjedde etterpå; barnas reaksjoner, ansattes reaksjon, konsekvens etc.) Forslag til tiltak

22 Intervju av foreldre og ansatte
Barnets utvikling Profil på barnets egenskaper Hvilke situasjoner skiller seg ut +/- Hvor opptrer atferden mest sannsynlig? Hvilke ressurser besitter barnet? Hva er mulige forsterkere?

23 Intervju med foreldre/ansatte
Beskriv barnets sterke sider Hva liker barnet å gjøre/hva motiverer barnet? Bruk sjekklisten på sosiale ferdigheter Beskriv problematferden Hyppighet Varighet Intensitet Situasjoner der atferden forekommer hyppigere/sjeldnere? Hva er vanligvis forutgående hendelse? Hva skjer vanligvis etter atferden (hva har foreldrene forsøkt)

24 ”IOP” for rød atferd Barnets ressurser Kognitivt Sosialt Personlig
Problematferd Type atferd Hvor ofte I hvilke situasjoner Hvor lenge intensitet Funksjonell kartlegging A: Forutgående hendelse B:Atferd C: Effekten av atferden

25 Funksjonell atferdskartlegging og individuell plan
1: Problembeskrivelse 2: Problemanalyse 4: Evaluering av fremgang 3: Utvikling av individuell plan Stadie 1: Hva er problem atferden som vekker bekymring? Stadie 2: Hva er funksjonen til problematferden og hvilke hendelser er relatert til den? Stadie 3: Hva må gjøres med problematferden Stadie 4: Virket intervensjonen og støtten?

26 Individuell atferdsplan
Kognitive utfordringer Positiv atferd – prososial atferd Tiltak for å styrke eksisterende positiv atferd Tiltak for å redusere problematferd ved å styrke alternativ positiv atferd Håndtering av uønsket atferd med konsekvenser Plan for tilsyn Oppfølging og evaluering av planen

27 Rød atferd Valg av konsekvens Handlingskjede Trygg prosedyre
Avklare ansvarsforhold Tverrfaglig ansvars/kjernegruppe

28 Oppsummering Bruk din oppmerksomhet strategisk
Overse småting *) løs kanon Styr oppmerksomheten fra støy til ”on track” atferd. Vær raus med ros og positive signaler Vær rettferdig og konsistent


Laste ned ppt "Kartlegging og analyse av atferd"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google