Bruk av kasusformulering i kartlegging av gravide i BUP Hege Syversen Smerud, Akershus Universitetssykehus, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk,

Presentasjon om: "Bruk av kasusformulering i kartlegging av gravide i BUP Hege Syversen Smerud, Akershus Universitetssykehus, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Bruk av kasusformulering i kartlegging av gravide i BUP Hege Syversen Smerud, Akershus Universitetssykehus, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, Øvre Romerike. Bakgrunn: Gravide henvises til sped- og småbarnsteam i BUP for å forebygge skjevutvikling hos barnet etter fødsel. Ofte er en rekke risikofaktorer som psykiske lidelser og /eller psykososiale belastninger tilstede. Problematikken er sammensatt og krever kunnskap fra flere fagområder. Avgrenset tid før fødsel, gir økte krav til prioritering av utredning og behandlingsfokus. Det eksisterer ingen nasjonale retningslinjer for kartlegging og behandling av gravide i BUP. Dette har vekket et ønske om økt systematikk og bevissthet omkring kunnskapsgrunnlaget for kartlegging og behandlingsvalg i perinatal fasen. Hensikt: Øke bevissthet om kartlegging og behandlingsvalg av gravide i BUP. Fremgangsmåte: Relevant forskning om risiko og beskyttende faktorer i perinatal fasen og utviklingspsykologi er systematisert inn i en biopsykososial kasusformulering. En kasusformulering defineres som et sett av hypoteser og faktorer som kan ligge til grunn for en pasients symptomer (Winters, Hanson og Stoyanova, 2007). Det vurderes også hva som er predisponerende faktorer, utløsende, opprettholdende og beskyttende. Biologiske Psykologiske Sosiale Genetiske sårbarheter Egne tilknytnings-erfaringer/ traumer Partnerstøtte Partners psykiske helse Somatisk helse Reflekterende funksjon/ mentalisering Sosial støtte Kognitive evner Mentale representasjoner Livssituasjon, økonomi, bopel Tidlig eksponering for stress/traumer Grad av prenatal tilknytning Psykisk helse Stress , mestring Sentrale prenatale faktorer : Forskning tyder på at en rekke prenatale faktorer synes å ha en langvarig virkning på barnets utvikling (O`Connor et al, 2002; Shin et al Graignic-Phillipe et al. 2014; Simonelli et al. 2008; Siqveland og Moe; 2014 Pearson, 2012). De mest sentrale prenatale faktorene synes å være: Psykisk helse hos foreldre Prenatalt stress Foreldrenes tilknytningserfaringer Prenatal tilknytning Mentale representasjoner av barnet og foreldrerollen Mentaliseringsevne Konklusjon: Gjennomgang av relevant forskning, utviklingspsykologiske teorier og klinisk erfaring danner hypoteser til en «biopsykososial kasusformulering for gravide». Bruk av kasusformulering vil kunne styrke beslutningsprosesser i utredning og behandlingsarbeidet i perinatal fasen. KASUS: Gravid kvinne 30 år. Henvist BUP i tredje trimester. Lever i et stabilt parforhold, yrkesaktiv. Økende tvang, angst og traumesymptomer under graviditet. Bakgrunn med seksuelt misbruk fra egen mor, og senere partnervold. Kasusformulering ga retning til kartlegging og behandlingsvalg. Psykoedukasjon om traumer og stabilisering ble hovedfokus under graviditet for å unngå dissosiasjon under fødsel. Etter fødsel ble behandlingsfokus stabilisering, å øke refleksjon omkring barnet individualitet, samt samarbeid med psykisk helsevern for mor. Biologiske Psykologiske Sosiale Rus og psykisk lidelse hos foreldre Konfliktfulle og ambivalente relasjonserfaringer med egne foreldre. Seksuelle overgrep i oppvekst fra mor Tidligere partnervold Stabil relasjon til kommende far Far god psykisk helse Astma og allergi Evne til refleksjon, Noe begrensninger. Lite nettverk/sosial støtte foruten partner Gode kognitive evner Ambivalente mentale representasjoner av morsrolle («frykt for å bli lik min mor» «jeg vil gi barnet mitt omsorgen jeg ikke selv fikk») Noe idylliserte forestillinger av barnet. God økonomi Utdannet, Yrkesaktiv Fast bopel Moderat grad av prenatal tilknytning Tvangslidelse, generalisert angst, traumelidelse. Funksjonsfall under graviditet.