Tre ”klasserom” Tor Sofie Haldis Ut.pkt Kunnskaper Metoder/læring

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Web-publisering som alternativ presentasjonsform i sykepleieutdanningen NVU konferanse 13.Mars 2006 Gjertrud Husøy Høgskolen Stord/Haugesund.
Advertisements

Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
HVA ER GOD UNDERVISNING –PÅ HØGSKOLENIVÅ?
ROM-prosjektet: Erfaringer og resultater fra et samarbeid mellom UiS og kommuner i Nord-Rogaland Øystein Lund Johannessen og Dag Husebø.
Forholdet mellom læring, motivasjon og IKT Noen tanker fra Yngve Nordkvelle
Grete Haaland Sund HiAk,
RELASJONSKOMPETANSE Viktig i institusjoner, ledelse, salg og kundebehandling, vennskap, familie.
KLASSELEDELSE.
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Lek og spill: Kunnskaps og identitetsutvikling med digitale medier. Hans Christian Arnseth Pedagogisk Forskningsinstitutt, UiO.
Digital kompetanse i studiet og praksisopplæringen •Produksjon av sammensatte tekster inkludert digitale presentasjoner (tekst, bilde, lyd, video, animasjon)
Senter for livslang læring
Kompetente barn og unge
Praktisk eksamen Vg2 - yrkesfag
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
Ulike linker i forbindelse med virksomhetsteori
Tilpasset opplæring AU 1
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Læringsteorier En første oversikt.
En første innføring i læringsteorier med utgangspunkt i Imsen, 2006.
Læreryrket – en viktig og krevende profesjon
1. Metatema: Analyse av skolen som organisasjonen
MØTE FOR SKOLELEDERE TEMA: REKTOR OG SKOLELEDELSENS ROLLE I PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID – MED UTGANGSPUNKT I VURDERING FOR LÆRING.
FORSKJELLIGE LÆRINGSSYN
Maria Montessori Maria Motessori er født i Italia. Hun var Italias første kvinnelige lege. Senere ble hun professor i antropologi og hun ledet.
Vurdering av pedagogisk programvare
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
LMS - digital - et bredbånd rett til skogs. Premisser: Bygge videre på ideen om uteskole Basert på den aktive, utforskende elev Rettes mer direkte mot.
HVA ER DET? Grethe Haldorsen
Ulikheter og variasjoner
Regjeringens navn på den nye skolereformen
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Skole - pedagogikk Innovasjonsprosjekter hvor pedagogikken har vært førende Opptatt av institusjonelle endringer Suksessfaktor: Lage substans Har en del.
Berit Bratholm: LÆRER SOM VEILEDER
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Av Kari, May Linn, Silje og Hanne
Pedagogikk og elevkunnskap
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
EKSAMEN I PEL Marthe Gangsø,
PEL eksamen Av Sindre Gusfre Berge Lærerrollen - motivasjon
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
OM LÆREPLANER Hva er en læreplan Læreplaner og virkeligheten
Kunnskapsfokusering og elevsentrering EKH/RE 05/06
Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring Elevaktiv undervisning LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene.
SÄLJÖ: LÆRING I ET SOSIOKULTURELT PERSPEKTIV
Studiesamling 18. januar 2007 for Førskolelærere i INNERTIEREN
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Om læreplaner Arbeid med læreplaner.
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
læring Tønsbergstudiet, videreutdanning,
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
Utdanningsreformer i et historisk perspektiv
Vårt pedagogiske grunnsyn.
Ulike perspektiv på læring, «Hverdagspedagogikk»
Matematikkens Hva? Hvordan? Hvorfor?
ETTERUTDANNING TØNSBERGBARNEHAGENE
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
TPO, mappemetodikk og grunnleggende ferdigheter Rakel.K.R.Næss Anne-Beathe Mortensen-Buan.
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
Emnebeskrivelse Matematikk spiller en stor rolle i moderne samfunnsliv. Kunnskaper i matematikk er ofte avgjørende for yrkesvalg og senere karriere.
Sosiokulturelle perspektiv på læring Camilla Wiig, onsdag 26. januar 2011.
Dmmh.no Ledelse av personalets læring og barns læring – TO SIDER AV SAMME SAK? Kari Hoås Moen
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
IKT for læring Mattias Øhra.
LÆRING LUT - HIVE Januar 2011.
Tilrettelegging for læring med IKT … Kompetanseheving for PV-gruppa
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Tospråklige lærere i Asker Kommune
Utskrift av presentasjonen:

Tre ”klasserom” Tor Sofie Haldis Ut.pkt Kunnskaper Metoder/læring   Tor Tre ”klasserom” Sofie Haldis  Ut.pkt pensum elevenes forkunnskaper meg selv og mine interesser lærebøker og arbeidsbøker ”økologisk vinballong” uteskole, matpakkebilister, foreldreintervju Kunnskaper økologi, miljø, fattigdom   økologi, miljø, fattigdom   bredde  og oppdeling  ”lykke” - bestemor, storebror, fem på gaten rett svar   ”lykke” for meg er…. Tor - leksikon/fortelleren ”da klokka klang” miljøet og meg, filosofi i skolen, ”ballongvisa” aktivt verdivalg, ”kringsatt av fiender” individuelt arbeid individuelt arbeid   ”ekte” gruppearbeid Metoder/læring PC –websøk, kildekritikk, personlige elevbok, simuleringer  PC – websøk, refleksjon, kildekritikk, prosesskriving, wiki – kollektiv kunnskapsbygging PC - drillpro   hvordan.. ind. mappevurdering prosjekt- fremlegg, mappevurdering faktaprøver, tester elevaktivitet; dynamoeksp. klassemøte, elevaktivitet; basar - fadderskole klassemøte, egne mål, kontrakter Motivasjon lærerstyrt undervisning klinkekuler, stjerner ”grublingser”, Det gode sp. ”det gode selskap” – identitet Rom fleksible løsninger, ”den fortrolige” fleksible løsninger - åpne landskap, team-lederen mitt klasserom

Behaviorisme (Empirisme) Kognitivisme (Rasjonalisme) Pedagogiske paradigmer/grunnsyn James Greeno m. fl, 1996 Behaviorisme (Empirisme) Kognitivisme (Rasjonalisme) Sosiokulturelt /Situert(Pragmatisme) Kunnskap Akkumulering av organiserte og strukturerte assosiasjoner (fakta). Kontekstuavhengige ferdighetskomponenter (dekontekstualisert) Strukturering av informasjon for begrepsforståelse (”skjema”) Generelle evner (problemløsning, fornuftsslutning, språkbruk osv.) Kunnskap er skapt og distribuert mellom mennesker og i deres omgivelser (inkl. objekter, artifakter,verktøy osv.) Evne til samhandling i et samfunn (kompetanse). Læring Prosessene hvor assosiasjoner og ferdigheter er tillært/innlært (stimulus/responsprosesser) En individuelt konstruktiv prosess av begrepsvekst, som ofte involverer reorganisering av begreper i den lærendes forståelse Å komme i overensstemmelse med krav og motsetninger i materielle og sosiale systemer hvor han/hun/de samhandler Motivasjon Tilstand i den lærende som legger til rette for nye assosiasjoner og ferdigheter Manipulere straff/belønning Mye læring oppstår uten ytre insentiver. Utvikling av indre interesse hos den lærende i ideer og begreper. Vedlikeholde personens kollektive relasjoner og identitet i et samfunn. ”Å komme i det gode selskap” Bruk av IKT Drill-programmer Simuleringer Kommunikasjon Vurdering Summativ, kvantitativ Enkelt elementer framfor sammenhenger Summativ og formativ. Opptatt av begreper og sammenhenger. Del – helhet. Mappevurdering, prosjektevaluering. Studentdeltaking i evalueringsprosessen. ”Aksjonsforsknings” prosesser.

Didaktiske utfordringer for den ”sosiokulturelle” læreren Elevmedvirkning (kontroll vs medvirkning) Læringstrykk (aktivitet vs læring) Tilpasset opplæring (individ vs fellesskap) Tilpasset vurdering (læring vs kontroll) Samarbeid – åpenhet (deling vs forsiktighet) Ledelse (politikk vs pedagogikk)

”Nytt” syn på læring konstruktivistisk læringssyn sosio-kulturelt perspektiv på læring; grunnleggende sosial språket sentralt fordelt (distribuert) situasjonsavhengig (situert) bruker ulike læringsredskap (mediert) praksisfellesskapet sentralt fra formidling til egenaktivitet (Dysthe)