Kultur for læring Skolekultur Skolekultur «Det er slik vi gjør det her …» Vk 14 – Skoleleeiere og - ledere Gardermoen 12.02. 2015 Kultur for læring Skolekultur Vk 14 – Skoleeiere og - ledere 12.02. 2015

Å gjøre seg kjent med det velkjente …… «Det som gjør det så vanskelig å se hans verden klart, er ikke at den er så fremmedartet, men, tvert imot, at den er så alminnelig. Det velkjente kan også gjøre oss blinde.» Robert M. Pirsig: «Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel – En undersøkelse av verdier», Pax Forlag AS, 1994 («Zen and the Art of Motorcycle Maintenance. An Inquiry Into Values», 1974) Selvbiografisk roman om far og sønn på motorsykkeltur Pirsig, født 1928, am. forfatter og filosof

Hva skjer ? De fleste som har jobbet med skoleutvikling, kan huske engasjerende nye initiativer som har startet med entusiasme, engasjement og energi. To –tre år seinere har innsatsen sluknet. Og ting fortsetter som før. Hvorfor ?

En organisasjon – formelle og uformelle trekk En organisasjon er et sosialt system som er bevisst konstruert for å realisere bestemte mål Formelle trekk: mål (dvs. en ønsket fremtidig tilstand) arbeidsdeling og spesialisering organisering, styring og koordinering av arbeidet Uformelle trekk: organisasjonskultur, dvs. grunnleggende antakelser, verdier, normer og m.a. private mål makt gruppenormer, sosialt samhold, gruppepress

Skolekultur – et mangfoldig begrep Yrkeskultur Skolekode Mikropolitikk Skjult læreplan Makt Lærende skole Normer Organisasjonskultur Perspektivmangfold Korpsånd Ethos Psykologisk kontrakt Kollektive læringsprosesser Habitus Kulturanalyse Sosialisering Artefakter Subkultur Grunnleggende antagelser Balkanisering Kompleksitet Verdier

Sivilisasjonsbegrepet – «Alle folk har en kultur» Kulturbegrepet Cultura, lat. – å dyrke, passe, pleie, bearbeide, akte og ære (jf «koloni», «cult») Sivilisasjonsbegrepet – Jf det som er edelt, verdifullt, fint og dannet vs det rå, ville og barbariske «Alle folk har en kultur» (Johan Gottfried von Herder (1744-1803)) Kilde: Peter-Dahler Larsens Evalueringskultur (s. 21), (2006)

Skolekultur – hva er det ? …. det dypere laget av grunnleggende antakelser og ideer som er felles for medlemmene i en organisasjon. Kollektive normer, verdier og virkelighetsoppfatninger som har vokst fram gjennom medlemmenes samhandling over tid (skolens ritualer, historier, myter, symboler, språk og talemåter eller sjargong ) Antakelsene og ideene er ikke-uttalte/tause/ubevisste De representerer en tatt-for-gitt-holdning når det gjelder organisasjonens syn på seg selv og omgivelsene «Det er slik vi gjør det her» Dette er hjertet i skolekulturen – og det som gjør det så vanskelig å endre skolen P Dahler-Larsen (2006)(s. 22) : «Kulturen er hele det meningsfulle univers af normer, værdier, tradition, regler, adfærdsformer, praksisser, ideer, symboler, sprog, ritualer, betydning, indlæring, vaner, mønstre og insitutioner.»

Hvordan fungerer en kultur ? Kultur skaper (ofte) noe som man ikke diskuterer 2) Kultur styrer atferd 3) Kultur kan forklare det uforklarlige 4) Kulturen skaper fellesskap (Fritt etter : Peter Dahler Larsen (2006))

Organisasjonskultur Håndgripelige kulturytringer Handlingsanvisninger og etisk grunnlag Grunnleggende antagelser

Artefakter Den delen av kulturen som det er lettest å få øye på, og som er lettest å gjøre noe med Det menneskeskapte, både formell organisasjon, ting og tradisjoner og kommunikasjonsmåter Organisasjon (inkl. læreplaner, vurderingsordninger, frafall etc., etc.) De fysiske artefaktene (f.eks. kleskode, skolebygningen, kunsten på veggene, lærerkontorene, klasserommenes møblering osv.) De atferdsmessige artefaktene (f.eks. tradisjoner og seremonier, møtekulturen, sanksjoner, for elevene osv.) De verbale artefaktene (kommunikasjonen i ulike sammenhenger: m.a. humor, historiefortelling, sjargong, interesser, omtalen av elever og klasser, «småpraten» – og den pedagogiske samtalen

Under overflaten …. Det som skjer under overflaten. er den virkelige essensen i skolekulturen - ansattes grunnleggende antagelser, verdier og normer som bestemmer hvordan de reagerer på ulike initiativer i tillegg til deres mikropolitiske og personlige følelser de er preget av i deres arbeid. ((Etter Louise Stoll: School culture (2000))

Den skjulte læreplanen …..

http://www.edudemic.com/19-qualities-measured-tests/ (April 2014) JF @SL 030414 http://www.edudemic.com/19-qualities-measured-tests/ (April 2014)

I læreryrket er sosialiseringsprosessen Andre land /andre skolesytemer …. hvordan mennesker oppfatter, reagerer på og assimilerer vedtatte normer og vurderinger (Kilde: Erik Groth (2002)) I læreryrket er sosialiseringsprosessen svært komplisert; læreren er aktør på mange nivåer: Læreren selv Elevene Kollegene, ledelsen Nærsamfunnet, m.a. foreldre Staten, kommunen osv. Andre land /andre skolesytemer (Kilde: Arfwedson (1994)) EG 18

Skolekultur – også et spørsmål om språk En stor del av kampen om det kulturelle tolkingshegemoniet i en organisasjon er en kamp om språket, om definisjonene eller om retten til å sette navn på ting. «The way we talk can change the way we work» (Louise Stoll 030215) * Jf f.eks. «lærerrommet» vs «personalrommet»

Yrkeskultur Lærernes yrkeskultur omfatter overbevisninger, verdier, vaner og antatte måter å gjøre tingene på i et lærerkollegium (…). Kulturen bærer lærernes historisk genererte, kollektivt aksepterte løsninger videre til nye uerfarne medlemmer. (Andy Hargreaves ( 1996))

Eksisterende lærerkulturer – iflg. Andy Hargreaves (1994) Samarbeidsformer i skolen – fire hovedtyper: Individualisme – ikke samarbeid Påtvungen kollegialitet – styrt ovenfra Balkanisering – smågrupper samarbeider om sine interesser Samarbeidskulturer – frivillig og spontant Han ser stort sett både styrker og svakheter ved de ulike formene, og han tar til orde for en restrukturering av samarbeidsformene i skolen. Han foreslår blant annet det han kaller en bevegelig mosaikk – man kan være medlem av flere undergrupper, og der samarbeidet blir mer fleksibelt og i bevegelse. En slik form kan bidra til å utvikle en større felles lydhørhet overfor en verden av raskt skiftende krav og utfordringer.

Skolekode … … en samling av tolkings- og handlingsprinsipper som er unike for hver skole. Selv om det blant de ansatte finnes individuelle oppfatninger om hva som utgjør skolens skolekode, tenderer disse oppfatningene mot å stemme overens med hverandre (Kilde: Arfwedson (1994 og 1983)) EG 18

Mikropolitikk … de strategiene enkeltpersoner og grupper i organisasjoner bruker for å fremme sine interesser ved sin autoritet og innflytelse (SEF-oversetting etter Hoyle (1982)) I organisasjoner finnes en «underverden», som er lite undersøkt. (…) Likevel – det er et favoritttema i en organisasjons småprat – jf temaene «skjult agenda», «skolens mafia», «ledelsen», «kommunen», «fylket» etc. Temaene er lite diskutert i formelle sammenhenger (møter, kurs, konferanser etc.), men er ofte temaer i baren på kveldstid. (Frtt etter Hoyle (1986))

Kulturelle ytringer til nytilsatte lærere ….. «Pass deg for rektor ! Hun virker veldig hyggelig og imøtekommende, med det er bare utenpå. Du vil snart se hvordan hun egentlig er.» «Her liker vi best å jobbe mest mulig alene og som vi selv vil. Må vi samarbeide av og til, vil vi iallfall velge våre samarbeidspartnere selv.» «Skolekulturen hos oss er stabil og trygg. Den har vært sånn i 20 år, så det gjelder bare å bli sosialisert inn i den og godta den som den er.» «På denne skolen er det to sterke kulturer, en barnetrinnskultur og en ungdomstrinnskultur, så du må passe deg for barnetrinnslærerne. De prøver å forstå elevene i hjel, uten å stille faglige krav til dem.» Kilde: Dag Roaldset, Bedre Skole nr 2-2013

En skole kan preges av flere kulturer og subkulturer Kodebærere De som personifiserer den dominerende kulturen Sterke uformelle ledere Den uformelle styringen i skolen er like viktig i mange skoler - ofte sterkere – enn den formelle styringen av skolen

Skolekode – Motsetning og enhet En kontinuerlig kamp om innflytelse på alle skoler – ofte synlig i motsetninger mellom ulike personer eller personalgrupper . (Skolekoden gir på denne måten uttrykk for dominans- og maktforhold i skolen.) B) Skolekoden – et uttrykk for at personalet innenfor varierende rammer skaper meningsfulle sammenhenger av det som ellers kunne oppfattes kaotisk. (Kilde: Erik Groth (2002))

Normer – uformelle, tause regler for vanlig, akseptert oppførsel i skolekulturen Normer i skoler som forbedrer seg Felles mål – «vi vet hvor vi skal» Felles ansvar for det å lykkes – «vi må bli bedre» Kollegialitet – «vi jobber sammen om dette» Kontinuerlig forbedring – «vi kan bli bedre» Livslang læring – «alle kan lære» Risikovillighet – «vi lærer ved å forsøke noe nytt» Støtte – «det finnes alltid noen som kan hjelpe oss» Felles respekt – «alle kan bidra med noe» Åpenhet – «vi kan diskutere forskjellene våre» Feiring og humor – «vi føler at vi er gode» (Oversatt fra Stoll & Fink (1996)) Stoll, L. & Fink, D.: Changing our schools: Linking school effectiveness and school improvement (1996) Normene er knyttet til hverandre og påvirker hverandre

Å synliggjøre normer/handlingsanvisninger Uttalte / synlige normer Ikke uttalte / usynlige Normer som støtter ønsket utvikling som ikke støtter

Skolekultur og endringsarbeid Skolekulturen er en nøkkelfaktor for skoleutvikling . Som regel vil det være nødvendig å videreutvikle skolens kultur om ulike utviklingstiltak skal forankres i skolen og bidra til varige og positive praksisendringer. (Berg 1999/Roaldset 2013)

Skolekultur – et komplekst begrep …. og en nøkkelfaktor for skoleutvikling «G. Berg beskriver ((i Skolekultur: nøkkelen til skolens utvikling (1999)) skolekultur som et komplekst konglomerat av ulike sosiale fenomener (…). (Berg) understreker at det på en skole kan være snakk om flere skolekulturer, og at disse må forstås som høyst abstrakte fenomener. Samtidig sier han at “skolekulturen legger vesentlige premisser for virksomheten som drives ved den enkelte skole, og dermed utgjør den en av nøkkelfaktorene i en skoleutviklingsprosess. For Berg er altså skolekultur et svært komplekst begrep, og det å finne “én metode som har forutsetninger for å fange opp skolens kulturer i alle deler, er derfor knapt mulig” (side 27).« (SEF’s understreking) Kilde: Skolekultur og elevresultater – Hvilke muligheter gir TALIS-undersøkelsen ? NIFU-rapport 34/20011

Hvordan skal en gå fram for å kartlegge skolekuturen ? Kvalitative metoder (f.eks. intervjuer og observasjoner) Kvantitative metoder (f.eks. spørreskjemaer) Eksterne blikk / veiledning

Veileders oppgave - Nye perspektiver En veileder som kommer utenfra, vil kunne bidra med nye perspektiver og tilnærminger som er vanskelig å se for skoleledere og lærere som til daglig møter elevene. (fritt etter NOVA.rapport 19-05 v/ Thomas Nordahl )

Frå Ståstedsanalysen… Profesjonsutvikling og samarbeid Skolen jobbar systematisk med å utvikle fagleg og pedagogisk kompetanse Skolen tek den samla kompetansen i personalet i bruk Lærarane ved skolen har nødvendig kompetanse til å bruke digital teknologi i det daglege læringsarbeidet Skolen har ein klar plan for bruken av fellestid for dei tilsette Skolen har arenaer for felles refleksjon og læring Lærarane samarbeider om det å planleggje, gjennomføre og vurdere opplæringa På skolen vår drøftar vi pedagogiske utfordringar På skolen vår diskuterer vi korleis arbeidsmåtar kan betrast På skolen vår gir vi kvarandre ærlege tilbakemeldingar Skolen tilbyr rettleiing til nyutdanna Skolen har gode rutinar for det å samarbeide med tillitsvalde På skolen vår arbeider vi bevisst med korleis foreldra kan bidra positivt til elevane si læring og utvikling På skolen vår har vi gode rutinar for å ta opp eventuell uro med heimen På skolen vår gir vi ærlege tilbakemeldingar til heimen Skolen møter kritikk med faglege argument Skolen bruker lokalmiljøet aktivt i undervisninga

Skolen som kompleks organisasjon er den mest komplekse organisasjonen som fins. Per Dalin & Hans –Gunter Rolff (1991) «Kanskje pedagogikk verkeleg er (…) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar Bøyum, UiB, Nytt norsk tidsskrift, nr 1-2013

I det hyperkomplekse samfunnet..... “(....) går hovedmotsætningen mellom dem, der kan, og dem der ikke kan håndtere kompleksitet.” (Qvortrup, 2001) UIE58: (…) kompleksiteten i læringsomgivelsene øker dramatisk.

Den lærande organisasjonen Organisasjonar sitt føremål er m.a. å redusere kompleksitet ved å vere system som tar avgjerder. (Fritt etter Qvortrup, 2001)

Det hyperkomplekse samfund Det lærende samfund (Lars Qvortrup 2001)‏ (...) kompleksitetsutfordringen er ikke en kamp, der en gang for alle kan vindes. (...)‏ Derfor er målet ikke den totale kontrol. Men den midlertidige balanse.

Refleksjon, læring, utvikling Fellesrefleksjon over praksis - et av de få områdene som skaper utvikling - iflg. Trond Ålvik * Jf praksisfellesskap

Om å utfordre …… (…) (den) tause kunnskapen (kan) bli gjort eksplisitt og utsatt for faglige spørsmål og begrunnelser. Ved å stille krav til begrunnelser og refleksjon vil både den generelle kompetansen utvikles og de spesifikke situasjonene forstås bedre. ( Fritt etter Nova-rapport 19/05 v/ Thomas Nordahl) (SEF’s understreking))

Kommunikasjon – Ulike ståsteder …. Kilde: Knut M. Nesse: Tankestreker, Arneberg Forlag , ISBN 82-91614-09-1

Kommunikasjon – Ulike ståsteder …. Kilde: Knut M. Nesse: Tankestreker, Arneberg Forlag , ISBN 82-91614-09-1

Kommunikasjon – Ulike ståsteder …. Kilde: Knut M. Nesse: Tankestreker, Arneberg Forlag , ISBN 82-91614-09-1

Skolekulturen – et sunnhetsbarometer En samarbeidsorientert skolekultur er den kulturen som er best rustet til å utvikle skolens totale læringsmiljø og skape varige forbedringer i skolens pedagogiske praksis. (Dag Roaldset, Bedre Skole nr 2-2013)

Men denne strategien handler ikke bare om lærerne. Det er et lagarbeid å bygge en bedre skole. Vi må styrke skolen som lærende organisasjon. Den enkelte lærer må bli en del av sterke profesjonsfellesskap som setter seg faglige mål, deler kunnskap og gir ros og ris. Denne strategien stiller høye krav til lokale skoleledere som må utvikle sine skoler til å bli gode læringsfellesskap. Den krever at skoleeiere – kommuner og fylkes-kommuner – må være lyttende og åpne, systematiske og langsiktige. Skoleeierne må være klare i sine forventninger til skolen, og de må legge til rette for at lærerne får videreutvikle seg faglig. (…) « KD 300914 «(…) Faglig sterke og motiverte lærere er det viktigste bidraget for at barna skal lære mer på skolen. SEF’s understrekinger

Samspill - Læring «Skal man endre noe, er det like viktig å utvikle nye relasjoner mellom mennesker som det er å spre ny kunnskap til dem.» Andy Hargreaves Boston College

Forankring fryder ! «(…) identification motivates people more than information or abstract ideas.» * Motivasjon … 2012, s. 151

Lærende møter ….. Informasjon Læring / Kunnskap, kompetanse Monolog Dialog Medbestemmelse Medskaping Lineær saksbehandling Kvalitetsledelse Det å være fri for ansvar Det å ha og ta ansvar Diskusjon Diskurs ”Svarets pedagogikk” ”Spørsmålets pedagogikk”

”Produktiv samhandling kjenneteiknar lærande organisasjonar” Kjelde: "En lærende skole - i eit systemisk perspektiv" (U.dir., 2009)

Lærende organisasjon – Kompleksitet - Ulike optikker Grundkravet er imidlertid, at den lærende organisation iagttager sin omverden gennom et sæt af optikker, der matcher omverdenskompleksiteten. Således forekommer tendensen til at vor tids organisationer i stigende grad supplerer det traditionelle økonomiske regnskab med en række andre «regnskapsformer» (etisk regnskab, grønt regnskab, osv.) at være et udtryk for det voksende krav om at udvikle ikke en men flere optikker ved hjælp af hvilke en organisation kan håndtere den meget høje grad af kompleksitet, som omverdenen repræsenterer.» (Lars Qvortrup: Det lærende samfunn (2001))

Organisasjonsdeler som må spille sammen System Rammebetingelser Skolens lærertetthet, tilgang på ressurser, osv. Underfokusert i statlige tiltak og offentlig debatt God faglig og sosial utvikling for alle elever Skolen som virksomhet Kultur, ambisjoner samhandling, organisering, osv Individuell kompetanse Fag, pedagogikk, ledelse, osv Person Relasjoner

Organisatorisk sikring «Ingen ide er sterkere enn graden av organisatorisk sikring som omgir ideen» NN

den profesjonelle organisasjonen som lager Profesjonalitet ….. «Det er kanskje på tide å innse at det er den profesjonelle organisasjonen som lager profesjonelle lærere og ikke omvendt ?» Prof. Johan From, BI, Skolelederen 3-2013

Verdien av gode vaner «Skoler er for lite byråkratiserte og rutiniserte.» (…) «Gode vaner kan (…) institusjonaliseres. « «(…) det er for få gode vaner i skolens organisasjon.» Prof. Johan From, BI, Skolelederen 3-2013

Ledelsens betydning for kulturens innhold Leadership is culture-influencing activity, the management of meaning (Alvesson,M: Understanding organizational culture (2001)) Schein (2010) hevder at ledere er de viktigste kulturskapere i organisasjonen, fordi det er de som har mest makt til å prege organisasjonen med sine virkelighetsdefinisjoner. (Dag Roaldset, Bedre Skole nr 2-2013)

Skoleledere som fanebærere Skoleleders innflytelse på skolens læringsmiljø er relativt godt dokumentert i internasjonal forskning. (…) (...) jo mer ledere fokuserer på sine relasjoner, sitt pedagogiske arbeid og sin egen læring knyttet til skolens kjernevirksomhet som omfatter undervisning og læring, jo større er deres innflytelse på elevenes læringsresultat. (Jorunn Møller, Bedre Skole nr 3.2009) The impact og leadership on student outcomes (2008) (metaanalyse) v/ Viviane VivRobinson _ ” I en omfattende metaanalyse er resultater av 27 publiserte studier av relasjonen mellom ledelse og elevenes læringsresultater blitt analysert”. (…) Sammenfattet viser resultatene både direkte og indirekte sammenhenger mellom arbeidet som skoleledere gjør, utformingen av gode læringsprosesser i klasserommet og forbedringeri elevenes læringsresultater. _____________________________ Internasjonalt - Styring av skolen har stor påvirkning på lærernes praksis - Skoleledere i andre land som engasjerer seg i lærernes læring og pedagogiske arbeid har stor betydning for skolens læringsmiljø, for lærernes motivasjon og utvikling, for utvikling av likeverdighet og effektivitet

Hvordan lærer lærere ? «Empirien viser at lærerstudentene konstruerer sin kompetanse med utgangspunkt i ulike erfaringer de har gjort i livet, og i tråd med tanker de har om hvilken nytte de personlig kan gjøre som lærere.» (…) «Faktisk opplever studentene sine tidligere erfaringer som så relevante at de er usikre på om de i det hele tatt trenger praktisk-pedagogisk utdanning.» «Ny informasjon trekkes inn og innordnes i studentenes tankemønster som i liten grad ser ut til å bli forandret.» Side 240

Fritt etter nyutdanna lærar Kunnskapssenter for utdanning Om lærareinsemd …….. «I møte med foreldre er eg veldig aleine på basis av min eigen praksis. Kan ikkje ein gong vise til andre lærarar sine erfaringar. Vi snakkar ikke same språk, har ikkje same kunnskapsbasen.» Fritt etter nyutdanna lærar og masterstudent under opninga av Kunnskapssenter for utdanning 16.05. 2013 * Ane Krogsæther Aarre, nyutdanna lærar og masterstudent

Fellesskap og kollektiv kunnskapsutvikling ……… Innenfor utdanningsfeltet er (…) lite av kunnskapen «kodifisert» (…). (…) Det er i liten grad utviklet felles standarder for undervisning og vurdering. Lærere løser sjelden problemer sammen og har en svak tradisjon for kollektiv kunnskapsutvikling . (…) (det er ) også lite systematisk kunnskapsutvikling mellom utdanningsforskere og praksisfeltet. (Side 100-101) Side 100-101: «Innenfor utdanningsfeltet er det (…) lite av kunnskapen «kodifisert» (David og Foray, 2001, s. 12). Mens leger,jurister og ingeniører samler seg om felles kunnskapsbaser og har utviklet et felles begrepsapparat som er nedfelt i profesjonsgruppens referansebøker, finnes det ikke noe tilsvarende for lærerprofesjonen. Det er i liten grad utviklet felles standarder for undervisning og vurdering. Når nye lærere begynner sin yrkeskarriere, innlemmes de ikke i et profesjonskollegium som systematisk og over tid har bygd et kunnskapsfundament for sin yrkeskunnskap. Lærerprofesjonen er ikke organisert på en slik måte at praktikere løpende blir informert om alternative handlingsvalg og løsninger på praksisfeltets problemer som andre har harr gode erfaringer med. Lærere løser sjelden problemer sammen …… E. L. Dale, N. gilje. S. lillejord 2011

Kunnskap i skolens kultur Det finnes mye kunnskap i skolen, men altfor mye av den er taus Skolen må lære slik at kunnskapen får konsekvenser for arbeidsmåtene (organisasjon, tidsbruk, pedagogikk osv.)

Lærere i skoler som lykkes godt, har et felles rammeverk for undervisning (iflg Viviane Robinson (metaanalyse 2011)) * Forskjellige lærere forsterker det samme budskapet * Lærerne bruker samme begrepsapparatet for å kommunisere om skolefaglige saker * Lærerne vet hvordan de skal skape forbindelse til det som har vært tatt opp tidligere * Lærerne forbereder undervisningen sin basert på felles evaluering «Dette øker sjansene for å få engasjerte elever med gode resultater» (Viviane Robinson, 2011) «Dette forutsetter en organisert skole – en erkjennelse som utfordrer dominerende profesjonsholdninger» (Eirik Irgens, 2014)

John P. Kotters 8 punkter for gjennomføring av endring (Kotter, 2007)

Kommunens endringspraksis Spørsmål 1 (liten) 2 3 4 5 (stor) I hvilken grad finnes det en følelse av hvor nødvendig endringer er ? I hvilken grad er det dannet sterke koalisjoner for endringsarbeidet ? I hvilken grad har kommunen visjoner I hvilken grad er visjonene integrerte i deltakernes forestillinger ? I hvilken grad har de ansatte muligheter til å handle i tråd med visjonene ? I hvilken grad er det planlagt for å skape hurtige og synlige resultater ? I hvilken grad blir positive endringer konsolidert slik at de kan være grunnlag for videre utvikling ? I hvilken grad blir nye holdninger befestet / institusjonalisert ? Bli enige om to temaer dere bør jobbe videre med når det gjelder kommunens endringspraksis ! (Fritt etter John. P. Kotters åtte punkter for gjennomføring av endring (2007))

(KISS - Keep it simple,stupid !)

Talk together, plan together, work together – that’s the simple key. The bigger challenge is how to get everyone doing that. 2012, s. 114