Rådgivning i et flerkulturelt perspektiv Møte mellom foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn og fagpersoner SEVU-PPT 2014 Anne Hem Langli og Elisabeth Mikkelsen

07.04.2017 Statped i 2013 Hørsel Syn Døvblindhet/ kombinerte syns- og hørselsvansker Språk og tale Ervervet hjerneskade Sammensatte lærevansker

Bakgrunn for omstilling av Statped likeverdig tilgang til Statpeds tjenester for kommuner og fylkeskommuner («tettere på») mer enhetlig oppfatning av hvem som er brukere av Statped Spisskompetanse en 3. linjetjeneste tydeligere profil for brukere og ansatte

Statpeds oppdrag Meld St. 18 (2010-2011) Statped skal gi tjenester til kommuner og fylkeskommuner som støtter opp under arbeidet med å realisere opplæringslovens bestemmelser om likeverdig, tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte behov. Statped skal gi tjenester på både individ- og systemnivå. Statped skal utvikle kompetanse på det spesialpedagogiske fagfeltet og skal dokumentere, formidle og implementere praksis- og forskningsbasert kunnskap.

Omstillingen - en prosess som skal gå over tid faglig bidragsyter i barnehagen og i opplæringsløpet Er en nasjonal virksomhet med en tydelig tjenesteprofil Er tilgjengelig for brukerne uansett geografi Har en positiv, åpen og inkluderende organisasjonskultur Har fokus på lederrollen og et godt lederlag Tar i bruk og bidrar til å utvikle nye læringsressurser og ny velferdsteknologi Har systemer, faglig og administrativt, som sikrer en «rød tråd» i hele tiltakskjeden

Statpeds målbilde Meld.St.18 bygger på tre strategier for å vise utfordringene og mulighetene i utdanningssystemets evne til å møte mangfoldet av barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov. Strategiene er et grunnlag for å beskrive mål, tiltak og effekt for Statped. Statpeds målbilde, s. 18

Målrettet kompetanse – styrket læringsutbytte Meld. St. 18, s 17 Fange opp – følge opp Målrettet kompetanse – styrket læringsutbytte Samarbeid og samordning - bedre gjennomføring

www.statped.no

Om flerkulturalitet – Meld. St. 18 Statped: Et av flere prioriterte områder innen videre FoU-arbeid «Minoritetsspråklig bakgrunn og funksjonsnedsettelse» PP-tjenesten: Skal ha kompetanse til å vurdere behovene til barn og unge med ulike språklig og kulturell bakgrunn. Det har vært et fokus på utvikling av kartleggingsverktøy til bruk for minoritetsspråklig barn og unge, og det jobbes med innføring og opplæring i disse. Østberg-utvalget foreslår at kompetansen i flerspråklighet og flerkulturell forståelse heves i PP-tjenesten og det øvrige hjelpeapparatet.

Helse og handikap i et kulturelt perspektiv - i et pedagogisk samarbeid

KROPPEN Kropp og sjel en helhet Kropp og sjel atskilt Yin & yang Kald-varm Mikrokosmos  likevekt Fysisk og psykisk sykdom henger sammen (kan ikke skilles) Bekymringer for et barn kan gi ”vondt i hele kroppen” ”Er” en kropp Kroppen forgjengelig Sjelen udødelig Kroppen som en ”maskin” Naturvitenskapelig medisin  Psykiatri/psykologi Kroppen = enkeltdeler som kan repareres/skiftes ”Har” en kropp

HVORFOR BLIR VI SYKE? Sykdomsforklaringer Årsak hos det enkelte individ (det er din egen feil) Årsak i naturen Årsak i I den sosiale verden Årsak i den overnaturlige verden

Medisinske systemer - Biomedisin Opprinnelig gresk Hippokrates (460 – 377 f.Kr.) Skolemedisin, vestlig medisin, … Diagnosen sier noe om sykdom – og om kultur Lov om alternativ behandling av sykdom (2003)

Medisinske systemer - Ayurvedisk Vitenskapen om livet Indisk – hinduenes medisin ”tre kroppsvæsker” Balanse - ubalanse Pulsdiagnostikk Vaidas (behandlere) flere tusen år

Medisinske systemer – Kinesisk medisin Taoisme, kinesisk filosofi Yin – yang Seks kroppsvæsker Balanse - ubalanse Pulsdiagnostikk

Medisinske systemer - Unani Opprinnelig gresk Hippokrates (460 – 377 f.Kr.) Islamsk medisin Utviklet videre i lys av Koranen, islamsk vitenskap Også i Latin-Amerika Varme – kulde, tørrhet – fuktighet Fire kroppsvæsker Balanse – ubalanse Pulsdiagnostikk Hakimer (behandlere) – stor variasjon i praksis

Biomedisin   de tre andre Kronisk/ikke kronisk – Helbredelse som mål Èn feil – Helhet Reparere – Forebygge

Hvilken verdi har hjelpen? Vi tilbyr De forventer Hjelp til å leve med handikap Rehabilitering Pedagogisk innsats Sosiale ytelser Tekniske løsninger Profesjonelle hjelpere Selvhjulpenhet Uavhengighet Diagnoser Et likeverdig liv Likeverdig dialog Objektiv Symptombeskrivelse Samtale med den enkelte bruker Hjelp til at leve uten sitt handikap Operasjon Ingen utvikling Medfølelse og omsorg Medisinske løsninger Familiens hjelp Livslang støtte Ingen forklaringer Å skjule handikappet Ekspertens sikre råd Å gi plass for følelsene Samtale med familien

Synet på funksjonsnedsettelse Ulike tilnærmingsmåter i ”kollektivistiske” hjem Sort- hvitt tenkning: enten total benektelse av funksjonsnedsettelse; ”barnet ser jo normalt ut” eller total følelse av avmakt, uten håp for barnets fremtid Selvforakt, sykdom som straff fra Gud Kollektiv påførelse av skyld bidrar til individuell skyldfølelse, overføres til barnet Skamfølelse og isolasjon som følge av dette Taushet, depresjon

Møte mellom det offentlige og minoritetsfamilier Hva kan vanskeliggjøre møtet? Fordommer og stereotypier Manglende kunnskap Usikkerhet om hverandre Feiltolkning av hverandres signaler Synlige og usynlige forskjeller Ulikheter i verdisyn

ORGANISA- SJONER LÆRER / FØRSKOLE PEDAGOG PPT HELSESØSTER FORELESERE PÅ KURS REKTOR / LEDER NAV LEGE STATPED HØRE SENTRAL FORELDRE / BRUKER

Samtaler med foreldrene Styrke foreldrekompetansen, dele nyere forskning, studier, formidle håp Lære eleven/familien å leve med sykdommen   fokusere på å bli kvitt symptomene Gi kunnskap om mulighetene som finnes i mellom kategoriene «frisk» eller «syk» Inkludere alle «signifikante andre» i arbeidet Tenke bredt og alternativt Øke elevens opplevelse av mestring Kultursensitivitet

Jeg tror han må være sint på meg … Moderne samfunn Tradisjonelt samfunn Effektivitet Tid Entydig Flertydig Vitenskap Følelser Direkte Indirekte Relevans Høflighet Profesjonell Personlig/privat Individets behov Kollektivets behov Krav til taler Krav til lytter

Eksempler på kultursensitive tiltak Bruk av film, indirekte samtaler, fortellinger Individuell tilrettelegging Avlastning er også hjelp til barnet! Tilrettelegging av matpreferanser, religiøse behov Dialog Tverrfaglig samarbeid mellom PPT, Statped, skole, sykehus, NAV, m.m. Samtaler og møter med de involverte partene, foreldre, søsken, slektninger og de unge.

Berit Berg, professor Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU berit.berg@svt.ntnu.no Prosjektoversikt og rapportbestilling: NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og inkludering www.samforsk.no

Etniske minoriteter og hørselstap Et oppfølgingsprosjekt til Informasjonsdvd-en Når barnet har nedsatt hørsel

Brukersamlinger – et delprosjekt 3 Brukersamlinger for etnisk minoritetsspråklige foreldre til barn med hørselstap Hvor? Stavanger, Oslo, Trondheim, Porsgrunn

Gjennomføring og innhold Stavanger (Statped Vest – utg.pkt. 7 ulike nasjonaliteter): 5 foreldre (4 barn representert). 4 språk. En tolk (to bestilt –vietnamesisk/tyrkisk). Øvrige forsto norsk. Oslo (Skådalen): 3 somaliske mødre til barn/ungdommer. En tolk, og Amal Aden deltok også. Trondheim (Møller – flere nasjonaliteter): 11 foreldre (6 barn representert). Tre tolker (arabisk, somalisk og engelsk. Øvrige forsto norsk.

Filmen: Når barnet har nedsatt hørsel Urdu, arabisk, sorani, somali, engelsk og norsk

To konferanser Etniske minoriteter og hørselstap/nedsatt funksjonsevne. Fagkonferanse arrangert av Nedre Gausen kompetansesenter og Høgskolen i Buskerud – 2011. (M.R. Osumundsen, N. Ansar, A. Vonen, U. Helland, A. Raja, P. Kermit, B. Berg, B.A. Flatås, L. Brenna, L. Jensen) Når barnet har nedsatt funksjonsevne – nedsatt funksjonsevne i en multikulturell hverdag. Fagkonferanse arrangert av Statped og Høgskolen i Buskerud – 2013. (O. Kaldheim, A. Aden, N. Ansar, S. Rehman Gaarder, J. van der Weele, J. Nicholas, F. Shakoor, G. Lippestad, B. Berg, A. Koca, E. Tobiassen, S. Ayub, S. Sandvik og O. Emeci)

Rådgivning i et kulturelt perspektiv Foto: Alec, Flickr Foto: R. Wright, Flickr Foto: R. Waddington, Flickr

Kulturens betydning for oss som mennesker Bevissthet om egen kultur og refleksjon omkring kulturens egenart, er viktig for å kunne forstå en annens ståsted

Hvordan skaffe seg kunnskap om ulike kulturer? Utenfra-perspektiv (ofte basert på generell kunnskap/informasjon om kulturbakgrunnen) Innenfra-perspektiv (basert på dialog og samhandling mellom partene). «Du kan låne den andres øyne, ører, hjerte og tanker og krype under huden på kulturen på en måte som du aldri kan oppnå ved å lese bøker» (Røkenes og Hanssen, 2002, s. 169) Ved å bruke dialogen som informasjonsinnhenting kan en få kjennskap til det enkelte menneske, dets tanker, og i samhandlingen kan respekt og tillit utvikles. Viktig som utgangspunkt for å kunne få definert behov og muligheter for hjelp. (Etablere enighet om forutsetninger og forventninger)

Bevissthet om hva som skjer i møter mellom mennesker fra ulike kulturer Situasjonsavhengig - I sorg eller krise? Eller åpen for samtale? Avhengig av hvor ulik bakgrunn en har – forskjeller og likheter Maktfordelingen i møtet Avhengig av møter basert på tidligere erfaringer (Straks i møte med traumatiserte foreldre – og møte med offentlige myndigheter) Avhengig av faglig grunnsyn Rom for og etablering av relasjon og etablering av tillit

Sitater fra «med en fot i Vietnam og en fot i Norge» Om informasjonsbehov i akuttfase: «Jeg vil vite. Jeg vil vite hva som skjer med ham. Vi fikk beskjed før han ble operert, men ingen beskjed etter at han ble operert. Vi ville vite. Vi sa at vi ville vite hva som vil skje med ham senere. Vi fikk ingen ting. Vi ville snakke med legen, men han ville ikke. Han vil ikke eller har ikke tid til oss» Om å få omsorg og trøst: I Norge: «Ja, det gjorde dem. … Legen også noen sykepleiere. Ikke alle. Ikke alle, men mange. … Jeg synes det er bra. Veldig bra.» I Vietnam: «Dem ville bare si for eksempel unnskyld, men faren din fikk sånn sykdom. Ta godt vare på ham. Ikke noe annet. Ikke noe som jeg vet, da. Jeg har fått det fortalt fra andre.

Tverrkulturell fortolkningsmodell Individuelle forutsetninger stor betydning Situasjon stor betydning Individ Situasjon Kultur liten betydning Kultur Kultur Kultur stor betydning Situasjon Individ Situasjon liten betydning Individuelle forutsetninger liten betydning Røkenes og Hanssen 2010

Kontrastiv oppdragelse Kollektivisme - Individualisme Gruppens behov viktigst Gjensidig avhengighet Liker ikke å skille seg ut Identitet ut i fra tilhørighet i grupper Personlige behov viktigst Uavhengighet Setter pris på individuell ros Identitet er personlig og individuell

Individualistisk barneoppdragelse Barn spørres ofte hva de ønsker selv. Nedtoner maktbruk i møte med barn Snakke med barnet fremfor å bestemme over det Norske barn har stor innflytelse over eget liv i allerede i ung alder. Barnet involveres og inkluderes: Hva vil du? De er synlig på den offentlige arenaen. Et barn som viser sin forelder respekt er ikke et engstelig barn eller et kuet barn Liten maktavstand mellom de store og de små De voksne kan også ta feil og barn kan også ha rett

Kollektivistisk barneoppdragelse Sosial kompetanse forbindes med intelligens og er overordnet barnets egne ønsker og behov. MEN: Lydighet, høflighet, fokus på andres ve og vel, respekt og undertrykking av personlige behov trenger ikke å bety at barnet utsettes for (oppdrager)vold. Oppdragervoldens uttrykk: miste anseelse og relasjon. Den enes feil er et kollektiv byrde. Trusler knyttet til handlingens virkninger på familien vil ha sterkere virkninger på disse barna

Storfamiliekultur Opptatt av relasjonelle belønninger Kritiske til ytre materielle belønninger som kilde til kontroll og foretrekker relasjonell anerkjennelse som belønning. Motstykket blir også at straff er relasjonell, eks. utfrysning av fellesskapet en svært alvorlig trussel for barnet. Barnets ulydige handlinger kunne føre til sykdom hos foreldre eller besteforeldre; igjen er relasjoner kilde til kontroll.