Å stable en egen identitet på bena Om kropp, språk og identitet i Lars Amund Vaages roman Kunsten å gå (2002)

Innledning Nietzsche en ivrig turgåer Kunsten å filosofere knyttes til kunsten å gå Finnes det en kropp uten betydning? Kroppslige skavanker som uttrykk for krisetilstander Eks. Thomas Mann Trolldomsfjellet (1924) og Dag Solstads ”Invaliden” (1965) og Ellevte roman, bok atten (1992)

Forfatterskapet Lars Amund Vaage har gitt ut: romaner en novellesamling skuespill lyrikk barnebøker

Forfatterskapet Melankolien er grunntonen i forfatterskapet Falltematikken – det fysiske og det mentale fallet (sammenbruddet) Erindring, tilbakeblikk og refleksjon Det allegoriske Allegori er en billedlig fremstilling av en abstrakt egenskap eller idé. Eks. Det kroppslige uttrykket blir en konkret substitutt for en manglende evne eller vilje til språklig kommunikasjon. Er det mangelen på språk som fører til den fysiske lammelsen? Musikaliteten – det ligger en forståelse av musikken og dens vesen i teksten

Presentasjon av Kunsten å gå Narrasjon: Jeg-fortellerens indre monolog og erindring. Den voksne Svein som ser tilbake. En form for selvanalyse Fortellerens (u)pålitelighet Romanen veksler mellom nåtid (erindring) og fortid (håp) Denne vekslingen i tid skaper et fragmentert, assosiasjonsrikt og ”springende” uttrykk

Presentasjon av Kunsten å gå ”Då eg var berre eit barn blei eg ramma av sjukdom.” (s. 5) 50/60-tallet stedet er en liten bortgjemt øy på Vestlandet samtidens sosiale omveltninger har gjort sitt inntog på øya leseren får vite relativt lite om Sveins nåværende tilværelse

Tenkepause Hvorfor har Svein et så sterkt behov for å se seg tilbake til barndommen?

Tittelen Den bokstavelige betydningen og den metaforiske betydningen Det er en paradoksal tittel for Svein faller flere ganger, bestefaren faller og Ragnvald faller nesten Å gå vs. Å falle Normalitet vs. Avvik Å tale vs. Å tie Å gå videre – å gå sine egne veier - å bli seg selv

Noen mulige innfallsvinkler Fall: Det konkrete fallet – Svein faller flere ganger. Det symbolske fallet – fallet omgir seg med et komplekst felt av konnotasjoner som peker i retning av mentalt fall og selvdestruksjon Kan fallet være en redning? En måte han fysisk eller kroppslig kan beskrive for omverdenen det han ikke kan fortelle med ord Kan fallene og den fysiske og psykiske lammelsen være konkrete uttrykk for Sveins sorger?

Noen mulige innfallsvinkler Språk – Svein oppnår innsikt i sin egen forhistorie gjennom å gi den et kreativt uttrykk. Å reise seg fra fallet innebærer også å erobre sitt eget språk. Å fortelle frem sitt eget liv (identitet). Å skape seg en biografi eller en identitet. Å forstå seg selv ved å finne tilbake til hvem han var som barn. (Båtbyggeriet)

Noen mulige innfallsvinkler Kropp – Kunsten å gå er en usedvanlig kroppslig og fysisk roman Kroppen som et verktøy som overtar språkets kommunikative funksjon (den semiotiserte kroppen) Kroppsligheten kommer til uttrykk i beskrivelsene av kroppslig bevegelse og stillstand, alderdom og sykdom Peter Brooks (Body work) hevder at kroppen er ufravikelig knyttet til opplevelsen av identitet: ”it is on the body that we look for the mark of identity” Kroppsskriften binder sammen kropp og identitet og kropp og fortelling

Noen sentrale begivenheter Svein faller gjentatte ganger og blir til slutt liggende Han reiser seg og går Han begynner å fortelle sitt liv

Romanens form: Kroppens bevegelse som sjanger Den retoriske situasjonen kan bringe tankene hen mot essay-sjangeren Alle spørsmålene som stilles. Det utforskende, utprøvende og analytiske Spaserturen er blitt stående som et klassisk bilde på essayets frie forsøkskarakter Det å gå er ikke lenger en ”uskyldig” bevegelse, men et middel for å oppnå erkjennelse

Tenkepause Presenter Kunsten å gå med hovedvekt på tittelen Presenter Kunsten å gå med hovedvekt på identitetsproblematikken Presenter Kunsten å gå med hovedvekt på tematikk og fortellemåte

Tematikk Hva handler så denne boken om? Fantasi og virkelighet Barndom og pubertet Sykdom Kropp (For)Fall Identitet Å fortelle (skrive) sitt liv Fellesskap og ensomhet Osv.

Avslutning Ytre sett er Kunsten å gå fortellingen om hvordan Svein først mister evnen til å gå, for deretter å tilkjempe seg den igjen. Denne taps- og gjenerobringsprosessen er uløselig knyttet til å miste respektive gjenvinne sitt eget språk, og språket er igjen knyttet til det å kunne tenke og dermed fastholde ”seg selv” Å være uten identitet/språk er å være utenfor sin egen kropp Den som er utenfor sin egen kropp kan heller ikke gå Teksten vever tette bånd mellom kroppen, språket og identiteten