AFjellHaugesund sept.2009 Hvilke familietilbud trenger de yngste? Anne Fjell TIPS S Ø R Ø ST

AFjellHaugesund sept.2009

AFjellHaugesund sept.2009 HVA MÅ TIL OG HVORFOR?:

AFjellHaugesund sept.2009 Familiens plass i et tidlig behandlingstilbud ” Når man skal føle opp en løpende klinisk og forskningsmessig fokus i tidlig intervensjon og den raske økningen av verdensomfattende program for de som erfarer psykose for første gang, må utvikling av tilbud til familiene være en integrert del ved ethvert sammensatt behandlingsprogram……….” Addington, 2005

AFjellHaugesund sept.2009 Hva ønsker pasienter og familier hjelp til i en tidlig fase av en psykoseutvikling Familiene ønsker: Undervisning Støtte Hjelp til å utvikle foreldrerollen Pasientene ønsker å være tilknyttet sine familier Opprettholde kontakt og sette grenser Hjelp til å snakke sammen Hjelp til å løse problemer O`Brien 2006.

AFjellHaugesund sept.2009 Risikofaktorer hos personer som kan utvikle psykose –Genetisk disposisjon (Tienari) –Psykososialt stress (Neuchterlein & Dawson) –Familie atmosfære (Butzlaff&Hooley)

AFjellHaugesund sept.2009 Fagfeltets situasjon i fht familietilbud Veldokumentert kunnskap om familiens rolle i behandlingen Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern  Fagfeltet har forpliktelser og muligheter til å trekke familien inn  Fagfeltets håndtering av situasjonen

AFjellHaugesund sept.2009 Familiens rolle i en tidlig fase av psykose  Familien rapporterer større grad av bekymring tidlig enn senere i et forløp (Addington, 2005):  Ny og ukjent problematikk  Store endringer i familieklima  Tap: Endret personlighet;  Traume: Uforståelig atferd

AFjellHaugesund sept.2009

AFjellHaugesund sept.2009 Hva bekymrer/stresser foreldre i tidlig fase av en psykoseutvikling ? Negative symptomer 39% Irritabilitet16% Dårlig hygiene 9% Kontrollsvikt 10% Hypersensitivitet 3% O`Brien, 2006

AFjellHaugesund sept.2009 Personens symptomatferd induserer angst, sinne, sosial tilbaketrekking, forvirring hos familie og andre n æ re omsorgspersoner. Familiemedlemmers reaksjoner trigger s å rbarheten / forsterker symptomutviklingen Familie Pasient Sykdomsutvikling og familie

AFjellHaugesund sept.2009 Kilder til stress  Store begivenheter- negative og positive  Daglige uenigheter/krangler  Negative følelsesmessige erfaringer  Relasjonsbrudd  Kjedsomhet

AFjellHaugesund sept.2009 Symptomer i prodromal og pre- behandlings fasen Angst77% Depressiv stemning63% Sinne eller irritasjon53% Sosial tilbaketrekning83% Funksjonssenkning på skole 70% Corcoran et al. 2007

AFjellHaugesund sept.2009 Fagfeltets anbefalinger PORT; 2003, Psykoedukative flerfamiliegrupper O`Brien, 2006, Fjell 2006 Psykoedukative enfamilie tilbud Addington 2005 Bruk av familiens egne historier Birchwood 2001

AFjellHaugesund sept.2009 Hva er virksomt; psykoedukativ familiearbeid. Undervisning; Forståelse Strukturert problemløsning Kommunikasjonstrening Nettverksarbeid Lehman, 2003

AFjellHaugesund sept.2009 Hvordan møte familienes behov: Samtaler uten pasient; Gjennomgang av egen situasjon Samtaler om tanker og holdninger omkring: utløsende situasjon, tanker, følelser handling; mestring av situasjonen Hjelp til å knytte alternativ forståelse og tenkning inn i hverdagen Gradvis bruk av en ny forståelse Støtte til bruk av denne i problemløsning av dagligdagse utfordringer sammen med sitt familiemedlem

AFjellHaugesund sept.2009 Konfliktfyllt samhandling Uenighet Kritiske kommentarer Irritasjon/konflikt Gråt Tilbaketrekning Grenseoverskridelser

AFjellHaugesund sept.2009 Behandlingsmålsettinger i en prodromalfase Redusere omfanget av opplevd stress i en sårbar persons liv Gi hjelp til å hente seg inn Utvikle et register av mestringsstrategier Er det noe du har lyst til å gjøre som du ikke får til? Vurdere bruk av medisin for å reduserer biologisk risiko

AFjellHaugesund sept.2009

AFjellHaugesund sept.2009 Vanlige problemstillinger Hvordan finne en venn Hvordan starter man et vennskap? Hvordan kan jeg fortsette på skolen til tross for at jeg ikke er motivert? Hvordan kan jeg unngå å føle meg overveldet og overstimulert på skolen?

AFjellHaugesund sept.2009 Psykoedukativt familietilbud Familiemedlemmer inkluderes i et behandlingsforl ø p med et ressursorientert fokus Behandlere deler forskningsbasert kunnskap om sykdommen med familiemedlemmer og pasienter Behandlere inng å r langtidsavtaler med familiene som m ø tes samlet.

AFjellHaugesund sept.2009 Gruppe eller enfamilietilbud? Enfamilietilbud: Større grad av individuell oppfølging Større grad av oppmerksomhet til hvert enkelt familiemedlem Flerfamilietilbud Unge mennesker erfarer at selv om de føler seg isolert at de ikke er alene i sitt strev De erfarer at andre talentfulle unge kjemper med sammenlignbare problemer og hjelper dem til å finne tilbake til egen styrke Foreldre og ungdom deler utfordringer, utveksler ideer og formidler resurser

AFjellHaugesund sept.2009 Fordeler ved PFFG Foreldre og ungdommer observerer hverandre i en sosial kontekst Ungdommene fungerer på et høyere nivå med foreldre tilstede Gruppemedlemmene utvikler en ansvarlighet overfor hverandre Familiemedlemmer blir ikke satt på side linjen I forhold til å løse problemer og videreutvikle seg Løsningsforslagene som utvikler seg i et gruppeformat ville aldri ha kommet frem i et individuelt eller tradisjonelt tilbud. Gruppeatmosfæren er lett og det er mye godt humør Dette bringer fram en felles erfaring for terapeuter og familier; en tiltrengt lettelse

AFjellHaugesund sept.2009 Konstruktiv samhandling Positive erfaringer Felles opplevelser Meningsfulle erfaringer Også vanskelige situasjoner Struktur Positive bemerkninger ; ros Positive følelser; atmosfære

AFjellHaugesund sept.2009 PE FFG i prodrome-fasen Høy fremmøteprosent Deltagerne evaluerer denne formen for behandling som nyttig og“behagelig” Symptomreduserende Funksjons-økende O`Brien 2005