De norske erfaringer med inddragelse af pårørende

Presentasjon om: "De norske erfaringer med inddragelse af pårørende"— Utskrift av presentasjonen:

1 De norske erfaringer med inddragelse af pårørende
Anne Fjell TIPS sør øst N- Oslo Universitetssykehus, Ullevål Bedre psykiatri 20 år

2 Familieskolen PIV 2012Kunnskapsbasert familiesamarbeid
Erkennelse Pasienter har familier Richardson H, 1948 Familien er en del av løsningen; ikke en del av problemet Detre et al., 1961 Leff J et al, 1982 Falloon et al, 1984 Anderson C et al, 1980 McFarlane W, 1990 Barrowclough et al, 1992 Kuipers et al, 2002 Addington et al 2005 O`Brien M et al 2007 TIPS sør øst

3 Psykoedukativt familiesamarbeid i
TIPS prosjektet; Norge og Danmark( ) ED: Stavanger & Haugesund(N) NED: Oslo(N) & Roskilde(D) The PEMFG method was introduced in Norway and Denmark during the TIPS project. The treatment offer for included patients was; medication, individual therapy and PE MFG. This was the firs time patients in Norway and Denmark were offered evidecebased treatment.the training of the family workers that I will illustrate in this paper was initiated within this treatment and research project which lasted from The training was carried out in three of the project sites. Bedre psykiatri 20 år 4

4 ORD FOR DAGEN For å følge opp strømmen av klinisk- og forsknings-fokus innenfor tidlig intervensjon og den raske økningen av verdensomspennende programmer for personer som utvikler en psykose for første gang, må utvikling av tilbud for familier være en integrert del av ethvert sammensatt program. Familier kan og har en avgjørende rolle i bedringsprosessene etter utvikling av en førsteepisode psykose…….men uten støtte fra og med en allianse med profesjonelle, vil de ha store problemer med å finne ut av labyrinten av følelser og utfordringer som uunngåelig utløses av den første episoden. Jean Addington, 2005 Bedre psykiatri 20 år

5 Fellestrekk ved psykoedukativt familiesamarbeide
Psykoser er en multifaktoriell lidelse Familien bærer ikke på ansvar for utvikling av lidelsen Familien tilbys hjelp til å bli en optimal ressurs. Bedre psykiatri 20 år

6 Fellestrekk ved psykoedukativt familiesamarbeide
Metode: Familien inkluderes i behandlingsarbeidet som viktige samarbeidspartnere i bedringsprosessen Strukturert og manualbasert Pasientens deltagelse når det er mulig Behovsstyrt tilbud Bedre psykiatri 20 år

7 Familiens rolle i en tidlig fase av psykose
Familien rapporterer større grad av bekymring tidlig enn senere i et forløp Ny og ukjent problematikk Store endringer i familieklima Tap: Endret personlighet; Traume: Uforståelig atferd Addington, 2005 Bedre psykiatri 20 år

8 Kerneinformasjon; Sårbarhet for psykose
Personer med en schizofreni har problemer med Opprettholde oppmerksomhet i følelsesmessige ladete omgivelser, Kognitiv svikt Sortering av komplekse følelser og inntrykk Affektregulering Pasientene vil trenge at det skapes barrierer i forhold til stimulering. Bedre psykiatri 20 år

9 Foreldres behov ved kontakt med hjelpeapparatet når deres barn utvikler psykose
Å bli tatt på alvor Informasjon Taushetsplikten Emosjonell støtte Møte andre i samme situasjon Egenomsorg Sosial støtte Fast kontaktperson Folkehelseinstituttet, Rapport 2006:6; Diagnose schizofreni- Foreldres erfaringer-. Bedre psykiatri 20 år 9

10 Undervisning Endrer på forholdet mellom terapeuter, pasienter og familiemedlemmer Det du ikke vet, har du ikke vondt av Det du vet, har du ikke vondt av Bedre psykiatri 20 år

11 Minimumskriterier for familiesamarbeid i tidlig intervensjon ved psykose
Utvikle en støttende relasjon med familier Gi relevant informasjon som tar hensyn til familiemedlemmers egne tanker og forestillinger Hjelpe familier til å senke nivåer av opplevd stress gjennom bedret kommunikasjon Gi hjelp til å utvikle mestringsstrategier og problemløsnings-ferdigheter. Yte ekstra hjelp til familier med stort hjelpebehov. Bedre psykiatri 20 år

12 HIO Master i familiebehandling
AFjell 2010 Hva kan familiemedlemmer få hjelp til for å støtte sitt familiemedlem med en psykose: Senke tempo, revidere forventinger Skape balanse mellom for mye og for lite stimulering. Unngå negativ kritikk Reformuler forventninger Snakk enkelt: Snakk i korte setninger med konkret innhold Sette grenser; tilrettelegg for forutsigbarhet og oversiktlighet Støtte opp under medisineringen Normalisere familiens rutiner Øve opp å gjenkjenne tegn på forverring og tilbakefall. TIPS FAMILY WORK Bedre psykiatri 20 år Alvorlige psykiske tilstander 12

13 Nødvendige betingelser for implementering av familieintervensjon ved psykose
Hele teamet må anerkenne viktigheten av et systematisk familiesamarbeid ved psykoser Bedre psykiatri 20 år

14 Krav til en vellykket implementering
Målrettet opplæring Egen coach Kontinuerlig supervisjon Organisert støtte Engasjert stabsmedlem Fornyelsen må tilpasses Troverdig bevis for suksess; benytte evalueringsintrumneter Fadden et al, 1997 Recommendations that professional mental staff should be trained in the skills necessary to apply the interventions, has been put up both in the UK (1982) and in Norway(2000). Specific training and the support to apply family intervention is demonstrated d in several studies to be essential for obtaining effective results. Another obstacles are that the approach may conflict with many clinicians training and the outcome emerge in the long-term. This requires that the organization have been taking steps to implement this view in order to train staff members and to develop the results from the intervention. Bedre psykiatri 20 år

15 Implementeringsprosessen af pårørende i behandlingen efter TIPS prosjektet (2001-
Kompetansegivende kurs i psykoedukativt familiesamarbeid i Oslo og Stavanger i 10 dager.(Oslo 2-3 pr år: pr dd 500 deltagere) Supervisjon i minst ett år Sertifisering av familiekompetanse TIPS sør øst; et regionalt kompetansesenter for implementering av psykoser Promoterer evidensbasert behandling: TIPS konsulenter i 6 helseforetak I TIPS sør øst;Nettverksmøter to-tre ganger pr år for personer som har gjenomgått familiekurs i hvert helseforetak Oppfølgings og mobiliseringskurs i familiearbeid Inspirasjon Støtte Faglig support og fornyelse Bedre psykiatri 20 år

16 Systemisk tilrettelegging av evidensbasert behandling av psykoselidelser
Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser; publiseres Psykoedukativt familiesamarbeid en av tre høyest anbefalt behandling Bedre psykiatri 20 år

17 Ny faglig nasjonal retningslinje for Familiesamarbeid:
1b I tidlig fase av en psykoseutvikling bør nære familiemedlemmer kontaktes innen tre dager etter behandlingsstart for et samarbeid med behandlingspersonalet. A 1a Senere i et psykoseforløp bør nære familiemedlemmer inviteres når pasienten ikke viser tegn til bedring og/eller familien rapporterer vedvarende belastninger. A Lovbestemt: Barn av foreldre med psykoselidelse skal identifiseres og barna skal få informasjon tilpasset sin alder om foreldrenes problemer. A Lovbestemt: Helsepersonell skal bidra til å dekke barnas behov for nødvendig oppfølging som følge av foreldres sykdom. A Bedre psykiatri 20 år

18 Tilfredshed; Psykoedukativ flerfamiliegruppe efter 2 år:
Bedre psykiatri 20 år

19 Bedre psykiatri 20 år

20 Fagfeltets utfordringer
Anerkjenne og forstå betydningen av familiens engasjement Yte en personlig engasjert og evidensbasert behandling. Følge opp nasjonale retningslinjer Ivareta dialog mellom pasient og familie og helsevesen Dette familiesamarbeidet bidrar til at familienes engasjement blir anerkjent; de blir møtt,sett og hørt. Den enkelte får anledning til å arbeide med en metode som allerede etter tre måneder gir synbare resultater og som er observerbare for mange . Man arbeider ikke i et lukket rom. Dette bidrar til en god og virksom dialog mellom helsepersonell og brukere. Og til sist, dette familiesamarbeidet stimulerer og gir økt arbeidsglede til de som arbeider med det. Bedre psykiatri 20 år

21 Det gjelder å følge de riktige sporene………..
Bedre psykiatri 20 år