Et økende problem i skolen?

Presentasjon om: "Et økende problem i skolen?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Et økende problem i skolen?
Skolevegring Et økende problem i skolen? Stavanger PPT 2010

2 Bakteppe I den ene enden av skalaen I den andre
Saker som kommer tidlig inn til PPTs konsultasjonsteam og får en rask og ”lykkelig” løsning. Tunge saker som er henvist PPT og som er vanskelig for både foreldre, skole og alle hjelpeinstanser. Dette gjelder f.eks alvorlige barnevernsaker og elever med tilleggsdiagnoser som f.eks Asperger. Stavanger PPT 2010

3 Definisjon (1) Fullstendig fravær fra skolen
(2) Er til stede, men forlater skolen i løpet av dagen (3) Store problemer med å dra på skolen, eller (4) Uvanlig ubehag gjennom skoledagen, noe som fører til krav til foreldre og andre om å slippe å gå på skolen (5) Dette må ha vedvart i minst 2 uker (Kearny og Albano, 2000) Stavanger PPT 2010

4 Skolevegring / skulk Det er vanlig å skille skolevegring fra skulk. Hovedforskjellen er at skolevegreren vet vi hvor er når han/hun ikke er på skolen; De er hjemme. De er ofte skoleflinke elever som stiller høye krav til seg selv. Skulkeren vet vi ofte ikke hvor er, de skjuler fraværet for foreldre og har lav skolemotivasjon. Ofte er skulk forbundet med utagerende atferd og antisosial atferd. Stavanger PPT 2010

5 Årsaker til skolevegring
mobbing faglig eller sosial tilkortkomming i skolen bråk i klassen, stadig skifte av lærere eller manglende tilrettelegging. angst og depresjon vansker i samspillet mellom barn og foreldre, eller andre vansker i hjemmet. stress og traumatiske opplevelser Stavanger PPT 2010

6 Symptomer Barn og unge som strever med skolevegring ønsker egentlig å gå, men klarer det ikke. De har ofte fysiske symptomer som vondt i magen, kvalme og hodepine. Noen kan få søvnvansker, og vise protestatferd når de blir presset til å gå på skolen. Foreldre føler seg ofte svært maktesløse, og det kan bli en stor belastning for hele familien. Stavanger PPT 2010

7 Skolevegringens funksjon
Flukt fra negative følelser og unngåelse av stimuli som vekker disse følelsene. Dette gjelder ofte yngre barn, som opplever ubehag ved å være på skolen, uten at det ser ut til å skyldes spesifikke ting. Flukt fra ubehagelige sosiale situasjoner og evaluering i skolen. Dette er ofte eldre barn som strever med samhandling med jevnaldrende, og med evaluerninger på skolen. Stavanger PPT 2010

8 Forts. Oppmerksomhetssøking, separasjonsangst. Noen barn ønsker å være hjemme for å være sammen med mor eller far, eller er redd for å gå fra dem. Tilgang til lystbetonte stimulerende aktiviteter – forsterkere utenfor skolen. Noen, særlig ungdommer, kan tiltrekkes av mer positive aktiviteter utenfor skolen, som tv, data eller være med venner. Stavanger PPT 2010

9 Hva kan skolen gjøre? Registrering av fravær
Klare retningslinjer for hva en skal gjøre ved fravær av ulik lengde. P.ga loven om plikt og rett til utdanning Ikke vent å se – tidlig intervensjon er alltid det beste. God kontakt og samarbeid mellom hjem og skole en forutsetning Søk hjelp! Stavanger PPT 2010

10 Konsultasjonsteam for skolevegring
Et tilbud ved PPT Stavanger Stavanger PPT 2010

11 PPT Pedagogisk- psykologisk tjeneste Stavanger
Vanlig henvisning med ventetid Eget skolevegringsteam - en del av faggruppen for psykisk helse Stavanger PPT 2010

12 Bakgrunn Kunnskap om effekt av tidlig intervensjon
Problemstilling av økende omfang/ økt fokus Skolevegring er et symptom – hver sak er unik Stavanger PPT 2010

13 Hvem kan få tilbudet Tilbud for elever i grunnskolen
Primært elever som ikke er henvist til PPT Tiltakende ugyldig fravær (helst ikke mer enn 7 skoledager) Stavanger PPT 2010

14 Hvordan få tilbudet Leder for konsultasjonsteamet:
- Hege Vigran tlf / Fortrinnsvis tar skolene kontakt Foresatte kan også ta kontakt Konsultasjonstid hver onsdag kl – kl Stavanger PPT 2010

15 Konsultasjon 1 Foresatte, kontaktlærer, en fra skolens administrasjon og evt helsesøster møter PPT innhenter informasjon om eleven og skolevegringen PPT gir informasjon om skolevegring Ut fra fremkommet informasjon, foreslår PPT tiltak som kan prøves ut av foresatte og skole Stavanger PPT 2010

16 Konsultasjon 2 Etter 2 -3 uker Evaluering av de foreslåtte tiltak
Gjennomført? Hva fungerte/ fungerte ikke? Vurdering av videre saksgang Håndteres av skole/foresatte videre? Henvises videre? PPT, Familiesenteret, Barnevernstjenesten, BUP I saker der vi ser at det er behov for vurdering av elevens ferdigheter, og at det kan være snakk om et stort behov for tilrettelegging i skolen over tid anbefaler vi en henvisning til PPT. Det benyttes vanlig henvisningsskjema, men vi ber skolen og hjemmet opplyse om at saken har vært til konsultasjon og at en ønsker snarlig hjelp. Sakene vil bli prioritert i PPTs inntaksteam, og får en saksbehandler med erfaring på området. I de sakene der vi ser at foreldrefunksjonen i lang tid og i stor grad har vært satt ut av spill i forhold til barnet, anbefaler vi at foreldre og skolen i fellesskap sender en melding til barneverntjenesten for oppfølging og tiltak i hjemmet. I saker der vi ser at foreldrene kanskje har behov for noe veiledning over et kortere tidsrom anbefaler vi kontakt med Helsestasjonens Familiesenter, et lavterskeltilbud som kan gi veiledning til foreldrene og også til elven selv. I saker der vi vurderer at alvorsgraden er høy. Der vi vurderer at eleven har angst/depresjonsproblematikk med et raskt behov for hjelp, eller vi mistenker at det er behov for utredning mtp en diagnose henviser vi saken til BUPA. Dette kan skje allerede etter første konsultasjon. Vi opprettet en samarbeidsavtale med BUPA i 2009 (som gjentjeneste for at PPT gjør mye av utredning i saker der det er mistanke om ADHD) som medfører at vi kan gi foreldre et skriv til fastlege som forteller at de har vært på konsultasjon hos PPT og at en tenker at problematikken er så alvorlig at eleven bør få en vurdering av barne- og ungdomspsykiatrien. Fastlege sender dette videre til BUPA så snart som mulig og saken kommer inn til BUPA i løpet av kort tid (2-3 uker). Konsultasjonsteamet har i varierende grad benyttet seg av tilbudet, en stund ”løste” vi alt selv og BUP ringte og lurte på om vi hadde glemt avtalen? Men i det siste har vi sendt opptil flere saker videre. BUP forteller at som resultat av vårt arbeid kommer sakene raskere til dem og alvorsgraden er mindre enn tidligere. Stavanger PPT 2010

17 Effekt? Veldig ulike saker, derfor vanskelig å generalisere
Jo tidligere hjelpen settes inn, jo bedre effekt - generelt sett Stavanger PPT 2010

18 Mer informasjon: www.stavanger.kommune.no/kip/ppt.nsf
Stavanger PPT 2010