NTNU Program for lærerutdanning Etterutdanning region nord 2010-2012 Forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet Etterutda nning.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Tidlig Innsats Early Years 1. – 4. årstrinn
Advertisements

Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
LK06 – fra ord til handling Prosjekt Åfjord vgs/Rissa vgs
Fellesfag Yrkesretting Relevans
Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Samling 3, HiØ 27. og 28. jan Fagspesifikk del Etterutdanningskurs for lærere Tysk på barnetrinnet.
Vurdering planlegging i Kunnskapsløftet en motbølge til testkulturen?
Forventninger og videre arbeid…...
ROM-prosjektet: Erfaringer og resultater fra et samarbeid mellom UiS og kommuner i Nord-Rogaland Øystein Lund Johannessen og Dag Husebø.
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Utviklingsprosjekt Region nord Mål for dette året • Finne et interesseområde/tema ( 3-4 samarbeider) • Planlegge undervisningen med grunnlag.
Vurdering for læring V/ Trude Slemmen Wille
Vurdering - meldinger Inger Langseth Program for lærerutdanning NTNU.
NTNU Program for lærerutdanning Etterutdanning region nord Forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet Etterutda nning.
NES VIDEREGÅENDE SKOLE
4ªsesión 7 y 8 de abril 2011 Formación continua Proyecto piloto Español como lengua extranjera en la escuela primaria 4. samling Forsøk med fremmedspråk.
Dag Johannes Sunde, Ida Large, Trude Saltvedt, Hedda Huse
Muntlig vurdering Inger Langseth Program for Lærerutdanning, NTNU.
2B: Nåværende empirisk analyse
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2008 /2009
1 Etterutdanningstilbud ved PLU Organisering av arbeidet •Prosjektgruppen for elev- og lærlingevurdering ved PLU •Planen ble utarbeidet av fagansvarlig/i.
NTNU Program for lærerutdanning Etterutdanning region nord Forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet Etterutda nning.
Nokre prinsipp •Modulbasert og studiepoenggivande som hovudprinsipp •Fleksibilitet •Praksisnært Studiepoeng ved obligatorisk frammøte og gjennomføring.
Informasjon om undervisningsopplegg om «språk og læring»
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Ståstedsanalysen som verktøy for skoleutvikling
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
Velkommen til Fylkesmannens fagsamling 29. og 30. oktober 2013.
Felles foreldremøte Ellingsrudåsen skolene 21
Lektor 2 på Vardal ungdomsskole 5. mars Lektor 2 - ordning Fagpersoner fra industri og øvrig arbeidsliv utenfor skolen deltar aktivt i undervisningen.
Elever som forskere i naturfag – med wiki
F Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen.
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Arbeidslivsfag Kan arbeidslivsfaget bidra til at ungdomskoleelevene blir mer motivert??
Prosjektsamling 5. mars Fra julebrevet: – det hjelper ikke å redusere klassestørrelsen dersom lærerne fortsetter med den samme undervisningen. Nordlandsforskning.
Prosjektsamling 4. mars 2013.
Vurdering for læring i Kunnkapsløftet en motbølge til testkulturen?
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Didaktiske analysekategorier
Samling 1, HiØ 20. og 21. sept Fagspesifikk del 1, Etterutdanningskurs for lærere Tysk på barnetrinnet.
OTH prosjektet Inger Langseth Program for Lærerutdannning Inger Dolmset Moan Åfjord videregående skole.
LK06 – fra ord til handling Prosjekt Åfjord vgs/Rissa vgs
LK06 – fra ord til handling Prosjekt Åfjord vgs/Rissa vgs
Ulikheter og variasjoner
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
1 Erfaringer fra skoleeier (Trondheim kommune) Rapporter fra/samtaler med skoleledere Hva lærerne rapporterer PPU−studentenes FoU-arbeid Vurdering for.
Erfaringer fra HiL ulike samarbeidsprosjekter innen vurdering 3 hovedmodeller Etterutdanning Veiledning av team Undervisningsrekke.
-ikke bare for zippylæreren…
Vurdering for læring i Kunnskapsløftet en Europeisk dimensjon Inger Langseth Program for Lærerutdanning 1.
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
PEDAGOGISK DAG Kjetil Bjorvatn 26/ Plan for dagen 1.Oppsummering av uken v/meg 2.Veien videre v/instituttene 3.Lunsj når vi er klare Torben Jensen.
Medvirkning og medborgerskap i skolen
Nettverk for læring og utvikling Unni Vere Midthassel Senter for atferdsforskning.
Velkommen til et nytt skoleår!
Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet
VURDERING I KUNNSKAPSLØFTET
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Vurdering for læring Camilla Wiig, 3.nov.2011.HIVE.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Kommunens videre planer for satsingen Skoleeiere og skoleledere jobber sammen Workshop Ungdomstrinn i utvikling Pulje 4, 1. samling Våren 2016.
Overgang ungdomstrinn – videregående skole
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Velkommen til Apalløkka
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Utskrift av presentasjonen:

NTNU Program for lærerutdanning Etterutdanning region nord Forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet Etterutda nning

Samling 1 Velkommen Hæge Hestnes - leder for språkseksjonen ved Program for lærerutdanning, NTNU o Presentasjon av foreleserne: Inger Langseth, Sophie Vauclin, Susana Piedrasanta Coyoy og Bettina Nordland Informasjon om samlingen og fremdriften i kurset Faglig og fagdidaktisk arbeid 16. september NTNU D3 Låven Loftet: DL 140 TY, DL 145 FRA, DL 147RU, Våningshuset SPA 17. september NOVA 22 EUROPA 17Sirkus TY, 16Pluto FRA, 15Neptun RU, 22Europa SPA

Organisering og mål for samling 1 Fellesdel ½ dag Vurderingsforskriften Læreplanen for forsøket Språkpermen Fagdel ½ dag Min familie/metoder Fransk Tysk Spansk Russisk Workshop 2/3 dag Undervisningsopplegg Gruppearbeid Gruppepresentasjon Fellesdel 1/3 dag Erfaringsutveksling Arbeid mellom samlingene Evaluering

Organisering og mål for veiledningen (og arbeid mellom samlingene) Undervisning Utarbeide og dele undervisningsopplegg (samlingene –veiledning) Gjennomføre undervisning i egne timer (observasjon) Vurdere opplegg ( gruppesamtaler - veiledning – samlingene) Refleksjon rundt metodisk og teoretisk begrunnelse for oppleggene Fagdidaktisk litteratur Artikler Videoforelesninger Fagdidaktiske nettsteder Egen faglig utvikling Endre praksis? Lokale arbeidsgrupper?

Fra sluttrapporten: På de enkelte skolene har det vært varierende grad av samarbeid, men det har vært en tydelig trend at lærerne ved de skolene som har fått dette til, har hatt svært positive erfaringer med dette samarbeidet. – Vi utveksler erfaringer, det går mest på de lærerne som er her på skolen, det har vært nyttig å fortelle hverandre hva vi gjør, og kunne ta ideer fra hverandre.

Praksisendring 6 Vaner basert på erfaring er fantastiske stillas for undervisning, men de er også kilder til fossilisering, og kan føre til endringsvegring dersom de ikke utsette for kritisk analyse. But habits are both marvelous scaffolds for complex behavior as well as dangerous sources of rigidity and perseveration... They persist even when they begin to lose their utility, precisely because they are habits with few countervailing forces.” (Shulman, 2004, p. 56)

Aktivt elevengasjement Passivt elevengasjement Uformelle aktiviteter og input Formelle aktiviteter og inputs 1.Tradisjonell Modell 2.Erfaringsbaserte vurderingsformer som læres uformelt over lang tid Praksisteori / taus kunnskap 2. Eksplisitt Tradisjonell Modell Det utarbeides standarder/ kriterier for vurdering og de deles med elevene med en enkel forklaring. Eksplisitt kunnskap 3. Sosial-konstruktivistiskt Modell Elevene aktiviseres i arbeidet med å få frem en felles forståelse for hvilken kompetanse de skal oppnå Over tid 4. Lærende Nettverk Modell Erfaringsbasert kunnskap deles og videreutvikles mellom lærere og elever i fellesskap Over tid The Past The Future Etter modell av O’Donovan, Price & Rust 2008

Motivasjon en pris man betaler? 8 ” Lærere som inviterer elever inn i en interessant og utfordrende prosess, har større sjanse for å vekke indre motivasjon (dybdelæring). Vurderingsformer som fokuserer på fremtidig læring er et motivasjonsfremmende redskap.” Alle må oppleve: Å ha reelle mål Mestring Suksess Å komme videre Bli satt krav til Bli trodd på “Jo mer attraktivt målet er, jo høyere pris er vi villige til å betale” Kari Smith; Norsk Pedagogisk Tidskrift 2007 nr2

Tidligere erfaringer sluttrapporten Telemarksforskning Elevenes utbytte Metodisk tilnærming (ludique) Integrering i skolens program Kontinuitet Organisering + Introduksjonsmodellen Progresjonsmodellen Kompetanseheving Faglig kom. kompetanse Didaktisk kompetanse Didaktiske erfaringer Lystbetont Interessant Elevaktivitet Fokus på læringsprosessen Lærerens forventninger + Kommunkativ tilnærming + Rektors rolle Involvering støtte

Neste samling i region nord november 2010 ved NTNU Informasjon legges ut på “Jo mer attraktivt målet er, jo høyere pris er vi villige til å betale” Kari Smith; Norsk Pedagogisk Tidskrift 2007 nr2