Prosjektet ”De gode pasientforløpene”

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
KOORDINERING OG SAMHANDLING
Advertisements

Hvilken samfunnsnytte har ergoterapi?
Samhandlingsreformen
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Statssekretær Ellen Birgitte Pedersen August/september 2009.
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Som ledere må vi skape forventninger
Kommunen og samhandling - utfordringer
Bakgrunn for stillingen
et pilotprosjekt på Voss sjukehus og i Kvam kommune
Samhandlingsreformen – status og utfordringer Grenlandstinget 20. januar 2012.
Vegen videre…. Tore W. Topp MBO 2012.
Lister ergoterapeut Lister brukerutvalg
Tilbud til mennesker med Huntington sykdom i Norge
Ambulerende team sykehjem/ÅPEN OMSORG
Infeksjonskontrollprogram i Salten
NFF-møte Dagsorden • Samhandlingsreformen intensjoner • Områder i Samhandlingsreformen i 2012 • Virkemidler i 2012 • Avtaler med sykehuset – samarbeid.
Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.
GODE PASIENTFORLØP - REINNLEGGELSER
Statssekretær Roger Ingebrigtsen Helse- og omsorgsdepartementet Norsk Dagkirurgisk forum, 8. januar 2010 Samhandling mellom primærhelsetjenesten og dagkururgiske.
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg AHS studieåret
KØH Døgnopphold Østre Agder
TELEMEDISIN I REHABILITERING Bodil Helene Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, NST Fra prosjekt til tjeneste……?
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
| 1 Øyeblikkelig hjelp Prosjektdirektør Jon Hilmar Iversen Helsedirektoratet –
Samhandlingsreformen Sikre bærekraft og kvalitet
SAMHANDLINGSREFORMEN ORIENTERING BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL, OMSORG
”Samhandlingsreformen”
Demensteam Lier Kommune
SAMHANDLING Prosjektplan samhandlingsreformen Bjarne Nordlund Rådmann i RINDAL KOMMUNE (Torger Aarvaag Rådmann Hemne kommune)
Sykehusapotekene i Midt-Norge
Utvikle standardisert analyse og kunnskapsbase Et samarbeid mellom Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Helseforetaket i Nord-Trøndelag og Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag.
Satsing på utbygging av fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag Statssekretær Ellen B. Pedersen Bodø 14. mai 2009.
TELEMEDISIN I REHABILITERING
KAN SAMHANDLINGSTILTAK REDUSERE ANTALLET KORRIDORPASIENTER?
Prosjektet ”De gode pasientforløpene” Status og fremdrift til styringsgruppen 15.september 2009.
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Lagt fram 19. juni 2009.
Oppfølging av praksiskonsulentordningen i Helse Sør-Øst Vegard Høgli, fagsjef Helse Sør-Øst RHF Bente Thorsen, fastlege, praksiskoordinator Oslo universitetssykehus.
| Forsøksordning med aktivitetsbasert finansiering av sykestuene i Finnmark Møte i Lakselv 19. januar 2009.
Den faglige styrkingen av sykestuene i Finnmark
Samhandlingsreformen – erfaringer Christine Furuholmen 13. september
Samhandlingsreformen Blå byer blir røde Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 31. mars 2009.
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Distriktsmedisinsk senter (DMS) i Sunndal kommune Storfjordkonferansen Harriet Berntsen assisterende rådmann.
Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg
Lovgrunnlag Historikk Reglement/retningsliner for brukerutval/-råd
Status for gjennomføring av Helse- og omsorgsplanen
VELKOMMEN Til samarbeidsmøte mellom Kommunene og St. Olavs Hospital, avd. Orkdal sykehus Adm. direktør Nils Kvernmo den 24. mars 2010.
Samhandlingsreformen – Hva skjer?
Samarbeidsavtale med tjenesteavtaler og rutiner
Pilotprosjektet Samhandling innen helse – og omsorgstjenester
Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark
Etiske dilemmaer i en leders hverdag
Helse Finnmark – der sola aldri går ned.... Innretningen på Samhandlingsreformen i Finnmark – synspunkter fra Helse Finnmark HF Presentasjon til Fylkesmøte.
Samhandling Ambulerende team - Åpen omsorg Holmen
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
Ellinor Bakke Aasen Prosjektet Startet som et kompetansehevingsprosjekt i 2009 etter idè fra Lisbeth Østby i Telemark. Finansiering fra Helsedirektoratet,
Samhandlingsreformen Fagforbundet - sykehusnettverket Inger Mette Nilstad 6. mars 2009.
Innlegg helsesøsterutdanning April 2009 Fagpolitisk avdeling Jarle Grumstad.
Samhandlingsreformen og ledelsesutfordringer Januar 2009.
1 FORSLAG TIL FOKUS- OG INNSATSOMRÅDER Sak 19/2015 Forslag til handlingsplan OSU Øystein Lappegard, samhandlingssjef Hallingdal Eva Milde, leder.
1 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSE OG RUS Overordnet samarbeidsutvalg 7. desember 2015 Prosjektleder Kari Engen Sørensen.
Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen.
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Samhandlingsstatistikk Del I: Komparativ statistikk
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Utskrift av presentasjonen:

Prosjektet ”De gode pasientforløpene” Beslutningsgrunnlag med fremdrift ASU 12.februar 2010

Helse Asker og Bærum Forsterket hjemmetilbud (FHT) og ambulant ressurs –team ( ART) Alt med rødt er nytt! Flere funksjoner innenfor hver boks. Bygge opp med fagfolk etter hvert, men grunntanken er å ha kompetanse nok til å dekke de varslede økte pasientgruppene.

Situasjonsbeskrivelse Antall sykehusopphold for personer > 80 år har økt med > 50% siste 10 år 400. 000 liggedøgn i somatiske sykehus kunne vært unngått Ca halvparten av innlagte pasienter fra sykehjem ble behandlet med antibiotika iv/ iv væsketerapi Diagnoser: lungebetennelse, urinveisinfeksjon og dehydrering Garåsen, Windspoll, Eriksen, Grimsmo og Tonstad Nasjonale tall fra ekspertgruppen, ST meld 47 og Tonstad rapporten samsvarer med punkt tre.

Økt sykepleiekompetanse til personale på sykehjem, ART skal gi Økt sykepleiekompetanse til personale på sykehjem, I hjemmesykepleien og i samlokaliserte boliger. Ekstrahjelp skal i prinsippet være en ekstra bemanningsressurs som settes inn på toppen av ordinær turnus for eksempel ved terminal pleie el i opplæringsvakter. BK: Har i dag store ubudsjetterte – dvs. ikke planlagte – utgifter til ekstrahjelp PÅ TOPPEN AV BEMANNINGEN (GRUNNTURNUSEN). EKSTRAHJELP SKAL BENYTTES TIL OPPLÆRINGSVAKTER OG TIL VÅKING OVER DØENDE, UTRYKNING FRA VAKTROM. Ambulant ressursteam skal være en øremerket ressurs for pleie-og omsorgstjenesten, for personale på sykehjem, i hjemmetjenesten og i samlokaliserte boliger. ART etableres med egen leder på sykehjmmet. Bemanning ved omfordeling av eksisterende ressursser i pleie og omsorg. ART bemannes med tilstrekkelig sykepleie kompetanse innen de varslede økte pasientgruppene. Kompetanseoverføring og opplæring av personale i hjemmetjenesten, på sykehjemmene og i bol

UFORUTSETTE HENDELSER SOM GJØR AT MAN MÅ GRIPE TIL KOSTBARE BEMANNINGSLØSNINGER. Eks. SKAL TIL LEGE, SKAL TIL SYKEHUS FOR UTFALL AV KATETER OSV – MANGE EKSEMPLER HER. ”kan du ta denne vakten – vi har ingen til å følge på sykehuset”.

Samarbeidsavtale inn/ut skriving 2006 VP ASU 2009/10 Innleggelser SABHF 2005-2007 Eldre melding 2006-2015 Bærum Eldre plan 2004-2014 Asker Samarbeidsavtale inn/ut skriving 2006 Riksrevisjonens adm rapport nr.1/2009 St. meld.47. Samhandlingsreformen Forankring 7

Prosjektet skal inneholde: Prosjektet ”De gode pasientforløpene” Prosjektet skal inneholde: Forslag til tiltak som kan forebygge eller forhindre akutt/unødvendige innleggelse/reinnleggelser i sykehus Forslag til tiltak som sikrer at pasienten tilbys forsvarlige tjenester etter LEON- prinsippet ( Laveste Effektive Omsorgs Nivå) ved utskrivning fra sykehus. Forslag til tiltak for kompetansoverføring mellom kommuner og helseforetaket. Bakgrunn Samarbeid helseforetaket, fastlegen og kommunene Hovedinnholdet i Helse- og omsorgsdepartementets nye samhandlingsreform Tjenester før innleggelse i sykehus Eldre skal kunne bo i eget hjem så lenge som mulig. Fokus kun eldre pasienter Deadline 31.12.09 Vedtatt mandat fra styringsgruppen 17.juni 09

Kommune og sykehus i samarbeid Rett behandlingsnivå for denne gruppen er i kommunehelsetjenesten For å utføre denne tjenesten foreslår arbeidsgruppen etablering av Ambulant ressursteam og Forsterket hjemmetilbud Høyspesialiserte spesialisthelsetjenester er ofte ikke rett behandlingsnivå for pasientgruppene For gruppen pneumoni, UVI, dehydrering. Bygges opp et kommunalt kvalifisert tilbud på dette nivå.

Dønski bo- og behandlingssenter

ENDRINGER I KOSTNADER OG KVALITET FREMSTILT I FIREFELTSTABELL Bedre/riktigere kvalitet Reduserte Økte utgifter Redusert k v ali tet I III II IV SAMFUNNSKOSTNADER, SAMTIDIG HAR VI EN UTFORDRING; VI ØNSKER RIKTIGERE KVALITET.

Fremdriftsplan og Aktiviteter 2009/10 Fase 1 Utarbeidelse av beslutningsgrunnlag Kvartal -4 - 2009 Fase 2 Pilotprosjekt med oppstarstsforberedelser K-1-4- 2010 Kommentarer Beslutningsgrunnlag med anbefaling om prioritert tiltak, etablering av Forsterket hjemmetilbud(FHT) og Ressursenhet(RE) Erfaring og referanser: HelseRing – Vestre Viken KVH Kvalificerad Vård i Hemmet, Hässleholm och Kristianstad Temaer belyst: Organisering Gjennomføring Finansiering/ mulig innsparings potensiale Sykehjem som egner seg for FHT Leveranse innen 31/12 Konklusjoner og anbefalinger: FHT/RE etableres i Asker og Bærum Struktur for Interkommunalt faglig samarbeid= lik utforming Mer styrt bruk av ressurssene kan bidra til å redusere avvik(vikarbyrå, overtid, ekstravakter) I Bærum etableres FHT og RE på Dønski sykehjem Stillingsbeskrivelser arbeidsbeskrivelser/funksjonsbeskrivelser Faglige prosedyrer. (felles med Sykehsuet Asker og Bærum) Pasientforløp, kategorier pasienter og hvordan arbeide med disse Elektroniske bestilling/registeringsverktøy/ evalueringsrutiner Informasjon/markedsføring 1.03.10 Glidende overgang til drift. Daglig leder RE ansettes Trinnvis ansettelse av sykepleiere med spisskompetanse innen de varslede økende pasientkategorier. FHT etableres og fortsetter som driftsprosjekt til fullskaladrift 1.1.11 1.07.10 Grunnstruktur FHT/ART på plass Grunnstruktur interkommunalt faglig samarbeid på plass 1.09.10 Grunnstruktur for samhandling med spesialisthelsetjenesten på plass Nødvendige ressurser i 2010: Arbeidsgruppe: 20 % lege frem til legetjenesten i RE er på plass. 80 % prosjektleder (ansatt i Bærum) 40 % prosjektdeltaker fra Asker frem til dgl leder for ART er ansatt 20% Økonomi rådgiver til disp i begge kommuner Ledere/sykepleiere/andre ressurspersoner i tjenesten små arbeidsgrupper får ansvar for definerte arbeidsoppgaver. Spille på det store flotte apparatet/kunnskapen som finnes i kommunene og sykehuset Behov defineres i januar 2010 Opprinnelig prosjekt organisering for øvrig opprettholdes 1.01.11 DRIFT IGANG Et mer kompetent 1. linje tilbud Kan utvikles og bygges ut fysisk og kompetansemessig (Eks helsehus 5 års perspektiv) Inkluderer flere kompetansebyggende tiltak i en modell(venflon, FHT, felles prosedyrer, pasientforløp) Tiltak som tilfredsstiller mandatet Stor effekt med lite ressurser Innenfor allerede eksisterende rammer og organisering/gjenbruk Gode sideeffekter: Omfordele ressurser for å sikre riktig kvalitet og kompetanse, Mer styrt bruk av sykepleie og lege ressurser. Handler mer om å arbeide på en litt annen måte ”Rød tråd” - henge sammen med andre satsningsområder i PLO i kommunene: omdømme, IT, beholde og rekruttere, etikk, Kartlegging av effekt etter 6 og 12måneder. En grov fremdriftsplan som skal detaljeres. Mange praktiske elementer skal på plass.

flott tilbud til befolkningen. Viktig samarbeidspartner etter kl. 16 flott tilbud til befolkningen! Viktig samarbeidspartner etter kl.16.00. (Når fastlegekontoret stenger) 4 faste leger på dagtid. 140 ulike leger på A og N. Ikke alle er fastleger. Erfaringer Ringerike: min 1 gang pr vakt. Må vi gange opp med 4 i Bærum og 2 i Asker= 6 x 3=18 ganger i døgnet? Org av legetjenesten i ART- Planlagt oppfølging/ordinering. Raskere kontakt m fastlegene.