Samhandlingsstatistikk Del I: Komparativ statistikk

Presentasjon om: "Samhandlingsstatistikk Del I: Komparativ statistikk"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandlingsstatistikk 2012-13 Del I: Komparativ statistikk
Del II: Samhandlingsreformen Publisert 12. februar Beate M. Huseby Helsedirektoratet avd. økonomi og analyse Samhandlingsstatistikk 11/03/2014

2 Innhold: Komparativ statistikk:
Utviklingen i kostnader til spesialist- og primærhelsetjenester Utviklingen i årsverk i spesialist- og primærhelsetjenester Utviklingen i pasienter og mottakere av spesialist- og primærhelsetjenester Virkemidlene i samhandlingsreformen KAD – Kommunal døgntilbud for øyeblikkelig hjelp Opphold for utskrivningsklare pasienter Reinnleggelser Samhandlingsstatistikk 11/03/2014

3 Prosent realvekst i kostnader til ulike helse- og omsorgstjenester 2010-12
Forebyggende arbeid er funksjon i Kostra Omsorgstjenester er funksjon 234, 253, 254, 256, 261 Refusjoner til fastleger inkl ikke per-capita tilskuddet fra kommunene (folketrygdens refusjoner til både fastleger og kommunalt ansatte leger) Per capita-tilskuddet inngår i kostra funksjon 241 (diagnose, behandling, habilitering/rehab) Samhandlingsstatistikk 11/03/2014

4 Prosent realvekst i kostnader til ulike helse- og omsorgstjenester 2010-12 (mill. kr)
Forebyggende arbeid er funksjon i Kostra Omsorgstjenester er funksjon 234, 253, 254, 256, 261 Refusjoner til fastleger inkl ikke per-capita tilskuddet fra kommunene (folketrygdens refusjoner til både fastleger og kommunalt ansatte leger) Per capita-tilskuddet inngår i kostra funksjon 241 (diagnose, behandling, habilitering/rehab) Samhandlingsstatistikk 11/03/2014

5 Realvekst i kostnader per innbygger til ulike helse- og omsorgstjenester etter region (prosent). -kostnadsvekst til fastleger like stor i alle regioner -sterkest kostnadsvekst til PLO + forebygging i Midt-Norge Samhandlingsstatistikk 11/03/2014

6 Variasjon i kostnadsnivå mellom kommunegrupper i 2012
Denne sliden viser variasjon i kostnadsnivå mellom ulike kommunegrupper i 2012 for de to største kostnadsgruppene somatiske spesialisthelsetjenester og omsorgstjenester i primærhelsetjenesten. Søylene i figurene viser prosent avstand fra landsgjennomsnittet som er 0. Figurene viser også hvilken effekt korrigering for behov for helsetjenester har for variasjon i kostnadsnivå. Behovskorrigeringen som blir brukt er Magnussen-utvalgets behovsindeks fra NOU: 2008:2 (Fordeling av inntekter mellom RHF), hvor det blant annet blir tatt hensyn til alderssammensetning i befolkningen, dødelighet og sykelighet, uføretrygdede, utdanningsnivå, levekårsindeks og en klimaindeks). Kommunegruppeinndelingen som blir brukt er kommuner med færre enn 5000 innbyggere (blå søylen), kommuner med innbyggere (røde søylen), kommuner med mellom innbyggere (grønne søylen) og storbyer med flere enn innbyggere (lilla søylen). Hvis vi ser på den første figuren og de somatiske spesialisthelsetjenestene først, ser vi at det er en klar forskjell i kostnadsnivået mellom store og små kommuner. Jo mindre kommunene er, jo høyere er kostnadsnivået. Kommuner med færre enn 5000 innbyggere ligger 13 % over landsgjennomsnittet i kostnader til somatiske helsetjenester, mens storbyer ligger nesten 10 % under landsgjennomsnittet. Når vi korrigerer for behov, ser vi imidlertid at det har en veldig stor effekt på forskjellen i kostnadsnivå mellom de aller minste og de aller største kommunene. Både de små og store kommunene nærmer seg snittet. Den andre figuren viser variasjon i kostnadsnivå for omsorgtjenestene i primærhelsetjenesten. Også her ser vi at det er en klar forskjell i kostnadsnivå mellom de største og de minste kommunene. Kommuner med færre enn 5000 innbyggere ligger 40 % over landsgjennomsnittet i kostnader til omsorgstjenester i primærhelsetjenesten. Storbyene ligger 11 % under landsgjennomsnittet. Også her blir forskjellen mellom kommunegruppene mindre når vi korrigerer for behov for helsetjenester, selv om effekten er mindre her enn for de somatiske helsetjenestene. Vi ser fortsatt at det er de minste kommunene som har det klart høyeste kostnadsnivået. Samhandlingsstatistikk 11/03/2014

7 Variasjon i kostnadsnivå mellom kommunegrupper i 2012
Denne sliden viser variasjon i kostnadsnivå mellom ulike kommunegrupper i 2012 for de to største kostnadsgruppene somatiske spesialisthelsetjenester og omsorgstjenester i primærhelsetjenesten. Søylene i figurene viser prosent avstand fra landsgjennomsnittet som er 0. Figurene viser også hvilken effekt korrigering for behov for helsetjenester har for variasjon i kostnadsnivå. Behovskorrigeringen som blir brukt er Magnussen-utvalgets behovsindeks fra NOU: 2008:2 (Fordeling av inntekter mellom RHF), hvor det blant annet blir tatt hensyn til alderssammensetning i befolkningen, dødelighet og sykelighet, uføretrygdede, utdanningsnivå, levekårsindeks og en klimaindeks). Kommunegruppeinndelingen som blir brukt er kommuner med færre enn 5000 innbyggere (blå søylen), kommuner med innbyggere (røde søylen), kommuner med mellom innbyggere (grønne søylen) og storbyer med flere enn innbyggere (lilla søylen). Hvis vi ser på den første figuren og de somatiske spesialisthelsetjenestene først, ser vi at det er en klar forskjell i kostnadsnivået mellom store og små kommuner. Jo mindre kommunene er, jo høyere er kostnadsnivået. Kommuner med færre enn 5000 innbyggere ligger 13 % over landsgjennomsnittet i kostnader til somatiske helsetjenester, mens storbyer ligger nesten 10 % under landsgjennomsnittet. Når vi korrigerer for behov, ser vi imidlertid at det har en veldig stor effekt på forskjellen i kostnadsnivå mellom de aller minste og de aller største kommunene. Både de små og store kommunene nærmer seg snittet. Den andre figuren viser variasjon i kostnadsnivå for omsorgtjenestene i primærhelsetjenesten. Også her ser vi at det er en klar forskjell i kostnadsnivå mellom de største og de minste kommunene. Kommuner med færre enn 5000 innbyggere ligger 40 % over landsgjennomsnittet i kostnader til omsorgstjenester i primærhelsetjenesten. Storbyene ligger 11 % under landsgjennomsnittet. Også her blir forskjellen mellom kommunegruppene mindre når vi korrigerer for behov for helsetjenester, selv om effekten er mindre her enn for de somatiske helsetjenestene. Vi ser fortsatt at det er de minste kommunene som har det klart høyeste kostnadsnivået. Samhandlingsstatistikk 11/03/2014

8 Prosent vekst i årsverk til helse- og omsorgstj. 2010-12
Ca årsverk i spesialisthelsetjenesten Ca årsverk pleie og omsorg Ca årsverk kommunehelsetjenesten, hvorav ca 5000 legeårsverk fysioterapeuter Samhandlingsstatistikk 11/03/2014

9 Prosent endring i sykepleierårsverk 2010-12 etter region
Samhandlingsstatistikk 11/03/2014

10 Prosent vekst i pasienter og mottakere 2010-12
Samhandlingsstatistikk 11/03/2014

11 Prosent vekst i pasienter og mottakere 2010-12
Samhandlingsstatistikk 11/03/2014

12 Antall korttidsplasser per 1000 innb. 80 år+
Økt antall og andel korttidsplasser Antall korttidsplasser per 1000 innb. 80 år+ Andel korttidsplasser av plasser totalt Samhandlingsstatistikk 11/03/2014

13 Kortere varighet av korttidsoppholdene
Samhandlingsstatistikk 11/03/2014

14 Variasjoner i tjenestetilbudet mellom kommunegrupper
Denne figuren viser variasjonen mellom kommunegrupper i tilbudet og bruk av ulike helse- og omsorgstjenester for befolkningen totalt. Søylene i figuren beskriver kommunegruppen med laveste og høyeste relative nivå. Landsgjennomsnittet er 100. Ratetall for kommunegruppen er brukt som utgangpunkt. (antall mottakere/befolkningen pr 1000 innbygger) Det er små variasjoner mellom kommunegruppene i antall pasienter hos fastlege og innlagte pasienter i spesialisthelsetjenesten, men større variasjoner for mottakere av omsorgstjenester/hjemmesykepleie og for pasienter hos legevakt, Samhandlingsstatistikk 11/03/2014

15 Relativt nivå av pasienter/mottakere per 1000 innb
Relativt nivå av pasienter/mottakere per 1000 innb. etter kommunestørrelse For både somatiske sykehus og omsorgstjenester totalt er det en tydelig tendens til at små kommuner har høyere nivå av pasienter og mottakere enn større kommuner. Alle de største byene har lavere nivå av både pasienter i somatisk spesialisthelsetjeneste og av mottakere av omsorgstjenester enn mindre kommuner. Forskjellene er; størst når det gjelder omsorgstjenester og minst for pasienter hos fastlege. Denne figuren viser også kommunegruppenes relative nivå av helsetjenester korrigert for behov for spesialisthelsetjenester slik dette ble beregnet gjennom NOU 2008:2 (Magnussen-utvalget) Indeksen inkluderer : kommunenes alders-sammensetningen av befolkningen med størst vekt (58%), indikatorer på sykelighet2 (29 prosent), utdanningsnivået i befolkningen & andre levekårsfaktorer3 (utgjør ca 10 %) og en klimaindeks (ca 3 %). Indeksen er oppdatert med tall fra 2013 & 2012. Når vi korrigerer for behovsindeksen finner at forskjellene mellom kommunegruppene, og effekten av kommunestørrelse blir mindre. MEN Det er likevel tydelige forskjeller mellom kommunegruppene i nivå av antall mottakere av omsorgstjenester og mottakere av hjemmesykepleie. Samhandlingsstatistikk 11/03/2014

16 Virkemidler i reformen: KAD - Ø-hjelp døgntilbud i kommunene
For å sette inn bunntekst på presentasjonen går du til «Sett inn» i menyen og velger «Topptekst og bunntekst». Her skriver du inn ønske bunntekst i «Bunntekst»-feltet og trykker «Bruk på alle» for å sette den på alle sidene. Samhandlingsstatistikk 11/03/2014

17 Ø-hjelp døgntilbud i kommunene: Andel innleggelser etter oppholdstid og pasientenes alder
Samhandlingsstatistikk 11/03/2014

18 Innleggelser for ø-hjelp i med. DRG av eldre 80 år+, per 2
Innleggelser for ø-hjelp i med. DRG av eldre 80 år+, per 2. tertial (Landsgjennomsnitt=100). Samhandlingsstatistikk 11/03/2014

19 Korttidsinnleggelser for ø-hjelp i med. DRG per 1000 innb
Korttidsinnleggelser for ø-hjelp i med. DRG per 1000 innb. 80 år+ etter driftstid for kommunalt døgntilbud for ø-hjelp Samhandlingsstatistikk 11/03/2014

20 Utskrivningsklare pasienter
Ny ordning for kommunalt finansieringsansvar av utskrivningsklare pasienter i somatisk spesialisthelsetjeneste 1. januar 2012 4 000 kroner fra første døgn Laveste effektive omsorgsnivå Samhandlingsstatistikk 11/03/2014

21 Samhandlingsstatistikk 2012-13
11/03/2014

22 Utskrivningsklare pasienter : USK-opphold per 1000 innb
Utskrivningsklare pasienter : USK-opphold per 1000 innb. som tas imot av kommunen samme dag som pasienten meldes utskrivningsklar Samhandlingsstatistikk 11/03/2014

23 Samhandlingsstatistikk 2012-13
11/03/2014

24 Samhandlingsstatistikk 2012-13
11/03/2014

25 Andel reinnleggelser for øyeblikkelig hjelp innen 30 dgr
17/09/2018

26 Reinnleggelser for øyeblikkelig hjelp innen 30 dager
480 Totaltall opphold: Ikke meldt utskrivningsklar: ca personer i Tatt imot innen 1 dag; 5600 i 2010 – i 2013 USK med lengre lgd på sykehus: i 2010 – i 2013 Samhandlingsstatistikk 11/03/2014

27 Samhandlingsstatistikk 2012-13
11/03/2014

28 Hovedkonklusjon: Tydeligere vekst i primærhelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten - gjelder spesielt kostnader Tydelig vekst i tjenester nært der pasienten bor Virkemidlene har effekt: Opprettet KAD-døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i 154 kommuner (aug 2013) Utskrivningsklare pasienter tas imot av kommunene Nedgang i liggetid før pasienten meldes utskrivningsklar Utfordringer? Har behandlingsforløpet blitt mer oppstykket? Ny kraft og ny retning til forbedringsarbeidet i helse- og omsorgstjenestene 36 prosent (154) av kommunene har opprettet et tilbud, 48 prosent (206) har mottatt tilskudd Utskrivningsklare pasienter tas imot av kommunene og et har vært en sterk nedgang i liggetiden for disse pasientene Samhandlingsstatistikk 11/03/2014