Felles innsats eller solospill?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Det Store Spranget En modellutprøving ved Habiliteringssenteret
Advertisements

Nasjonale føringer og suksesskriterier for gode koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering Konferanser høsten 2010 avdelingsdirektør Bente.
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Deltagelse sosialt og i samfunnet er målet - hvorfor er samarbeidet viktig? Avd.dir. Lisbeth Myhre | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011.
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Spesialisert rehabilitering
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
Bakteppe. Definisjon av rehabilitering
Rapport Nr Ann Margareth Aasen og Kristin Søby ”Vi ser at det funker” En kvalitativ og kvantitativ evaluering av arbeidet med LP-modellen
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Overordnet målbilde for nye arbeids- og velferdskontor
Rehabilitering i Frostating Status og videreføring Steinkjer 12. februar 2007.
7. Fysisk arbeidsmiljø Jeg er fornøyd med den ergonomiske utformingen av arbeidsplassen min Jeg er fornøyd med inneklimaet på arbeidsplassen.
samhandlingsforum Brukererfaringer med samhandlingsreformen
Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene
Økende behov for markedsinput i produktutviklingsprosessen
Hvordan virker familieråd? Et internasjonalt perspektiv
Koordinerende enhet Brukerutvalget NLSH 13. Juni 2006.
- Hvordan bidra til helsefremmende samfunnsutvikling i kommunene?
KOMPETENTE MEDARBEIDERE NØKKELEN TIL SUKSESS
Forutsetninger – barrierer - strategier VIRKNINGSFULLE TJENESTER - om å bygge opp og utvikle en virkningsfull tjeneste.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
«Ferdig rehabilitert, men ikke ferdig»
Velkommen til opplæring- en ny start!
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
Levanger kommune enhet Kommunedelplan oppvekst Visjon: Livskvalitet og vekst Kommunedelplan, oppvekst 1.
1 Skal vi snakke sammen? Jan Håvard Skjetne SINTEF / University of Melbourne
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
St.meld. 25 (2005 – 2006) Mestring, muligheter og mening «De fleste undersøkelser peker på dagligliv, måltider, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold.
SHP – oppsummering fra siste utlysningsrunde Januar 2013.
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Tema 1.
Forventninger til samhandlingsreformens betydning for funksjonshemmede Hva er, hvem har behov for koordinerte tjenester?
Samhandlingsreformen – erfaringer Christine Furuholmen 13. september
Definere og velge hovedmål og delmål
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
IKVO Bodø Guri Bøe og Anne-Grethe Skjærseth
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Lederstil og Motivasjon.
Hverdagsrehabilitering i Alstahaug kommune
Prosjektledelse In 140 Forelesning Nr 18 a Sommerville kap
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
Prosjektleder Inger Svendsrud
Recovery i praksis - muligheter og utfordringer
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Fritid med Bistand.
Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd – Samspill i praksis
Fyrtårnprosjekt Individuell Plan Kongsvinger og Eidskog Kommune i samarbeid med Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger.
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlings- reformen Rådmann Arve Semb Christophersen Larvik kommune Larvik – der det gode liv lever!
Workshop, Dokka – 9. nov
Bydel Søndre Nordstrand - URO Fagtorg
Xx Høgskolen i Gjøvik. INNHOLD 2 1)Høgskolen i Gjøvik 2)Mål og strategier 3)Satsingsområder.
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
Vi gir mennesker muligheter Arbeid og helse – et tettere samvirke Strategi for Helsedirektoratets og Arbeids- og velferdsdirektoratets felles innsats for.
Samvalg i målavklaringsprosessen under rehabiliteringen Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Habilitering og rehabilitering Fagråd 2011.
Prosjekt Hverdagsrehabilitering. Dagens sitat Hvis vi vil forbedre framtiden, må vi forstyrre nåtiden. Cathrine Booth.
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
hvordan kan det gjennomføres?
Profesjonelle læringsfellesskap
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Stian Biong Fagsjef Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Opplæring Koordinatorer 1. november 18
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Felles innsats eller solospill? Livskvalitet på eigne premissar ReHabiliteringskonferansen 2013 Atle Ødegård Professor/Høgskolen i Molde

Rehabilitering Et begrep med mye innhold!

Rehabilitering.. “..er tidsavgrenset, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler..” “..der flere aktører samarbeider for å gi nødvendig bistand..” “..til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet sosialt og I samfunnet”

God praksis Organisering Ansvarsområder Samarbeid Brukermedvirkning Helsedirektoratet (2010). Perspektiver på god praksis – en undersøkelse av koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommuner. Organisering Mange måter å organisere koordinerende enhet Viktig med informasjon til brukerne Ansvarsområder Ulike prioriteringer = ulike tjenester Behov for utvikling av prosedyrer = tydeligere ansvar Samarbeid Godt samarbeid = suksess Mange muligheter (fysiske møter) Brukermedvirkning Hvem sine behov teller mest? Brukere kjenner ikke nødvendigvis til tilbudet….

Samarbeid/rehabilitering Kunnskap om samarbeid innen rehabilitering Beste praksis

Hva sier forskningen? Rehabilitering og samarbeid Undersøkelse (litteratur) – svenske forskere Nordic School of Public Health Resultat: 7 ulike samarbeidsmodeller Anderson, J., Ahgren, B., Axelsson, S. B., Eriksson, A.. & Axelsson, R. (2011). Organizational approaches to collaboration in vocational rehabilitation – an international literature review. International journal of integrated care, Vol. 11, 18 April, p. 1-10.

Undersøkelsen Litteraturgjennomgang - 1995-2010 13000 vitenskapelige artikler 205 ble plukket ut 62 i den endelige gjennomgangen

7 modeller for samarbeid! Informasjonsutveksling (muntlig el. skriftlig) Koordinering (en person forsøker) Tverretatlige møter (repr. fra ulike etater møtes) Tverrprofesjonelle team (forpliktende samarbeid) Partnerskap (forpliktende og formalisert) Samlokalisering (felles lokaler – mye samarbeid) Felles budsjetter (fusjon – sammensmelting)

Hva hemmer og fremmer samarbeid? Kommunikasjon Gode dialoger helt avgjørende! Tillit (trust) Tar tid – kan rives ned fort! Felles forståelse (commen ground) Felles mål – problemforståelse? Forpliktelse (commitment) Er alle med? Lover og regler Positivt eller negativt for samarbeid?

Kunnskap om samarbeid

Hvorfor Tverrprofesjonelt samarbeid? Mye tid på samarbeid Mange profesjonelle Hva er samarbeid? Hva skaper gode samarbeid? SAMHANDLINGSREFORMEN

Om samarbeid Fenomen som ”alle er enige i”…… Fanebegrep! Sannsynlig at de samme utfordringene (og mulighetene) finnes på tvers av kontekster

Eksempler på ”samarbeidsbegrep” INTERNASJONALE Interdisciplinary Interprofessional Integrated care Cross professional Inter departmental Inter agency Shared learning NORSKE Flerfaglig Tverrfaglig Tverretatlig Fellesfaglig Tverrprofesjonelt Interprofesjonelt

Samarbeidsforskning – et eksempel til! Største systematiske review foretatt 5000 abstracts og 200 artikler gjennomgått 15 hadde meget høy vitenskapelig kvalitet (A gir B) A = tverrprofesjonelt samarbeid/praksis B = resultat for brukeren

Samarbeidsforskning forts. Positive resultater: Bedre måloppnåelse/kvalitet (Barcelo m.fl. 2010) Bedre samarbeidsatferd i team og mindre feilregisteringer i akuttenheter (Morney m. fl., 2002) Forbedret kommunikasjon (Helitzer m. fl., 2011) Høyere kompetanse hos helsepersonell (Young m. fl., 2005) Bedre teamarbeid (informasjonsdeling) (Weaver m. fl., 2010)

Tettere på samarbeid? Behovet for tydeliglighet! To analyse modeller Kan være til hjelp for å forstå prosesser Kan bidra til å snakke om samarbeid 2-D modellen PINCOM

Ødegård & Willumsen (2011) Studenter ved videreutdanning Psykososiale vansker hos barn og unge N = 17 Åpne setninger Kvalitativ analyse Ødegård, A, & Willumsen, E. (2011). Felles innsats eller solospill? Norges Barnevern, 88, 188-199.

Relasjonelle forhold!

Planlegging!

Fire typer samarbeid…. AØ Sykkylven 16.11.12

PINCOM Perception of Interprofessional Collaboration Model Subjektiv opplevelse av samarbeid

PINCOM - modellen C1 = Motivasjon C2 = Rolle forventning C3 = Personlig stil C4 = Prof. makt C5 = Gruppe ledelse C6 = Mestring C7 = Kommunikasjon C8 = Sosial støtte C9 = Org. kultur C10 = Org. mål C11 = Org. ansvar C12 = Org. miljø Profesjonelles subjektive (perception) opplevelser av tverrprofesjonelt samarbeid

Utvikling av god praksis

Atles - 5 på topp! (På bakgrunn av forskning og erfaring) Brukeren er alltid viktigst Relasjoner – kommunikasjon i alle ledd God planlegging – på alle nivå Tillit til hverandres bidrag Ledelsesforankring

Takk for oppmerksomheten 