Utredning fra Pettersen-utvalget

"Opplæringen skal la barn og unge møte en felles kultur, og la dem innforlives i nasjonal kultur og historie, der kristendommen har hatt en sentral plass. Elevene skal møte trygghet i tradisjon, med felles holdepunkter og referanserammer. Opplæringen skal gi verdier å orientere livsførselen og ordne samfunnet etter. Også nykommerne i Norge må få del i de felles referanserammene, for ikke å bli fremmedgjorte i den nye kulturen." (s. 80)

Utredningen advarer mot en tanke om "....skolen bare skal være en administrator av verdimessig og livssynsmessig pluralisme, og dermed signalisere en livssynsmessig og religiøs relativisme." (s. 29)

Utvalget beskriver samtiden som en parabol og postmoderne tidsalder "....med stor grad av kulturell fler- og tvetydighet, hvor det meste får stadig kortere levetid og det meste er relativt, kan resultatet, særlig for barn og unge, bli en dyp forvirring i forhold til identitet, verdier og tilhørighet." (s. 29)

Identitet defineres slik: "Identitet er både noe en tildeles og noe en skaper hver eneste dag. Den er gitt innenfra, gjennom språklige og psykologiske identitetsformer - og mottatt utenfra gjennom inntrykk fra og samspill med omverdenen." (s. 31)

Forståelsen av samfunnets behov går fram av disse spørsmålene: "Og - er det de religiøst forankrete verdi- og meningsperspektivene vi savner mest? Har vi tålt den sosiale og kulturelle avsakraliseringen av våre liv?" (s. 31)

"Hvordan kan skolen danne motkultur i forhold til manipulerende og identitetsforvirrende samtidspåvirkninger?" (s. 33)

Den kristne og humanistiske tradisjon, med sitt verdipotensiale må gå i aktiv konfrontasjon med de betenkelige kultur- og samfunnstendenser, for å kunne bygge opp en humanistisk selvbestemmelse, "...for å tilbakeerobre vår tapte ansvarlighet og frihet." (s. 33)

I den vestlige tradisjon har dialogen sine røtter i Platons filosofi, hvor den betegner en metode for å vinne innsikt om sannheten. Å gi seg inn i dialogen er å akseptere at den andres synspunkter er tilgjengelige for en gjennom språket. Begge parter forplikter seg i forhold til et språklig fellesskap, og må derfor også underkaste seg språkets iboende … dialogen forutsetter tydelighet. Ærlighet, redelighet, alvor og vilje til selvkritikk er grunnholdninger som det er viktig å forplikte seg på og utvikle også i klasse- rommet (s. 38).

En viktig motkulturell hjelp som skolen kan yte, er å gi elevene referanserammer, indre ballast og moralske motverdier som hjelp til å forankre og sette sammen kunnskapsbrokker og forvirrende inntrykksmangfold … I egenskap av å være «en dyp strøm» kan kristendommen gi motverdier og et motvirkende menneskesyn; den kan gi en trygg verdimessig ballast … Tilsvarende må også humanismens verdi- perspektiver aktiviseres som motvekt mot uønsket påvirkning (s. 39)