Dialog mellom Jens Garbo og Jan Sivert Jøsendal. Ledelse der kjernevirksomheten realiseres • Hva er den gode utdanningsledelse? Det er hensiktsmessig.

Presentasjon om: "Dialog mellom Jens Garbo og Jan Sivert Jøsendal. Ledelse der kjernevirksomheten realiseres • Hva er den gode utdanningsledelse? Det er hensiktsmessig."— Utskrift av presentasjonen:

1 Dialog mellom Jens Garbo og Jan Sivert Jøsendal

2 Ledelse der kjernevirksomheten realiseres • Hva er den gode utdanningsledelse? Det er hensiktsmessig ledelse av realledere. Ledelse som er innforstått med at profesjonsutøverne selv må lede der kjernevirksomheten realiseres. Ledelse som bidrar til at dette skal de greie på best mulig måte – for å realisere de målsettinger vi har for utdanningen. • Utdanningsledelse handler også om å være gode administrative ledere, for å skape et handlingsrom for pedagogisk ledelse. Administrative beslutninger må ses i en pedagogisk og læringsmessig kontekst • Utdanningsledelse må ses i et distribuert perspektiv der man må erkjenne at summen av ledelse springer ut fra både formelle og uformelle posisjoner. JensJan Sivert

3 Systematisk og løpende samspill mellom tillitsvalgte og ledelse • Hva krever det av tillitsvalgte? Oppfatte seg som aktør på vegne av en profesjon. Aktivt bruke klubben også til profesjonssakene. • Hva krever det av lederne? Vilje til samspill. Innsikt i den virkeligheten som er i klasserom og avdelinger, i tillegg til å forvalte et sett av målsettinger vi skal sikte mot. • Det handler i bunn og grunn om «å legge godviljen til» – som er hovedavtalens grunnprinsipp • Hvordan spille hverandre gode, slik at både voksnes læring og elevenes læring nyter godt av et tillitsfullt samarbeid mellom tillitsvalgte og ledelse? • Både barnehageledelse, skoleledelse og lærernes profesjonsutøvelse handler om å respektere hverandres roller, og sammen utøve et samarbeid innenfor denne forståelsen JensJan Sivert

4 Utvikle gode tilbakemeldingskulturer • Jeg tror bakgrunnen for funnet i TALIS er sammensatt. Det er interessant at funnet er gjennomgående, at det gjelder alle nivå. • Vi trenger både sannferdig og konstruktiv tilbakemelding. Det krever både innsikt/aktualitet og mot. • Eksponeringen i yrkesutøvelsen skaper sårbarhet. Det tilsier grundighet i vurderingskulturen • TALIS-undersøkelsen påpeker en grunnleggende systemutfordring hva angår tilbakemelding, og skal det materialiseres en bærekraftig tilbakemeldingskultur som utvikler barnehageansatte, lærere og ledere, må partene samarbeide om tilbakemeldingens innhold og form. • Sammen om den gode utdanningsledelse kan være en god innfallsport til dette samarbeidet JensJan Sivert

5 Forutsetninger for et godt samarbeid • Åpenhet. Det må være tydelighet om formål og retning. Det er viktig at både ledelse og tillitsvalgte stimuleres til åpenhet, og at partenes ærlige hensikter åpenbares. Åpenhet er ikke det samme som harmoni – det er viktig å erkjenne at det skal være rom for kritikk og uenighet. I et åpent klima er det ingen grunn til å gjemme vekk kontroversielle problemstillinger. • Dialog. Dialogen er den herredømmefrie samtalen. Et viktig kjennetegn er viljen til å møte den andre med oppriktig interesse, og det å anstrenge seg for å forstå den andres oppfatninger og begrunnelser. Dette forutsetter en gjensidighet. Bare å fremføre sitt eget budskap er ikke dialogorientert. Å opparbeide og fastholde en dialogisk arbeidsform er en oppgave for både ledelsen og de tillitsvalgte. • Likeverdighet. Likeverdigheten må forankres i at partene har et felles ansvar for å utvikle en god, åpen og løsningsorientert samarbeidskultur. Skal partene lykkes i det samfunnsoppdraget det er å skape den gode barnehage og skole, er likeverdigheten ikke bare en rett – den er like mye et felles ansvar. Sammen om den gode utdanningsledelse kan være en god innfallsport til dette samarbeidet. • Mulighetsorientert. De generelle intensjonene i avtaleverket er nærmest grenseløse når det gjelder muligheter lokalt. Det eneste som begrenser, er partene selv. Styrken i et medskapende samarbeid ligger i at man i fellesskap kan jobbe etter langsiktige utviklingslinjer som fremmer barnas læring og utvikling. JensJan Sivert

6 Det videre arbeidet. Heftets oppbygning med tema og drøftingsspørsmål • Heftets oppbygning, med tema og drøftingsspørsmål • Egentlig noe eksemplarisk i dette heftet: vi vet at her må alle finne fram til de fokusområder og konkrete arbeidsformer som egner seg best for dem. • Introdusere Marianne med samarbeidspartnere JensJan Sivert