Kognitive læringsprosesser Fra G. Imsen: Elevens verden

Gjenkjennelse - gjenkalling HUSK DISSE BILDENE – DU HAR 1 MINUTT Se på bildene i 1 minutt. Deretter: Hvor mange bilder ser du? Hvor mange klarte alle 10? 9? 8? 7? 29.10.2008 Dag Sørmo

Hvor mange kjenner du igjen? Hvem mangler? Hvilket bilde er byttet ut? Gjenkjennelse 29.10.2008 Dag Sørmo

Hvor skjer læringsprosessene? Vi kan ikke se hvordan hjernecellene arbeider Læreren må kunne vite noe om hvordan han kan legge til rette for vekt og utvikling Læring skal være tilpasset elevenes forutsetninger Viktig md blikk for forståelse og utbytte av undervisningen Læringsteori = en del av læreres bevissthet Hva er det som bidrar til læring? Hvorfor kjenner jeg igjen alfabetet? Påvirker Donald & Co evnen til læring? Familiens / kulturell påvirkning? Skolen – kamerater – relasjoners påvirkning? Lekens betydning for læring? Hvor i hjernen kan vi spore læring? 29.10.2008 Dag Sørmo

Hvordan kan vi forstå læring? Hvordan skjer læringen? Hvor skjer læringen? Hva er læring? Hva forutsetter læring? Menneskets egenskap til å bearbeide og lagre våre opplevelser og erfaringer er unik En lærers utfordring er kunsten å finne veien til læring 29.10.2008 Dag Sørmo

Hva er hukommelse? 29.10.2008 Dag Sørmo Dum som en sau? Hva er forskjellen? Hvorfor? 29.10.2008 Dag Sørmo

Hva er hukommelse? Læring – hukommelse? To sider av samme sak? Klisterhjerne? Hvorfor glemmer vi? Læring ved å danne ”bånd” (assosiasjoner ) – sterkere bånd, bedre læring (=pugg) Også opptatt av hvor lett det er å glemme Interferensteorien: (Proaktiv hemming – glemmer fordi vi gjorde noe like før..) (Retroaktiv hemming – glemmer fordi vi gjorde noe like etter..) Størst effekt dersom læringsaktiviteten er like – kort tid mellom aktivitetene: 29.10.2008 Dag Sørmo

Tradisjonell studieteknisk regel… La stoffet synke… Ta hyppige pauser Unngå to like skoletimer etter hverandre (norsk, engelsk, tysk) Variere arbeidsformene… ? Er det slik vi lærer? 29.10.2008 Dag Sørmo

Gjenkalling - gjenkjenning av informasjon Lettere å gjenkjenne enn å gjenskape Meningsfull kunnskap gir mening (noe å henge det på) Fortrenging (fra psykoanalysen – Freud) Å skyve noe vekk fra hukommelsen – til underbevisstheten Selektiv glemsel - motivert glemsel ”Minnespor” i hjernen (gestaltpsykologien) Sporene endres med tiden Ting huskes annerledes enn de var Mer symmetri, mindre detaljer 29.10.2008 Dag Sørmo

Hukommelse - varig lagring..? Organisering av mønstre Finne mening Informasjonen finner ”gammel” kunnskap og utfyller denne med ny kunnskap (gestalt-teori) Rekonstruksjon Hukommelse er ikke å lagre kunnskap, men å gjengi Kan skape grunnlag for diktning (Øvelse) 29.10.2008 Dag Sørmo

Hukommelse Informasjonen organiseres i meningsfylte relasjoner (skjemaer) Baseres på kulturell og kunnskapsmessig bakgrunn Helheten dukker opp i gjengivelsen Vi konstruerer fortellingen/ hendelsen / kunnskapen Kunnskap er rekonstruksjon (ikke reproduksjon) Persepsjon Sammenheng mellom sanseinntrykk og mening Persepsjon er å tolke impulser knyttet til sansene (gjenkjennes som gestaltpsykologi) 29.10.2008 Dag Sørmo

Læring = informasjonsbehandling Hvor finner vi kunnskap læring følelser fantasi informasjonslagrene funksjoner ? Mange fysiske funksjoner kan spores… (pga. av skader oppstått i hjernen…. I krig, ulykker osv) Men hvor kan vi spore alt det andre? Lar det seg gjøre? 29.10.2008 Dag Sørmo

Læring er informasjonsbehandling 3.Langtidsminne 1.Sanseregisteret 2. Kortidsminnet En flom av informasjon Omdanning og behandlingsprosess Lagring ( = læring) Hva er varig kunnskap? Hente fram kunnskap når vi trenger den. 29.10.2008 Dag Sørmo

Bearbeidingsnivåer Perifer innkoding - analyse av enkle , fysiske egenskaper - Semantisk innkoding - knytte mening til observasjonene - gir sterkere ”spor” enn perifer innkoding (mer motstandsdyktig mot glemsel) - 29.10.2008 Dag Sørmo

enhet (arbeidsminnet) Sanseregisteret Spesialiserte avdelinger i det superkorte sanseregister: Ferdighetsminne Visuelt Auditivt Sentral arbeids- enhet (arbeidsminnet) Kognitivt minne stimuli Taktilt (berøring) Episodisk Fra sanseregisteret går den bearbeidede stimuleringen til behandling i den sentrale arbeidsenheten (arbeidsminnet). Ikke et permanent kunnskapslager, men det har kunnskap om hva som skal gjøres med informasjonen. (bevisstheten) Dette går av seg selv, men personen er bevisst den informasjonen som løper gjennom enheten til enhver tid. Arbeidsminnet henter informasjon fra langtidsminnet (identifisering), sjekker dette mot tidligere informasjon Informasjonen kodes: Verbale koder (ord) forestillinger Ord er lettere å kode enn bilder Billedlige forestillinger Trenger mer plass Semantisk koding Skaper mening Endring av ”gammel” kunnskap Problemløser HOVEDFUNKSJON: - å knytte sammen fersk informasjon fra sanseregisteret og ferdigbehandle informasjon i langtidsminnet Semantisk

Oppmerksomhetssvikt Hvorfor husker vi noe mens andre er lett å glemme? Kan vi utføre flere ting på en gang? Automatisering hjelper oss (spise, sykle, lese…) Coctailparty-fenomenet Om å plukke opp / velge viktig informasjon (for eksempel mitt eget navn) Konsentrasjon Ikke ”god dag, mann. Økseskaft. Meningsfylt kontekst Hvordan fange elevers oppmerksomhet? Overflate og dybde 29.10.2008 Dag Sørmo

Glemsel Har sammenheng med fysiologi (stoffer i hjernen/ kjemi) Det som er lagret i langtidsminnet blir der ”alltid” Tenker du over multiplikasjonstabellen? TRE GRUNNER TIL GLEMSEL: Utdytting, plassmangel, interfererende effekt Manglende koding til langtidsminnet Finne fram til rett stoff til rett tid Dataminne: Fra kilobytes til gigabytes 29.10.2008 Dag Sørmo

Metakognisjon Bevissthet om egne tankeprosesser Sile ut hva som er viktig Evnen til metakognisjon øker med alderen Forstår du hva jeg sier? Hvordan kan jeg lære hvordan jeg skal lære? 29.10.2008 Dag Sørmo

Hvordan lærer vi? Vårt indre ”kart”, vår kunnskap å forstå med. Ivar Braaten. En akseptert forståelse for læring er at vi lærer ut fra at vi allerede kan noe. Vi har gjennom erfaring og viten bygget opp et indre ”kart” som gjør at vi forstår verden omkring oss. Omgivelsene blir meningsfulle for oss gjennom dette ”kartet”, og vi forstår for eksempel hvordan en situasjon bør takles eller arbeides med, ut fra dette ”indre kartet”.   Dette ”indre kartet” bygges opp via en møysommelig prosess, gjennom hele livet. Men det vil bare være en del av det vi erfarer og får vite i samspillet med omgivelsene, som vi plukker opp og legger som nye byggestener til det kartet vi allerede har. Det betyr at nye erfaringer eller ny viten må "treffe oss hjemme", dersom vi skal ta det inn i vår bevissthet. Det må være et visst samsvar mellom det nye og det gamle, ellers synes det nye å bli stengt ute fra vår bevissthet. Det er altså snakk om at det indre kartet blir utvidet, men ikke totalt forandret. Det legges til nye elementer, men de gamle består, i alle fall inntil de nye blir tatt for gitt. Dermed skjer det en endringsprosess i oss selv som mennesker. Det blir som en søyle, som vi hele tiden legger nye lag på. Grunnsøylen står, men den forandres fordi vi dekorerer den eller gjør den sterkere ved å øke dens omfang. Vi endrer m.a.o. dens form og innhold. vi lærer altså mer av det vi allerede kunne noe om fra før, men dermed lærer vi også noe nytt. Dersom vi ikke klarer å koble ny erfaring eller kunnskap til noe vi allerede kan noe om, så vil vi psykologisk reagere med å avvise det nye som uvesentlig for oss. DET ER DETTE VI OGSÅ SNAKKER OM SOM REFLEKSJON. ( Refleksjonsbegrepet er stort og vil ikke bli utdypet her.) Det som skjer i oss er en bearbeiding og omstrukturering av tidligere erfaringer. Dermed omformes vårt indre kartmateriale. Inntil det nye vi står overfor passer inn og danner et meningsfullt hele, et omformet indre kart. Å LÆRE ER IKKE BARE EN KOGNITIV PROSESS, MEN OGSÅ EN FØLELSESMESSIG PROSESS. Å LÆRE VIL SI Å UTFORDRE GRENSEN FOR DET VI BEHERSKER, DET VI ER TRYGGE PÅ OG HAR KONTROLLEN OVER. DET Å LÆRE VIL OGSÅ INNEBÆRE Å VÅGE Å BEVEGE SEG INN I DET SOM ER UTTRYGT. LÆRING ER EN AKTIV BEARBEIDING AV ERFARINGER. SOM VEILEDERE HAR VI SOM OPPGAVE Å GI DENNE PROSESSEN TID OG HANDLINGSROM. Det er bl.a. tid til å tenke, tid til å bearbeide, tid til å prøve ut. Dette møter vi i omgivelsene fra andre.

HVA ER LÆRING ? Læring som økning i kunnskap – oppstablet kunnskap – ”flaskepåfylling”. Læring som gjenkalling av informasjon (memorering) Læring handler om lagring og gjenhenting av informasjon fra hukommelsen.   Læring som tilegnelse av fakta, fremgangsmåter som kan oppbevares eller brukes i praksis – læring er noe nyttig- læringen har en verdi. Den er overførbar og kan benyttes i det virkelige liv. Den må skje innenfor en ramme eller kontekst som er meningsfull og konkret for eleven. Magne Jensen 2008

HVA ER LÆRING? Læring som abstraksjon av mening – vi trekker ut meningen eller budskapet i læringen og setter den sammen i meningsbærende enheter. Læring som en fortolkningsprosess med sikte på å forstå virkeligheten - Å tolke virkeligheten rundt seg. Kunnskapen gjør deg i stand til å se verden på ulike måter - den er en funksjonell prosess for personen i hverdagen. Læringen gjør at man forandrer seg som person.   Magne Jensen 2008

HVA ER LÆRING? ”En relativt permanent atferdsforandring som oppstår på grunnlag av erfaring” Magne Jensen 2008

HVA ER LÆRING? Tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter og holdninger Forståelse av når og hvordan disse skal brukes, slik at individet oppnår sosial aksept og tilhørighet og er i stand til å bidra positivt i sosiale sammenhenger Kunnskap blir konstruert gjennom samhandling og i en kontekst, og ikke primært gjennom individuelle prosesser (Dysthe, 2001) Magne Jensen 2008

Fra: Elevsiden.no (Strandkleiv, O. I og Lindback, S. O) HVA ER LÆRING? ”Læring igangsettes av eleven, og er en målrettet, kunnskapsorienterende, selvregulert, strategisk virksomhet. Gjennom tilbakemelding fra selve aktiviteten eller omgivelsene og kontinuerlig evaluering av egne læringsforsøk, utvides elevenes kunnskaper, ferdigheter og forståelse” Fra: Elevsiden.no (Strandkleiv, O. I og Lindback, S. O) Magne Jensen 2008

…læring er også å korrigere misforståelser… Magne Jensen 2008

Kortidshukommelse Lær disse telefonnumrene: 69834570 41325214 69328382 10 sekunder 29.10.2008 Dag Sørmo

? Kortidshukommelse Skriv ned numrene Kortidshukommelsen: 30 sek.? Hvem husker alle numrene? Ett nummer? Hvilket system brukte du? 29.10.2008 Dag Sørmo

Konsekvenser for undervisning Matematikk? Språk Historie Samfunnsfag Musikk 29.10.2008 Dag Sørmo

Konsekvenser for studier - strategier Ta tiden til hjelp Strukturere lesingen Over- og underordnede begreper Organisere kunnskapen Tilbakeblikk Huskeregler Forestillingsbilder Høre seg selv (undervise andre?) Lesing med forståelse Skille vesentlig og uvesentlig informasjon 29.10.2008 Dag Sørmo

De følgende bilder er ikke brukt: 29.10.2008 Dag Sørmo

3647839 36478 +39 3647839 +53 De sju enheter: Hvor mye kan du huske 36478 +39 3647839 +53 Huske gjennom å lage systemer Hvor mange tall kan du huske? 29.10.2008 Dag Sørmo

Hukommelse - multiplikasjonstabellen Strategisk tenkning 87 x 46 Både pugg OG forståelse! Automatisering Hvilke strategier velger du? Forholdet mellom automatisering, tenkning, kunnskap Forholdet mellom nødvendigheten av ”pugg” for å automatisere og strategier for å lære? 29.10.2008 Dag Sørmo

Språk Språket en viktig del av den kognitive læringsteorien.

Oppsummering Ytre atferd vs indre prosesser? Vekt på indre hukommelsesprosesser. Komplekse læringsformer. Drivkrefter i læringen? (Motivasjon) Finne struktur og mønstre. Indre motivasjon. Mennesket aktivt eller passivt? Både aktivt og passivt. ”Lagre” kunnskap. Syn på kunnskap? Ferdig kunnskap, men preget av den enkeltes bearbeiding. Lærerens oppgave? Strukturere, forklare, stimulere gode læringsstrategier.

Oppgave Hvilke hensyn må du ta til lærestoffet du skal undervise i (matte, norsk, historie, naturfag…?) når du kjenner de kognitive prosesser 29.10.2008 Dag Sørmo

29.10.2008 Dag Sørmo

Langtidshukommelse 29.10.2008 Dag Sørmo

Gjenkjennelse - gjenkalling 29.10.2008 Dag Sørmo

Gjenkjennelse - gjenkalling 29.10.2008 Dag Sørmo