Kunsten å lese skjønnlitteratur

Mål Ved slutten av emnet Norsk 103 skal studentane ha: innsikt i og forståing for vaksenlitteratur slik at dei kan framstå som gode språklege og kulturelle førebilete og vaksenpersonar for elevane innsikt i å arbeide med norsk som andrespråk didaktisk kunnskap om arbeid med norsk i skolen

Med hode og hjerte Emosjonelt engasjement vs. Metodisk arbeid

Hva er (litterær) analyse? Å analysere vil si å lese og observere teksten grundig og se på detaljer som kan være av spesiell betydning for å kunne karakterisere teksten som tekst eller som språklig kunstverk.

Hva er (litterær) tolkning? Når vi tolker en tekst, prøver vi å formulere en helhetsforståelse av meningsinnholdet i teksten. Vi kan kanskje si at en tolkning ”gjør om” den litterære teksten til en ny tekst, som er en slags forklaring av den opprinnelige teksten.

”Analyser og tolk” Analyse som forklaring av teksten (blant annet formelle virkemidler), mens den personlige tilegnelsen og selve temaforståelsen hører til tolkningsdelen.

Mellom linjene og på linjene ”Det blir ofte sagt om forfattere at ”de er så gode til å skrive mellom linjene”. Men det er helt feil. En forfatter skriver alltid på linjene. Og så er det opp til en god leser å fylle opp det som eventuelt står mellom linjene.” (Per Petterson i Dagsavisens bokbilag 2003)

Tre analysemetoder Skardhamar presenterer tre ulike analysemetoder i sin bok: Narratologisk analyse Komposisjons analyse (strukturanalyse) Analyse av motiv, tema og norm

Narratologisk analyse Sentrale spørsmål: Fortellerstemme Hvor mange fortellere, og på hvilke nivåer? Fortellerens temporale plassering Fortellerens stedlige plassering Fokusering: Hvem bærer synsvinkelen, og hvem eller hva fokuseres et på? Modalitet (indirekte fortellernærvær)

”Han [Nagel] reiste sig på knæ og rugget pinefuldt frem og tilbake med hodet. Hør, nu ropte det fra sjøen! […] Og et væsen kom efter ham, han hørte lyden av, et skjældyr med slunken mave som slæpte efter jorden og drog en våt vei, en gruelig hieroglyf med armer ut fra hodet og en gul klo på næsen. Væk, væk! Det ropte igjen fra sjøen og han holdt hænderne hylende op for ørene for ikke å høre det.” (Mysterier av Hamsun 1892)

Komposisjonsanalyse Den litterære teksten deles opp i ulike sekvenser. Man forsøker så å forklare sammenhengen mellom utpekte sekvenser. Sentrale spørsmål: Hovedaktør Prosjektaksen Konfliktaksen Eksposisjon Komplikasjon Løsning

Analyse av motiv, tema og norm Motiv: den hendelsen, karakteren eller settingen en tekst handler om Tema: det allmenne innholdet som abstraheres fra ett eller flere motiver (tematikk) Norm: den innstillingen teksten har til sitt tema

Andre metoder Andre måter å arbeide med litteratur på i skolen: Hvem var forfatteren? – Historisk-biografisk metode Hvilket samfunn avspeiler teksten? Hvem har makten? –Feministisk metode Hvem sier hva til hvem? – Litteratursosiologiske metoder Hva gjør teksten med leseren? – Leser-respons metode Oss tekster imellom – komparativ analyse

Fire tilnærminger Vi kan dermed ta utgangspunkt i ett av fire hovedledd: Forfatterorientert tilnærming: Analysen vil søke svar på spørsmål om sammenheng mellom liv og diktning. Samfunnsorientert tilnærming: Analysen vil søke svar på spørsmål om sosiale forutsetninger for det litterære verket og søke å kartlegge det samfunnsbildet teksten gir uttrykk for. Tekstorientert tilnærming: Analysen vil søke svar på spørsmål om språklige virkemidler i teksten. De finnes ulike metoder innenfor denne tilnærmingen som alle vil vektlegge ulike sider ved teksten. Leserorientert tilnærming: Analysen vil legge vekt på leserens opplevelse av hva som er relevant i teksten.

Tenkepause Hva har litterær analyse og tolkning i skolen å gjøre?

Litteratur i norskfaget Dannelse Kommunikasjon Identitet