SKOLE BARN OG UNGE I ET SAMFUNN I ENDRING Skolens oppgaver og roller i det moderne Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Litteratur: Pensum: Bø, I. (2000): Barnet og de andre. Kap. 4, 1, 6 og 7. Oslo: Universitetsforlaget Nyttig grunnlagskilde: Statistisk Sentralbyrå. På nettet: http://ssb.no/ Anbefalt tilleggslitteratur: Frønes, I. (2007): De likeverdige: Om sosialisering og de jevnaldrendes betydning. Oslo: Gyldendal Akademisk. Frønes, I. og R. Brusdal (2000): På sporet av den nye tid. Oslo: Fagbokforlaget. Krange, O. og T. Øya (2005): Den nye moderniteten: Ungdom, individualisering, identitet og mening. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Referert litteratur: Eriksen, T. H. (red.) (1997): Flerkulturell forståelse. Oslo: Aschehoug Finset, A. (1981): Familien og det sosiale nettverket. Oslo: Cappelen. Haugstvedt, Y. (1979): Samfunnsendring og sosialisering. I Hoem m.fl. (red.): Samfunnsrettet pedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget. Klausen, A.M. (1992): Kultur: Mønster og kaos. Gyldendal Ad Notam. Martinussen, W. (1984): Sosiologisk analyse. Oslo: Universitetsforlaget. Tiller, P. O. (1983): Å vokse opp i Norge. Oslo: Universitetsforlaget. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Utgangspunkt, eksempler Skolen endrer seg: Se innslag fra NRK1, Spekter våren 2009. Det sies at vi nå lever vi i Kunnskapssamfunnet. Hvilke utfordringer skaper overgangen fra industrisamfunnet for elevene? Se innslag fra NRK1, Spekter våren 2009. Hele programmet: Spekter: Hvorfor sliter guttene? Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Tenk gjennom og finn ut av: Hvordan vil du karakterisere utviklingen av skolen ut fra TV-klippet? Kan du forklare noe av dette med endringer som har funnet sted i samfunnet? Hva legger du i kunnskapssamfunnet? Hvorfor rammes guttene mest av overgangen fra industri- til kunnskapssamfunnet? Hvordan er gjennomstrømningen pr. kjønn på VGS? Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Sjekk dette! Kunnskapssamfunnet (regjeringen) Frønes om kunnskapssamfunnet Unge velger utdanning framfor arbeid (SSB) Elever i VG1 (SSB) Gjennomstrømning VGS Fakta om utdanning 2009 (SSB) Barn og unges familier (SSB) Skilsmisser (SSB) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Samler- og jegersamfunnet Informasjons-samfunnet ”Det 5. samfunn” Kilde: Institutt for Fremtidsforskning, København. (Fra Aftenposten 03.04.96.) Samler- og jegersamfunnet Landbruks- samfunnet Industri-samfunnet Informasjons-samfunnet Det 5. samfunn Tidsepoke - 3000 f. Kr. - 1880 - 1960 - 2020 2020 - Prioritert ressurs: Erfaring Kapital Boklig viten Fantasi Prioritert sosial struktur: Gruppe Familie Hierarki Nettverk «energikilde»: Muskelkraft Hestekraft Kull og olje Elektronikk Bilder Status- person: Eldste Familiefaren Kapitaleieren Vitenperson Historie-fortelleren Prioritert «verktøy» Gravestokken Plogen Dreiebenken PC’en Virtual reality Viktig møtested: Nomadehytten Gården Fabrikken Konferansehotell Fredags-øl aktivitet: Ritualene Familien Arbeidet Leken Viktigste tidsenhet: Dagen Året Årene verdibegrep: Naturen Gud Nytten Viten Historien «setting»: Åpne land Marken Byen Forstaden Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Livet og endringshastigheten DET RELATIVT STABILE SAMFUNN. FÅ SOSIALE ROLLER. KORT LÆRETID. FØDSEL |------|----|--------------|-----| DØD 1 barn 2initiant 3 voksen 4 gammel MODERNE FORM. MANGE SOSIALE ROLLER. LANG LÆRING/OMSKOLERING FØDSEL |--|---|-----|---|----|--|------|--|--|-----| DØD 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1 barn, 2 førskolebarn, 3 skolebarn, 4 tenåring, 5 ungdom, 6 voksen ungdom, 7 voksen, 8 halvgammel, 9 førpensjonist, 10 pensjonist (Se Klausen, 1992:155) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Slekter skal følge slekters gang …? ”Vi må bli klar over at ingen annen generasjon noen gang vil oppleve det vi har opplevd. I denne betydning må vi [for første gang] erkjenne at vi ikke har noen etterkommere, likesom våre barn ikke har noen forfedre.” (Mead, M. 1971:111 sitert i Klausen 1992:155) Hva innebærer dette? Hva vil dette gjøre med oss? Hvilke utfordringer skaper dette for skolen? Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Hva er et godt oppvekstmiljø? Et godt oppvekstmiljø må tilfredsstille behovet for Personlig, spontan kontakt. Dvs. man må få oppleve hele mennesker, ikke bare roller Mangfold, variasjon. Som grunnlag for bl.a. lek, eksperimentering med roller. Barnet trenger en rik representasjon av roller på nært hold. Medvirkning. Barnet må oppleve å være nødvendig, en del av fellesskapet. (Etter Tiller, 1983) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold HOVEDTYPER OPPVEKSTMILJØ (TRADISJONELL INNDELING. ”Bygda” og ”Byen” må ikke oppfattes bokstavelig.) ”Gemeinschaft” ”Gesellschaft” (”BYGDA”) (”BYEN”) ”Det organiske, flate og myke samfunnet.” ”Det mekanisk organiserte, hierarkiske samfunnet.” Tett sosialt nettverk Stabilt. Vanskelig substituerbare relasjoner. Egenskapsorientert. Spesielt. Det private er relevant. Tradisjonsstyrt. Spredt sosialt nettverk. Mobilt. Lett substituerbare relasjoner. Ytelsesorientert. Allment. Det offentlige er relevant. Rasjonalitetsstyrt. Töennies i Bø (2000), s. 92 ff. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Oppvekst i endring Etter Bø, kap. 4 Oppsplitting av sentrale livsområder Privatisering, isolering og funksjonstømming av familien Redusert antall søsken Travle foreldre – haltende omsorg? Endringer i familiemønsteret, f.eks. skilsmisser Livet mellom husene forsvinner Arbeid, ansvar og deltaking Samvær og voksenkontakt Profesjonalisering av oppdragelse/omsorg Alderssegregering Overorganisering av barndommen? Feminisering av barndommen Massemedienes (inkl. IKT) betydning Flytting Forskyvning av sosialiseringsansvaret Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Imsen: Sosialisering - definisjoner ”Sosialisering omfatter både den målrettede eller tilsiktede og den ikke-målrettede eller utilsiktede påvirkning av individet.” ”Sosialisering har både en ”påvirknings-side” og en ”mottaker-side”” (Fra Imsen, 2005:52,53) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Bø: Sosialisering - definisjoner ”(…) den vekstprosess som fører til at individet gradvis vokser seg inn i fellesskap med andre og blir en del av dette. Prosessen skjer i et dynamisk samspill med de sosiale og kulturelle omgivelsene (…).” ”Prosessen er livslang og starter fra første dag av (…).” ”Det handler både om å bli inkludert og om å bli deltaker i fellesskapet.” (Fra Bø, 2000:25) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Frønes: Sosialisering - definisjoner ”Med sosialisering menes den prosessen som former barn til både unike individer og medlemmer av et bestem samfunn og kultur. Sosialisering dreier seg om både samfunnsmessiggjøring og individuell danning.” Frønes (2007:25) Sosialisering dreier seg både om Internalisering: ”(…) at sosiale forhold gjøres til indre forhold.” (Frønes, 2007:38), (”At sosiale normer og verdier, tanke- og levemåter læres av samfunnsmedlemmer, slik at de oppfattes av dem som selvfølgelige og naturlige(…)”(ibid.:40)) og Eksternalisering: ”At mennesker handler, tenker, skaper og selv influerer verden omkring seg med viten og vilje (…)” (Frønes, 2007:40) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Sosialisering – noen begrep Primær sosialisering: Først, gjennomgripende og total, – former hele mennesket Sekundær sosialisering: Bygger på den primære og er en del-sosialisering til visse roller eller funksjoner. Formelle sosialiseringsagenter: Personer eller institusjoner som av samfunnet er tildelt et formelt mandat for sosialisering/opplæring av barn og unge Uformelle sosialiseringsagenter: Personer eller inst. som i praksis fungerer som agenter men som ikke er tildelt eller selv godtar et slikt mandat. (Etter Haugstvedt 1979: 174ff.) Arena: ”Møteplass”. Setting: Samhandlingen på møteplassen. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold