Hva er læring?

Tenk gjennom: Hva vil det si å lære? Hva skjer med oss mens vi lærer? Hva skjer med oss når vi har lært? Hvordan vet vi at vi har lært? Hva er egentlig læring?

Tre ulike retninger som forklarer læring: En atferdsorientert retning En kognitivt orientert retning En virksomhetsorientert retning Dette er tre retninger som du ofte finner i ulike bøker, men du kan også, i annen faglitteratur, lett finne andre måter å beskrive retninger på.

Interessante linker: Om behaviorisme: www.snl.no/behaviorisme Om humanisme: www.snl.no/humanisme Om kognitivisme: nn.wikipedia.org/wiki/Kognitivisme Om psykoanalyse: www.snl.no/psykoanalyse Om virksomhetsteori: http://carbon.ucdenver.edu/~mryder/itc/activity.html

En definisjon på læring Læring er en relativt varig endring av atferd som følge av øvelse eller erfaring

Læringsstrategier Har du noen læringsstrategi? Det er viktig at elevene er bevisst (sine) ulike læringsstrategier og at de er i stand til å variere dem hensiktsmessig. Hvordan kan du som lærer hjelpe dem til dette?

Læring og undervisning Hvem lærer? Hvem underviser? Hva har læreren ansvar for? Undervisningen – læringen? Hvorfor driver vi med undervisning? Hva er en nasjonal læreplan?

Viktige dokumenter på nettet Opplæringsloven med sentrale forskrifter. Kunnskapsdepartementets side om Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftets læreplaner. (LK06) Stortingsmelding om ny lærerutdanning: St.meld. nr. 11 (2008-2009) Læreren Rollen og utdanningen.

Didaktiske grunnkategorier Elev Mål ”Formålsparagrafen” Arbeidsformer/-metoder/læremidler Innhold Rammefaktorer Vurdering

Læreren og læring Hva kjennetegner den gode lærer? Hvorfor er det viktig å være tydelig som lærer? Hva bør læreren være tydelig på? Hvordan kan læreren være tydelig?

Lærerens mange roller: Kunnskapsformidler og kunnskapsmedarbeider (faglig ressursperson) Tilrettelegger (trekke opp rammene – regi) Grensesetter og problemløser Pådriver og inspirator (forbilde) ”Mester” og veileder Omsorgsperson Medarbeider og samarbeidspartner Planlegge, vurdere og utvikle (K-A Solli)

Den gode lærer (s. 47) Motivert for innovasjon og utvikling, særlig mot større elevaktivitet. Klargjøre tydelige og høye forventninger om elevens læring, inklusiv organisering og progresjon. Aktiv planlegging av undervisningen, forklarer hva elevene skal lære, gir veiledning under veis, gir tilbakemeldinger. Kan tenke gjennom og reflektere over sin undervisning. (Etter NOU 2003: 16)

Den gode lærer (forts.) Kjenner læreplanens innhold. Pedagogiske ferdigheter, bruker et repertoar av undervisningsstrategier. Refleksjon og evne til selvkritikk. Empati og engasjement. Evne til å planlegge og lede – både i og utenfor klasserommet (OECD i NOU: 16)

Den gode lærer (forts.) Læreren er tydelig. God leder, bevisst på elevenes medvirkning. Faglig kompetent. Har en bevisst, strukturert plan – men kan improvisere. Opptatt av og har store forventninger til elevenes læringsutbytte. Gir presise tilbakemeldinger om faglig og sosial utvikling. Viser varme og omsorg.

Synet på læring i LK06 Læring forutsetter Elevens eget aktive læringsarbeid At eleven er bevisst på og behersker ulike læringsstrategier i ulike situasjoner At skolen stimulerer elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet At skolen stimulerer til at elevene utvikler egne læringsstrategier og kritisk tenking

Kunnskapssamfunnet Et samfunn hvor kunnskap er både drivkraft og produkt i den økonomiske vekstprosessen. Store forventninger til skolen i kunnskapssamfunnet. Stor vekt på utvikling av IKT-ferdigheter i kunnskapssamfunnet. Kunnskapsløftet (2006) innfører å kunne bruke digitale verktøy som en av 5 grunnleggende ferdigheter (ved siden av regning, lesing, uttrykke seg skriftlig og uttrykke seg muntlig). Læreren i kunnskapssamfunnet.

Samler- og jegersamfunnet Informasjons-samfunnet ”Det 5. samfunn” Kilde: Institutt for Fremtidsforskning, København. (Fra Aftenposten 03.04.96.) Samler- og jegersamfunnet Landbruks- samfunnet Industri-samfunnet Informasjons-samfunnet Det 5. samfunn Tidsepoke - 3000 f. Kr. - 1880 - 1960 - 2020 2020 - Prioritert ressurs: Erfaring Kapital Boklig viten Fantasi Prioritert sosial struktur: Gruppe Familie Hierarki Nettverk «energikilde»: Muskelkraft Hestekraft Kull og olje Elektronikk Bilder Status- person: Eldste Familiefaren Kapitaleieren Vitenperson Historie-fortelleren Prioritert «verktøy» Gravestokken Plogen Dreiebenken PC’en Virtual reality Viktig møtested: Nomadehytten Gården Fabrikken Konferansehotell Fredags-øl aktivitet: Ritualene Familien Arbeidet Leken Viktigste tidsenhet: Dagen Året Årene verdibegrep: Naturen Gud Nytten Viten Historien «setting»: Åpne land Marken Byen Forstaden Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Eleven i kunnskapssamfunnet Hvorfor sliter guttene? Intervju med professor Ivar Frønes. Fra NRK Spekter våren 2009. Hele programmet her.

Uheldige sider ved kunnskapssamfunnet? Er kunnskapssamfunnet på bekostning av velferdssamfunnet? (jfr. Industrisamfunnet) Individualisme – solidaritet – konkurranse – gruppefølelse – det lokale og det globale – trygghet – tilhørighet – vinnere/tapere.

Læreren i kunnskapssamfunnet De er katalysatorer for kunnskapssamfunnet og alt det positive det står for. De er motvekter til truslene mot inkludering, sikkerhet og offentlig liv som følger av kunnskapssamfunnet. De er ofre for kunnskapssamfunnet i en verden hvor de stadig økende forventningene til utdanning blir møtt med standardløsninger til minimumspris.

Lærerens kompetanse i ks Læreren må ha en solid plattform både yrkesmessig og personlig. (En lærerutdanning med både formell kompetanse og personlig identitetsutvikling.) Jfr. begrepene utdanning og danning (kap.1). Anbefalt litteratur om læreren i kunnskapssamfunnet: Hargreaves, A. (2004): Læring og undervisning i kunnskapssamfunnet: Utdanning i en utrygg tid. Særlig Kap. 1 og 2. Abstrakt forlag.

Det to-leddete skjema OMGIVELSE INDIVID

Det tre-leddete skjema INDIVID VIRKSOMHET OMGIVELSE

Det to-leddete og tre-leddete skjema i praksis Gi eksempler på læringssituasjoner som bygger på det to-leddete skjema. Gi eksempler på læringssituasjoner som bygger på det tre-leddete skjema. Sorter eksemplene tilsvarende og prøv å se om det er noen prinsipielle forskjeller dem imellom.

Lek, læring og arbeid som virksomheter Lek som virksomhet Læring som virksomhet Arbeid som virksomhet Forskjellen mellom de tre virksomhetsformene Overganger mellom de tre virksomhetsformene Operasjoner