TILPASSET OPPLÆRING Inspirert av Roald Jensen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
LIKEVERD Bevar ditt hjerte!.
Advertisements

Kari Pape Den gode assistenten
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Tidlig Innsats Early Years 1. – 4. årstrinn
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Litt mer om PRIMTALL.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Hjemmeoppgave 1: Å høre etter NAVN: ……………………………….. DATO: ……………………….
Noen utfordringer for skolene
Fra prøving og feiling til
Vurdering for læring Tema: Nøkkelen til vurdering på Vg2 og Vg3 frisør
Tilpassa opplæring Utdanningsavdelingen v/Anne Marie Strømhaug
GÁIVUONA SUOHKAN – KÅFJORD KOMMUNE
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
SETT I SAMMENHENG MED ATFERD
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Kroppsøvingsdidaktikk
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Inkludering og læring 1.aman Jorun Buli Holmberg 29.august 2005 Inkludering.
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Veiledet lesing Mørkved skole
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Oslo kommune Utdanningsetaten Lofsrud skole Bendicte Uv og Petter Feiring Gudbrandsen.
Oslo kommune Utdanningsetaten Hva er en god elev og en god lærer? Presentasjon av miniundersøkelsen på ungdomsskoler og videregående skoler Høsten 2009.
En praktisk og teoretisk tilnærming
VURDERING.
Tilpasset opplæring AU 1
TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Felles foreldremøte Ellingsrudåsen skolene 21
Sosial kompetanse i en inkluderende skole
Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Kapittel 1, oppgave b) å kaste loss å seile uvær (n) kuling (m)
”Programfag til valg” En nyskaping innen yrkes- og utdanningsveiledning?
SINTEF Teknologi og samfunn PUS-prosjektet Jan Alexander Langlo og Linda C. Hald 1 Foreløpig oppsummering – underlag for diskusjon på PUS-forum
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
OTH – Åfjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som læreren kan påvirke:
Foreldremedvirkning Foreldrerollen i skolen er tosidig: vs
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Ulikheter og variasjoner
Vurdering; Hvem, hva hvorfor
Regjeringens navn på den nye skolereformen
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Ue.no Våre familier FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
Samhandling og informasjon Kunnskaps- utvikling og refleksjon Menings- danning og over- talelse Skrive- kompetanser Handlinger og formål Kunn- skaps- lagring.
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
Lokal arbeidstidsavtale
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Velkommen til et nytt skoleår!
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring Jorun Buli Holmberg TILPASSET OG INKLUDERENDE.
Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet
Arbeidsplan for 7. Trinn Hva vi ønsker å gjøre for elevene:
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
Liv M. Lassen og Nils Breilid
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Videregående matematikkopplæring Matematikk og minoritetselever Tverrfaglig prosjekt Lisbet karlsen.
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Vurdering og undervisning
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Utskrift av presentasjonen:

TILPASSET OPPLÆRING Inspirert av Roald Jensen og basert på ideer fra Magne Jensen

Skriv en logg fra dagens tema Dagens utfordring: Skriv en logg fra dagens tema Innhold: Gi uttrykk for det du kan om TPO Hva visste du fra før? Hva var nytt for deg? Hva slags sammenhenger finner du mellom din egen læring og TPO? Hva er viktig å vite for deg som lærer? Hva mener du det er viktig å kunne mer om? Noen tanker om TPO: Hvorfor skrive logg? (eksamensrelevant…) 17.02.2010 Dag Sørmo

Hvis vi behandler alle likt skaper vi større ulikhet Likhet eller likeverd! Hvis vi behandler alle likt skaper vi større ulikhet St.meld.nr. 30 2003-2004 17.02.2010 Dag Sørmo

TPO – det umuliges kunst? ”Marginalelevene vil alltid representere pedagogiske utfordringer i skolen….” (Roald Jensen, s. 200 i ”La stå!”) 17.02.2010 Dag Sørmo

Belønning og måloppnåelse Refleksjon Belønning og måloppnåelse Finn 5 gode begrunnelser for denne påstanden: Hvis vi behandler alle likt skaper vi større ulikhet Finn 5 gode begrunnelser for at denne påstanden er feil. Hvilken sammenheng er det mellom rettferdighet og likhet? 17.02.2010 Dag Sørmo

BLÅBÆRVISA - Det var en deilig sommerdag at Pelle sa til Kari: - Nå går vi ut i skauen for det er så mye bær. Så får vi med oss lillebror og Kjellemann og Mari for det er nok å ta av, det er mange tuer der. - Men vi må ha en plukkekopp og den må være stor. Så stormet alle sammen inn i kjøkkenet til mor. Og Pelle fikk et melkespann og Kari fikk et krus, og Mari fikk en kaffekopp og Kjell et kremmerhus så fløy de opp i skauen i en glad og vilter flokk  og lillebror fløy sist og skulle plukke i et lokk 17.02.2010 Dag Sørmo

Ulike forutsetninger – samme glede 17.02.2010 Dag Sørmo

Elevaktiv undervisning Det er ikke den kunnskapen du fær, men den du sjøl finn, som du kan bruka (A.O. Vinje, 1869) 17.02.2010 Dag Sørmo

Det handler om å lykkes! At de første læringserfaringene blir positive mestringserfaringer og ikke nederlag, er avgjørende for både utvikling av selvoppfatning, og for motivasjon for å lære. 17.02.2010 Dag Sørmo

Tilpasset - for hvem? ”Elevar, som treng ein del hjelp, tapar ekstra på at læringssituasjonar som ikkje er systematiske og kor læraren ikkje er tydeleg nok. Det blir for mykje uro og for lita vekt på å få grunnleggjande ferdigheter som lesing, skriving, rekning og IKT.” (Saksbehandlers kommentar ved fremlegg) 17.02.2010 Dag Sørmo

Ulike opplæringsnivåer: Ordinær opplæring Tilpasset opplæring Forsterket opplæring (nytt fra 2009) Spesialundervisning 17.02.2010 Dag Sørmo

Perpektiver: Alle elever skal behandles likt. Alle skal ha den samme utdanningen og den samme undervisningen. Resultat: Likheter i tilbudet skapte ulikheter i resultat Ulikheter og forskjeller møtes med ulike tilbud, avhengig av den enkelte elevs karakteristikk (avviklet på -70-tallet) Resultat: Ulike skoleslag, linjer, kursplaner, grupper… forsterkning av ulikhetene, vanskelig med integrering. Ny differensieringsped. Vekt på medbestemmelse Eleven skal ha anledning til innvirkning på undervisningen. Forutsetter at eleven har forutsetninger for slike valg. 17.02.2010 Dag Sørmo

Absolutt måloppnåelse – eller tilpasset? ”Elevene vil i ulik grad nå, eller kunne nå, de fastsatte kompetansemålene. Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høyest mulig grad av måloppnåelse….” (Utdannings- og forskningsdepartementet. 2005. s.1) Nasjonale prøver – eller tilpasset opplæring? Hvem styrer skuta? (”Kompetanse for tilpasset opplæring”. Artikkelsamling. Berg/Nes) 17.02.2010 Dag Sørmo

T P O Verktøykassa kunnskap – om læring, mangfold…. mot og evner relasjon bevissthet om elevens forutsetninger ferdigheter (lytte og se) struktur oppfølging målsettinger undervisningsstrategier læringsstrategier, arbeidsmåter variasjon bevissthet om virkemidler, utviklingsnivå og handlingsalternativer T P O 17.02.2010 Dag Sørmo

Den kompetente lærer Kjenner elevenes muligheter Kjenner sine egne grenser har fokus på læringssituasjoner har ro og orden i klasserommet har evne til variasjon har god kunnskap om fagets egenart har gode samarbeidsevner har omsorg for den enkelte har oversikt over helheter 17.02.2010 Dag Sørmo

Elevmedvirkning Fastsatt i opplæringsloven, kap 11 Elevene skal delta i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av undervisningen Øke motivasjonen Legge til rette for mer selvstendighet Betyr ikke at elevene skal bestemme alene. 17.02.2010 Dag Sørmo

Vygotsky ”…fra samhandling med andre kommer barnets evne til å klare ting på egenhånd” (Imsen) Utfordringen ligger da i å ”utnytte utviklingssonen ved å stimulere barnet til å arbeide aktivt sammen med andre, og å gi hjelp og støtte på barnets vaklende vei mot å klare oppgaven på egenhånd.” (Gunn Imsen, ”Elevens verden”: 159) Altså, fra samhandling med andre kommer barnets evne til å klare ting på egenhånd. 17.02.2010 Dag Sørmo

Refleksjon Drøfting Hva er forskjellen på MEDVIRKNING og MEDBESTEMMELSE? Finn tre eksempler 17.02.2010 Dag Sørmo

St.meld.nr. 30 (2003-2004) ”Tilpasset opplæring innebærer at alle sider av læringsmiljøet ivaretar variasjoner mellom elevenes forutsetninger og behov.” En inkluderende opplæring krever at også elever med behov for spesiell tilrettelegging skal tilhøre et inkluderende fellesskap og møte utfordringer tilpasset deres behov og forutsetninger. Dette er en krevende oppgave som gjør det nødvendig med et godt samarbeid med elevenes foresatte, samarbeid og samordning mellom en rekke instanser i grunnopplæringen, samt aktiv bruk av ressurser utenfor skolen” (s. 86). 17.02.2010 Dag Sørmo

Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 Generell del: ”Sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode – å fostre menneskelighet for et samfunn i utvikling” (s. 20) Prinsipper for læring: Gi alle like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og sammen med andre Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter ”Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen” (s. 33) 17.02.2010 Dag Sørmo

Og ingen sto igjen…. St.meld.nr. 16 (2006-2007): ”Utvikle et sosialt utjevnende utdannings- og kompetansesystem til beste for den enkelte og for samfunnet” (i forordet) Stortingsmeldingen er ett av flere tiltak i regjeringens helhetlige satsning mot fattigdom og marginalisering” (s. 9) ”Utdanningssystemet er basert på prinsipper om fellesskap, lik tilgang for alle og muligheter for livslang læring” (s. 9) 17.02.2010 Dag Sørmo

Tilpasset opplæring som inkludering Å øke fellesskapet slik at alle elever blir medlemmer av en klasse eller gruppe, og slik at de får ta del i det sosiale livet på skolen sammen med alle andre Å øke deltakingen. Ekte deltaking er noe annet enn å være tilskuer. Det forutsetter at en er i stand til å gi et bidrag til det beste for fellesskapet, og at en er i stand til og får lov til å nyte fra det samme fellesskapet, begge deler ut fra den enkeltes forutsetninger Å øke demokratiseringen. Alle stemmer skal bli hørt. Alle elever og deres foresatte skal ha mulighet til å få uttale seg og påvirke det som gjelder deres interesser i utdanningen. Å øke utbyttet. Alle elever skal ha en opplæring som er til gagn for dem både sosialt og faglig. (iflg. Bacmann og Haug 2005) 17.02.2010 Dag Sørmo

Tilpasset opplæring Formålet med opplæringen i grunnskole og videregående skole er at den skal ”tilpasses evnene og forutsetingene til den enkelte eleven, lærlingen eller lærekandidaten” (opplæringsloven § 1-2). ”Alle elever skal få møte oppgaver og utfordringer de kan strekke seg etter og vokse på og som de makter og mestrer”. 17.02.2010 Dag Sørmo

Ulike forståelser av TPO Smal forståelse Vid forståelse Eleven Tiltak for eleven Orientert om spesial-tilpassede ukeplaner, individuelle opplegg som minner om IOP. Eleven og gruppa Tiltak for eleven + Tiltak i fellesskapet Orientert om hvordan elever kan bidra til å ha fokus på læring 17.02.2010 Dag Sørmo

Refleksjon Hvor er ansvaret? Hvem har ansvaret for at opplæringen er tilpasset? Hvordan kan en lærer bidra til tilpasset opplæring? Hvordan kan du avsløre /gjenkjenne opplæring som ikke er tilpasset? 17.02.2010 Dag Sørmo

Hva handler tilpasset opplæring om? ”Tilpasset opplæring handler om å utvikle en skole hvor alle legger til rette for, og bidrar til, at alle lærer og utvikler sitt potensial gjennom deltakelse i et læringsfellesskap”. (Roald Jensen) 17.02.2010 Dag Sørmo

Hvem har ansvar for tilpasset opplæring? ”Ansvaret for tilpasset opplæring må plasseres på skolen, og ikke på den enkelte lærer. Det er et kollektivt anliggende som medfører at ingen aktører kan unnlate å ta ansvar for å utvikle tilpasset opplæring”. (Roald Jensen) 17.02.2010 Dag Sørmo

Kriterier (kjennetegn) på TPO Alle lærer gjennom læringsaktivitetene Elevene utvikler forståelse for at læring er viktig for å mestre livssituasjoner Mangfoldet i skolens fellesskap fungerer som en ressurs som bidrar til læring for alle 17.02.2010 Dag Sørmo

Tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter og holdninger Hva er læring? Tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter og holdninger Forståelse av når og hvordan disse skal brukes, slik at individet oppnår sosial aksept og tilhørighet og er i stand til å bidra positivt i sosiale sammenhenger Kompetanse er å forstå hvordan kunnskaper kan anvendes 17.02.2010 Dag Sørmo

KOGNITIVT H A N D L I G D A N I G Kunnskaper Forståelse Kompetanse Holdninger Ferdigheter VERDIER Roald Jensen 17.02.2010 Dag Sørmo

Alle lærer gjennom læringsaktivitetene Kriterium 1 TPO Alle lærer gjennom læringsaktivitetene Tilegnelse av kunnskaper og ferdigheter Utnytte og utvikle sine evner Lære å lære 17.02.2010 Dag Sørmo

Elevens opplevelser på kriterium 1 Jeg kan arbeide på en måte som passer meg Jeg lærer noe nytt hver dag Jeg forstår hva lærerne sier og mener Det er god nok arbeidsro når vi arbeider 17.02.2010 Dag Sørmo

Krit. 1 Tilnærming Individuelle planer Læringsstiler Modulbasert opplæring Mestringsgrupper (nivå) Aldersblanding Varierte arbeidsmåter (stasjoner) Logg 17.02.2010 Dag Sørmo

Kriterium 2 TPO Elevene utvikler forståelse for at læring er viktig for å mestre framtidige livssituasjoner 17.02.2010 Dag Sørmo

Elevenes opplevelser 2 Lærere og medelever legger vekt på det jeg kan fra før Jeg deltar i planlegging av egen læring Jeg forstår hva jeg kan bruke det jeg lærer til Jeg tenker gjennom hvordan jeg har arbeidet og hva jeg har fått til Vi snakker om hvordan vi kan arbeide på en bedre måte for å lære Jeg får til å endre arbeidsmåte, hvis jeg står fast Jeg anstrenger meg for å lære 17.02.2010 Dag Sørmo

Kriterium 3 TPO Mangfoldet i skolens fellesskap fungerer som en ressurs som bidrar til læring for alle 17.02.2010 Dag Sørmo

Elevenes opplevelser 3 Når vi samarbeider kan alle bruke det vi kan fra før Jeg husker på at ingen er like, og at alle kan forskjellige ting De andre hjelper meg å lære Jeg hjelper andre å lære Jeg gjør det jeg kan for at vi skal ha det bra sammen Vi snakker med hverandre om hva vi har fått til Jeg får ros av de andre når jeg har fått til noe Jeg gir ros til de andre når de får til noe 17.02.2010 Dag Sørmo

Begrunn forskjellen på tilpasset opplæring og spesialundervisning? Refleksjon Drøfting Begrunn forskjellen på tilpasset opplæring og spesialundervisning? Utfordring: Hvordan redusere behovet for spesialundervisning? 17.02.2010 Dag Sørmo

Læringsmiljøet Oppgaven Struktur Kultur Gruppestørrelse Forutsetninger Arbeidsmåter Læreplanen Lærerkompetanse Mål Elevens læring Innhold Verdier Motivasjon Evaluering Fellesskap Gruppesammensetning Ledelse Rammer Samhandling med omgivelsene Roald Jensen 17.02.2010 Dag Sørmo

Hvorfor er det behov kartlegging? Enkelteleven skal få tilpasset og inkluderende opplæring som skal bygger på: a. Elevens faglige nivå, b. Elevens forutsetninger c. Elevens beste måte å lære på d. Læreren gjør dette i en sosialt og kulturelt inkluderende kontekst KOMMENTERE - SUMMERE OPP MÅLTEST! HVIS TID GJENNOMGÅ ANALYTISK OG GLOBAL LÆRING 17.02.2010 Dag Sørmo

Strategi og metoder Observasjon Samtale og intervju Fokus på læring Fokus på måloppnåelse Fokus på mestring 17.02.2010 Dag Sørmo

Forklaring, formidling Læringssløyfe Forklaring, formidling lære nytt, videre progresjon Retting av lekser Elevene drøfter (refleksjon) Arbeid med oppgaver Trening, lekser Oppsummerende refleksjon Roald Jensen 17.02.2010 Dag Sørmo