BOKUTSTILLINGER – eksempler og tips ABI – 22. februar 2013 – HR

Fronteksponeringer Punktutstillinger Plukkutstillinger (f.eks. boksnurr med lett blanding) Temautstillinger Hot Spot

Basisutstillinger (permanente utstillinger som ofte krever mye arbeid og penger) Temautstillinger (mer kortvarige utstillinger som tar for seg spesielle temaer eller problemstillinger) Vandreutstillinger (vandrer/flyttes mellom bibliotek, skoler osv.)

Anledningen for bokutstilling: forfatterskap (f.eks. skjult gull) tema aktuell hendelse periode sjanger jubileum nyheter prisbelønte verk ny aktualitet (f.eks. på grunn av adaptasjoner)

Svanhild Hagen: Et bibliotek til begjær: Hvordan lage gode utstillinger i biblioteket? (2011) Hva er en bokutstilling i folkebibliotek? Hva kjennetegner den gode utstillingen, hva bør vektlegges når bøker stilles ut, og hvordan lager man den gode utstillingen? https://oda.hio.no/jspui/bitstream/10642/938/2/Hagen_Svanhild.pdf

Utstillinger som «huske-motorer» om hva som finnes i bibliotekets samlinger

Mulige steder for utstilling i bibliotek kan være (Brown & Power 2006 s. 59): - Utstillinger på vegg - Horisontale utstillinger - Bord; enten frittstående, mot vegg eller på enden av reoler - Vegger i korridorer, toaletter etc. - Flyttbare vegger - Oppslagstavler - Fellesrom - På toppen av reoler - Ledige gulvplasser i store rom - Taket (for hengende utstillinger) - Utendørs

Hjørring bibliotek

Utstillingen må vekke de besøkendes interesse 2. Utstillingen må vekke de besøkendes tillit 3. Utstillingen må belønne publikum for at de bruker tid på den 4. Utstillingen må være behagelig og smakfull (Brown & Power 2006 s. 17)

Hva avgjør brukernes lån av skjønnlitteratur? (Undersøkelse gjennomført av Ross i 2001) Hvilken leseopplevelse vil jeg ha – hvilken sinnsstemning er jeg i? 2. Kilder som leseren bruker til å finne ut om nye bøker. 3. Faktorer ved boka som leseren tar hensyn til for å matche bokvalget til ønsket leseopplevelse. 4. Faktorer ved selve boka som er ønsket for å bestemme leseopplevelsen, dvs. forfatter, tittel, sjanger, antall sider, omslaget eller forlaget. 5. Ressursbruk i form av tid eller penger som leseren er villig til å ofre for å få intellektuell eller fysisk tilgang til boka.

Bibliotekarer har en tendens til å kategorisere bøker etter forfatter, emne, situasjon, karakterer, sjanger, litterære prisvinnere eller multimedia. Når lesere velger bøker, går de etter følelser eller humør, etter påvirkning fra media, etter hvilke bøker de mer og mindre tilfeldig finner i biblioteket, og etter hvilken kostnad, for eksempel i form av tid, de er villig til å bruke (Ross & Chelton 2001 s. 54)

Serendipitet

21 aktuelle bøker under headingen «Good Books You May Have Missed»

Hvem som anbefaler bør være tydelig: - Biblioteket - Lesere/brukere

«Lån med deg bøkene fra utstillingen!» Bibliotekarene etterfyller Bibliotekarene ser virkningen/suksessen

Ole Mauseth: Utstillingsteknikk (1999) Estetikk Ole Mauseth: Utstillingsteknikk (1999) Komposisjon er det viktigste stikkordet i utstillingsteknikk For å oppnå en god komposisjon er objektenes stilling, plassering og sammensetning avgjørende «En utstilling som inneholder en harmonisk fargesammensetning, riktig balanse og gode linjer, vil alltid virke tiltalende på et publikum» (Mauseth 1999 s. 19)

«Oppmerksomhetslover»: - Store flater tiltrekker seg mer oppmerksomhet enn små - Gjenstander som er klart og skarpt tegnet («ligger i fokus») ses lettere enn uskarpe - Vi legger mer merke til rene, klare farger enn til duse og blandede - Lyse gjenstander trer klarere fram enn mørke - Menneskefigurer, og særlig ansikter, tiltrekker seg mer oppmerksomhet enn andre gjenstander i bildet - Bevegelser og handlinger trer kraftigere fram enn det som er i ro (Hummelvold og Klevjer Aas 1984 s. 46)

Mengde Komposisjon (f.eks. symmetri) Farge Gjenstander i tillegg til bøkene Skrift Metaforer, symboler, metonymier (f.eks. pars pro toto)

Ulike prinsipper for organisering av bøkene i en utstilling

Popularitet, relevans, mangfold, variasjon

Stemninger

Overraskelse, det smale Det gåtefulle («ustruktur», «angst-rytmer»)

Alle manus har forfatterens e-mailadresse samt mobilnummer.» «BØKER SOM IKKE FINNS er en paraply som hittil har samlet 27 nye norske forfattere som står uten forlagskontrakt. Det er lagt ut over 80 rå-manuskript. Disse representerer alle sjangere. Tekstene er i ulike prosess-stadier, med alt fra håndskrevne manus til hjemmeprintet, digitaltrykt og stiftet, permet eller innbundet (limfrest). I omfang fra én til 320 sider. Forlagsløsheten gir dem uavhengighet fra fagkonsulenters bedømning. Tekstene er heller ikke skrevet for konsulenter, det er det lesende publikum som er målgruppen og det er publikumet som er invitert til å være jury. Hvert manus er forsynt med et vurderingsark der det kan gis korte anmerkninger samt terningskast. Er det behov for utdypende kommentarer oppfordres til direkte kontakt med forfatteren. Alle manus har forfatterens e-mailadresse samt mobilnummer.» (http://www.boker-som-ikke-finns.info/42099925)

Det dagsaktuelle

Det er viktig for utstillerne å få tilbakemeldinger En hotspot er en liten, kortvarig utstilling som belyser et aktuelt tema og inviterer publikum til å delta med egne meninger Disse meningene kan f.eks. skrives ned i en bok som er den del av utstillingen Det er viktig for utstillerne å få tilbakemeldinger De første hotspot-utstillingene fant sted ved Malmö museum i 2001-02. Utstillingene satte problemer under debatt og tok delvis opp «farlige» emner (f.eks. overvekt og fedme). Oslo Bymuseum hadde en hotspot-utstilling i desember 2006 kalt «Høyspenning Livsfare» om ungdom og rusmidler. Denne utstillingen ble lagd i samarbeid med elever på en ungdomsskole.

«Ein Hot Spot er ein temporær utstilling der bodskap og vinkling spissast, der aktuelle samfunnsproblem blir satt på dagsorden og nye stemmer slepp til. Målet er å gjere arkiv, bibliotek og museum meir synlege og aktuelle» (ABM-utvikling 2008) Hot Spot er kontroversielle utstillinger som retter søkelyset mot brennbare temaer, og hvor formålet er å provosere og skape diskusjon og engasjement

Flertallsknepet, ekspertknepet, nyhetsknepet osv Flertallsknepet, ekspertknepet, nyhetsknepet osv. Interessante, men ikke for villedende overskrifter

Verbale tekster på skilt, plakater …

Med eller uten verbal tekst? Hvor lange tekster? (paratekster) Tekstene skal både lokke og informere De skal hjelpe folk til både å velge og å velge bort bøker som er uinteressante eller ikke relevante for dem

Jamfør paralingvistikk

Typogram

Innbyr til aktivititet

Omslaget kan lokke … I Drammensbibliotekets ungdomsavdeling skulle i 2012 «minst 20 prosent av bøkene […] stå med forsiden frem for å friste til impulslån»