Ansvar i teori og praksis Fagdag, Grimstad 24. mai 2010 Dag G. Aasland

Fagdag i Grimstad 24. mai Dag G. Aasland2 Immanuel Kant (1724 – 1804) Opplysningstiden: Oppdagelsen av individets frihet og muligheter Kant: Det ligger en morallov nedfelt i menneskene ”Det kategoriske imperativ”: Du skal alltid handle som om dine handlinger følger av en regel som du ønsker skal gjelde for alle mennesker Eller: ”Du skal aldri behandle andre mennesker bare som et middel, men også som et mål i seg selv” Kant satte ord på ideen om det andre menneskets menneskeverd

Fagdag i Grimstad 24. mai Dag G. Aasland3 Utilitarisme: En etikk for ledelse Hvordan oppnå de ønskete målene med de begrensete ressursene som er til rådighet? Utvikling av instrumentell kunnskap (”formålsrasjonalitet”) Utilitarisme: En etikk for størst mulig nytte og glede for flest mulig mennesker Eksempel: Nytte-kostnadsanalyse i offentlig sektor Metodene skal gi samme løsning uavhengig av person Et tankekors: I en nytte-kostnadsanalyse, f. eks. i helsesektoren, settes det en pris på et menneskeliv, enten på en synlig eller på en usynlig måte

Fagdag i Grimstad 24. mai Dag G. Aasland4 Fra Kant til utilitarismen Utilitarismen ble utviklet fordi Kants etikk ikke var operasjonell nok for de beslutningene som må tas av myndighetene Utgangspunktet for Kant, nemlig prinsippet om at ethvert menneske har en egenverdi, ble ikke avvist, men ble likevel umulig å ta inn i utilitarismens upersonlige kalkyler Zygmunt Bauman: Holocaust var en følge av formålsrasjonaliteten i det moderne samfunn

Fagdag i Grimstad 24. mai Dag G. Aasland5 Er det rom for menneskelighet i en rasjonell organisasjon? Kanskje ikke i teorien, men virkeligheten er noe annet enn teori Hvis virkeligheten hadde vært slik de økonomiske og administrative teoriene og modellene beskriver, ville verden ikke ha vært et levelig sted I løpet av en arbeidsdag forholder vi oss ikke bare til rutiner og systemer, men også til mennesker, og vi erfarer at det kan ha en betydning for de løsningene vi kommer fram til

Fagdag i Grimstad 24. mai Dag G. Aasland6 Emmanuel Levinas (1906 – 1995) Fransk filosof med jødisk bakgrunn Etter holocaust spurte han ikke (som de fleste andre) hvorfor dette kunne skje, men hvorfor det tross alt finnes menneskelighet, selvunder i de mest umenneskelige betingelser Et møte mellom mennesker er noe mer enn en utveksling av ord og ideer, det er også et fysisk møte hvor jeg konfronteres med et ansikt som jeg må respondere til

Fagdag i Grimstad 24. mai Dag G. Aasland7 Levinas om den profesjonelle hjelper: Mellom menneske og system Det finnes tårer som systemet ikke ser, og ikke kan se: Den Andres tårer. For at samfunnslivet skal fungere godt, er det helt nødvendig å bekrefte det uforbeholdne ansvar hos alle og for alle. I enhver samfunnsorden trengs enkeltmenneskers samvittigheter, for bare mennesker kan se krenkelser, særlig de krenkelsene som følger av fornuftens effektive virke. Vi må forsvare subjektiviteten mot de påkjenninger som følger av Den Universelle Fornuftens orden. For meg bunner argumentene og forsvaret for subjektiviteten ikke i et syn på jeget som noe hellig, men på det faktum at bare jeget kan se den Andres ”hemmelige tårer”, tårer som er forårsaket av den effektive fungeringen av en samfunnsorden. Derfor er subjektiviteten (i det ansvarlige jeget) uunnværlig for å kunne oppnå den omsorgen som ethvert samfunn ønsker å oppnå gjennom sin organisering, men som glipper når det unike i jeget og i Den Andre forsvinner i mengden.

Levinas om forholdet mellom etikk og moral Moral er det som styrer forholdet mellom menneskene i et samfunn. Etikk begynner som en altoverskyggende eksponering og følsomhet av ett menneske overfor et annet, men blir til moral og får tykkere hud så snart den beveger seg inn i en politisk verden med en upersonlig tredjepart, i et samfunn med myndigheter, institusjoner, domstoler, fengsler, skoler, kommitteer, osv. Men den normen som må fortsette å inspirere og gi retning til den moralske orden, er den etiske normen om det mellommenneskelige. Hvis moralen i samfunnet forlater sitt etiske fundament, da må den akseptere alle slags samfunn, inklusiv fascisme og andre totalitære systemer, for da kan den ikke lenger vurdere eller skille mellom dem. Den politikken som føres må alltid bli utfordret av påminnelsen om vårt etiske ansvar for den andre. Derfor kommer etikken alltid foran filosofien. Fagdag i Grimstad 24. mai Dag G. Aasland8