VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING URO OPPLÆRING SØNDRE NORDSTRAND

URO OPPLÆRING SØNDRE NORDSTRAND 1. opplæringsdag Hva er uro? Bli kjent Forventinger Øvelser Refleksjon og samtaler i plenum URO OPPLÆRING SØNDRE NORDSTRAND

URO OPPLÆRING SØNDRE NORDSTRAND Hva er uro? En metode for oss som jobber med barn, unge og familier. Tar utgangspunkt i egen uro Metoden er anerkjennende og støttende Hovedtanken er å fremme dialog og samarbeid URO OPPLÆRING SØNDRE NORDSTRAND

Overordnet mål i Bydelen URO prosjektet skal være et viktig bidrag for å redusere brukeraten i barnevernstjenesten. Å ta opp uro på et tidlig tidspunkt Alle som jobber med barn, unge og familier i Bydelen skal delta på uro opplæring samt bruke metoden i praksis. URO OPPLÆRING SØNDRE NORDSTRAND

URO handler om å flytte fokus…. Fra egenskaper ved barnet til egen uro: ”Jeg er urolig…” Fra objekt til subjekt. Hver og en ser verden ut fra sitt ståsted. Fra monolog til dialog Fra å presentere løsningen til å be om hjelp til å redusere egen uro URO OPPLÆRING SØNDRE NORDSTRAND

URO OPPLÆRING SØNDRE NORDSTRAND Objektiv - subjektiv Hva betyr det å være objektiv? Hva betyr det å være subjektiv? Hver og en ser verden ut fra sitt ståsted i livet…. URO OPPLÆRING SØNDRE NORDSTRAND

URO OPPLÆRING SØNDRE NORDSTRAND Det handler om at klienten / familien / barnet ut fra sin egen situasjon blir i stand til å definere sine egne problemer og finner sine egne løsninger i fellesskap med deg / den profesjonelle. URO OPPLÆRING SØNDRE NORDSTRAND

URO OPPLÆRING SØNDRE NORDSTRAND Å ta opp uro Tankegang, mer enn en metode Du kan ikke ikke kommunisere! Ca 90% av kommunikasjonen er ikke-verbal kommunikasjon Kjernen i metoden er veldig hverdagslig og enkel, men ideen er å gjøre den effektiv, grunnet refleksjon på forhånd. Poenget er å formildet at ikke foreldrene eller barnet har et problem, men JEG som fagperson har et problem, derfor har jeg en uro, kan du hjelpe meg med det? Uro er alltid en subjektiv følelse. Dialogen skal handle om ulikhet, ikke likhet. Man skal ikke ha et møte bak foreldrenes rygg først, for å prøve å selge inn et forslag til endring i etterkant. Hvis man ber om hjelp, skal man virkelig ønske den hjelpen (= dialog). Kjernen i dialogisme er at jeg aldri vil vite alt om andre, derfor har jeg et behov for å stille spørsmål. Dette handler med andre ord om å være sensitiv og lytte til omgivelsene. ”No matter how one try, one cannot not communicate (Watzlawick)”. Han bruker kommunikasjon synonymt med atferd. 90% kroppsspråk. Eks. alkoholproblem hos foreldre. Foreldre skjuler og lurer på om det synes eller om de er blitt oppdaget. Ansatte sier ikke noe, men har et kroppsspråk som viser uro. Ansatte rapportere videre, men ikke til foreldrene…kroppspråket avslører begge parter, men ingen sier noe og uroen vokser hos alle. LØFT = Løsningsfokusert tilnærming (Langslet, 1999): vektleger betydningen av positiv visualisering av målene for å sikre løsninger, fokus på styrking av både individene og de systemene som omgir dem. LØFT fokuserer bl.a. på at endringer er uungåelig, atferd som gies oppmerksomhet gjentar seg, man må ikke forstå et problem fullt ut for å løse det, let heller etter nøkkelen til løsning, språk kan skape virkelighet, den saken gjelder vet best og små endringer skaper større endringer. Empowerment (bestyrkning) som metode bygger på å identifisere rådsøkerens ressurser og på oppbygging av kompetanse hos individer og systemer. Tilnærmingen leter etter menneskers og systemers eksiterende ressurser og muligheter til å øke kompetanse. Atferd som gies oppmerksomhet bør være bestyrkende og føre til mestring. URO OPPLÆRING SØNDRE NORDSTRAND 8

URO OPPLÆRING SØNDRE NORDSTRAND Ta opp uro - urosonene Bekymringsfri tilstand Liten uro Gråsonene Stor uro 1 2 3 4 5 6 7 Ikke urolig i det hele tatt En anelse urolig; sterk tiltro til egne muligheter Urolig gjentatte ganger; god tiltro til egne muligheter Voksende uro; svekket tiltro til egne muligheter Stor uro; de egne ressursene begynner å ta slutt Store og omfattende bekymringer; barnet i faresonen. Vanskelig for selv å finne veien ut Veldig store bekymringer; barnet er i umiddelbar fare. Umulig å selv finne veien ut Har overveiet behovet for å sette inn mer ressurser Overveier å be om tilleggs-ressurser og øke kontrollen Kjenner klart at det finnes ett behov for tilleggs-ressurser og øke kontrollen Tilleggs-ressurser og kontroll må settes inn raskt En forandring i barnets situasjon må gjennomføres Bekymringssonene er utviklet i STAKES prosjekt, hensikten er å hjelpe den ansatte til å strukturere sin uro for barnet, vurdere egne muligheter. Om disse muligheten er tilrekkelige, eller om det er behov for tileggsressurser. Sonenes formål er å skape et felles språk for å kommunisere over ”språkmuren” mellom ulike yrkesgrupper, og derigjennom støtte tidlig intervensjon og samarbeid. I den bekymringsfrie tilstanden opplever den ansatte at barnet har det bra. Her opplever man også at virksomheten fungerer som den skal. I sonen for liten uro (sone 2-3) finnes det faktorer som gjør den ansatte litt urolig. Her har den ansatte mulighet til å tilby den hjelpen som behøves for å ”rette opp kursen”. Som regel fungerer denne hjelpen som støttende tiltak, og situasjonen forandres i riktig retning. Innen denne sonen har man en god mulighet til å gripe inn på et tidlig ståsted. Innen gråsonen (4-5) kan føler man uro og denne bare vokser. Den ansatte har prøvd å hjelpe på alle mulige måter, og nå begynner ”tiltakskassen” å bli slutt. Her begynner man å miste troen på egne muligheter for å hjelpe. Som regel har man vært urolig en lang stund. Arbeidsfordelingen mellom de ulike instanser kan også være uklar. Den ansatte blir mer og mer urolig, og ønsker seg mer ressurser og kontroll. Samtidig er den ansatte usikker på om det finnes ”nok bevis” i saken og om vedkommende overdriver uroen. Diskusjonen om vedkommende er bundet av taushetsplikten er også en del av denne sonene. Innen sonene for stor uro (6-7) bedømmer den ansatte at barnet befinner seg i fare. Uroen føles sterkt, og egne muligheter for å hjelpe barnet oppleves som oppbrukt. Når den ansatte har stor uro, er det ikke lengre rom for tvil, og noe må gjøres! Her opplever man at det vil gå virkelig dårlig for barnet hvis ikke noe man lykkes i å umiddelbart få til en endring. Her må de engasjerende instanser gjøre endringer for at forandringen skal komme i gang. Her er det lettere å handle, for situasjonen tvinger det frem, ved for eksempel å ta kontakt med psykiater eller politiet. Forskning fra Finland (STAKES prosjekt) har vist at i 2/3 av tiden er vi ikke urolige, og det er denne tilstanden vi ønsker mer av. Vi har en liten uro ¼ av tiden, og det er her det er viktig å få inn en god praksis. Vi er i gråsonen 8 % av tiden. Her mister vi ofte kontrollen, og begynner å forteller andre hva de skal gjøre. Der hvor vi føler stor uro, og vi er i faresonen er det lett å anklage hverandre og vi møter mye motstand. Innen sonen for lite uro fungerer metoden som vi lærer bort på dette kurset aller best, her har man en reel mulighet for at både en selv, barnet og foreldrene finner nye handlingsmønstre som leder til at uroen minsker. I gråsonen er ”alt uklart” og man bruker mye tid på å fundere. Ves stor uro er det helt klart at man må ta opp uroen. Samtidig vet man jo at desto tidligere man intervenerer og setter i gang med tiltak, desto større muligheter har barnet og familien for å benytte seg av den hjelpen og de mulighetene som finnes. URO OPPLÆRING SØNDRE NORDSTRAND 9

URO OPPLÆRING SØNDRE NORDSTRAND 2. opplæringsdag: Tolkning/beskrivelse Skjemaet Øvelse Refleksjon/oppsummering av dagen URO OPPLÆRING SØNDRE NORDSTRAND

Hvorfor beskrive konkret? Vanskelig å finne løsninger når uroen er utydelig. Det er enklere for foreldre/den andre å danne seg et bilde av hva som bekymrer deg Klargjørende for seg selv hva uroen består av. Det er enklere å finne tiltak/løsninger sammen. URO OPPLÆRING SØNDRE NORDSTRAND

Skjema som hjelpemiddel Forberedelse – hjelp til å formulere og tydeliggjøre egen uro Forutse konsekvenser – gjør en tryggere Evaluere – bevisstgjøring av egen praksis URO OPPLÆRING SØNDRE NORDSTRAND

Uro kan føre til monolog Når uro oppstår, oppstår også fristelsen for å ta kontroll. Jeg ønsker å kontrollere hva de andre skal gjøre. Jeg opplever å ha dårlig tid og ønsker endring ”her og nå” Jeg glemmer å lytte… Møter blir ”krigssoner” med spørsmål om fordeling av ansvar og skyld. URO OPPLÆRING SØNDRE NORDSTRAND

”jeg håper at du ikke har merket at jeg er urolig.” ”Jeg håper at du ikke merker at jeg har merket at du er urolig” Her på skolen er vi opptatt av godt foreldre-samarbeid! … så fint … Jeg håper du ikke skjønner at jeg har meldt deg til barnevernet ”Jeg tror nok at det er deg som har meldt til barnevernet – hva mener du med samarbeide…?” URO OPPLÆRING SØNDRE NORDSTRAND

URO OPPLÆRING SØNDRE NORDSTRAND 3. opplæringsdag Urosamtale - erfaringsutveksling Dialog og kommunikasjon Øvelse Oppsummering Diplom  URO OPPLÆRING SØNDRE NORDSTRAND

URO OPPLÆRING SØNDRE NORDSTRAND Sokrates – Om dialog Lytt til den andre Vær tålmodig Snakk rett ut Slå ikke umiddelbart fast din egen mening Stol på tvilen din Tenk langsomt Vær åpen for å endre din egen oppfatning URO OPPLÆRING SØNDRE NORDSTRAND

Uro handler om å fostre dialog.. Prøv å lytte slik at den andre får lyst til å snakke, prøv å snakke så den andre får lyst til å lytte. Hvis du er urolig, ta det opp –men gjør det slik at du fostrer mulighetene, mulighetene for dialog og mulighetene for løsning/hjelp URO OPPLÆRING SØNDRE NORDSTRAND

Handlingsmuligheter når uro oppstår…. Fortsette på samme måte: Kontakten beholdes, vi handler på samme måte som vi har gjort før, vi opprettholder problemsituasjonen Gjøre noe litt annerledes Tar opp uro, inviterer til dialog, prøver oss fram, vi reflekterer, forventer, vurderer og prøver nye handlingsalternativer. Helt annerledes Tvinger frem løsninger og handlingsmønster som er totalt ukjent og umulig for familien å gjennomføre i situasjonen. Kontakten kan brytes, konflikter og misforståelser. URO OPPLÆRING SØNDRE NORDSTRAND

Etiske prinsipper for tidlig intervensjon Alle tar selv ansvar over sin uro Man tar opp sin uro Man samarbeider med et nettverk som består av vedkommendes nærmeste Man oppmuntrer til deltakelse Man handler sammen og i åpenhet Man kombinerer støtte og kontroll Det er viktig å sikre et fortsatt samarbeid Ingen må stemples Ta tidlig tak i strukturelle faktorer URO OPPLÆRING SØNDRE NORDSTRAND

URO OPPLÆRING SØNDRE NORDSTRAND Mål for bydelen Løse saker på et lavere nivå Jobbe bedre tverrfaglig –tverrfaglig team Felles språk Ansvarliggjøring av hver ansatt ”Det er ikke nok å høre om god praksis man må praktisere” URO OPPLÆRING SØNDRE NORDSTRAND