Språk, kommunikasjon og sosiale relasjoner

Forelesningsplan KULKOM Forelesninger: 21. august, 28. august, 4. september, 11. september, 18. september 16. oktober 30. oktober, 6. november, 13. november, 20. november Ikke forelesninger: 25. september, 2. oktober, 9. oktober 23. oktober Hjemmeoppgaven leveres 27. november

Forelesningsplan BA psykologi Forelesninger: 22. august, 29. august, 5. september, 12. september, 19. september 17. oktober 31. oktober, 7. november, 14. november, 21. november Ikke forelesninger: 26. september, 3. oktober, 10. oktober 24. oktober Hjemmeoppgaven leveres 27. november

Hjemmeoppgave Drøft og eksemplifiser hvordan språk avspeiler sosiale realiteter. Forsøk særlig å få fram hvordan språket avspeiler endringer i samfunnet over tid, men også hvordan språket kan utgjøre en konserverende faktor som motvirker endringer. Velg deg ut et bestemt område for å illustrere samspillet mellom språk og samfunn. Sett som tittel på oppgaven: ”Språket som speil for endringer i samfunnet over tid.”

Språk og kommunikasjon Psykologi = læren om tanker, følelser og atferd Språk og kommunikasjon er en forutsetning for tanker, følelser og atferd inngår i tanker, følelser og atferd er et resultat av tanker, følelser og atferd

Språkpsykologiens plass Kognitiv psykologi Sosialpsykologi Utviklingspsykologi Klinisk psykologi Nevrologisk og biologisk psykologi Arbeids- og organisasjonspsykologi

Språkpsykologi og kulturstudier Hva er ”cultural studies”? Studier av meningsdannelse i en gitt kultur Fokus på makt og ideologi Trekker på fag som sosiologi, antropologi, medievitenskap og psykologi Studerer tekster og tegn

Ordets psykologi Hva er et ord? Lydkilde Skriftbilde Tegn Handling Kontekst Mening

Frigjøring Okkupasjon

Hva skjer når vi hører et ord (”avkoding”)? Ikke slik at et ord vekker et entydig bilde (”indre kopi”) i psyken En differensieringsprosess i vårt ”indre semantiske nettverk” Referanseakten er en avgjørelsesprosess

Semantiske nettverk Enkeltordet er en innfallsport til andre ord og begreper Organisert som begreps- og assosiasjonsnettverk Det totale nettverket = meningspotensial Ulike deler av nettverket aktiveres i avkodingsprosessen

Ordets anatomi A Assosiasjoner R2 Referanse R1 E Emosjoner tid Avkoding av innholdsordet: En avgjørelsesprosess A Assosiasjoner R1 R2 Referanse E Emosjoner tid

2. forelesning

Ordassosiasjonstester

Assosiasjoner og ideologi

Analog vs. digital Forskjellen på mø og ku Analog: Tegnet har en lovmessig relasjon til fenomenet det viser til Digital: Tegnet har en tilfeldig relasjon til fenomenet I språket er de fleste ord digitale Dermed trengs en ”kontrakt” om hva ordet betyr

Tegn, ting, tanke: TEGN TING TANKE

To tilnærminger til ord Ekstensjonal: ”ordboksdefinisjon” Intensjonal: opplevelse og mening

Mer om usagte forutsetninger Fri informasjon: Det som allerede regnes som kjent og akseptert, noe som ikke trekkes i tvil. Ofte basert på usagte forutsetninger Bundet informasjon: Det som forutsetter at noe annet allerede er kjent Den frie informasjonen tjener som bakgrunn og forutsetning for den bundne informasjonen

Mer om fri og bundet informasjon ”Den gamle mannen er fattig” Frigjøringen av Irak er kontroversiell Invasjonen av Irak er kontroversiell

3. forelesning

Sosial realitet En språkpsykologisk forståelse: Det som taler og tilhører er enige om og regner med – det de tar for gitt (Rommetveit, 1972:122) ”Den gamle mannen”… - speiler en realitet? Viktig: Også et skapende (konstituerende) element her

Språk  sosial realitet  Handlinger Strukturer Formelle institusjoner Sosiale strukturer som kjønn, etnisitet, sosial status  posisjoner Kulturer Normer, verdier, kunnskap som en gruppe har til felles  Språk

Språket og ”virkeligheten” Vår livsverden Eksternalisering (forestillinger) (handlinger) Internalisering Objektivering (identitetsdannelse) (habitualisering, institusjonalisering) Jfr. Berger & Luckmann (1966)

Deiktiske språkelementer Deixis = å peke Han, hun, den, det, der Deiktiske språkelementer tjener som kanaler fra et opplevd tids- rom og personfellesskap inn i det språklig formidlede budskapet.

Innholdsord Innholdsord viser til Tilstander Hendelser Objekter Egenskaper Innholdsord navngir ikke-språklige fenomener Innholdsord vekker indre representasjoner I praksis har mange ord både deiktiske og innholdsmessige aspekter.

Grovinndeling av språkelementer Deiktiske ord Innholdsord Funksjonsord Pragmatiske elementer

Språk og kontekst Ordet inngår allltid i kontekst Ulike kontekster påvirker oss, kontinuerlig: Mikronivå (hjem, familie, arbeid, skole) Exo-nivå (media, velferdsordninger) Makronivå (kultur og ideologi) ”Kamp om konteksten”: Språk er makt

Hva er makt? Konvensjonelle forståelser av begrepet To tilnærminger i kulturstudier: Modernistisk (strukturell) Sen- eller postmodernistisk (relasjonell) Makt og maktutøvelse er nært knyttet til språk og språkbruk

Språk er makt Språket forteller noe om språkbrukeren Avsender er en del av budskapet Sosiale realiteter blir etablert, konservert og formidlet gjennom språk Interesser og perspektiv kommer til uttrykk gjennom selve språksystemet

Grunnlaget for at språkbruk representerer maktbruk Psykologisk forståelse av makt: Påvirkning og strukturering av den andres opplevelse Grunnlaget for at språk er makt: Inn- og avkoding i kommunikasjonshandlingen Kompleksiteten i det enkelte språkelement Språket er åpent og produktivt Språket tar alltid side

Makt som strukturering Hva er det språkbruken strukturerer? Fenomener (tema for ordvekslingen) Holdninger (innstilling til fenomenet) Det sosiale fellesskap (relasjonen) Språkbruken avgjør hvilken sosial realitet som legges til grunn

Ideologi Ideologibegrepet har flere betydninger a) politisk retning b) common sense, måte å tenke på c) falske tankemønstre, som tjener de herskendes interesser Her: Ideologi forstås som mekanismer som opprettholder maktrelasjoner

Avsender som aktiv skaper Avsender er aktivt strukturerende ... i forhold til fenomenet, seg selv, mottaker og relasjonen Avsender har en rekke maktmidler til disposisjon Brukes intendert eller ikke-intendert Ideologi kjennetegnes særlig av ikke-intendert bruk av språklige maktmidler

Språklige maktmidler Valg av ord og uttrykk Ulike ord representerer ulike perspektiv og interesser Tomme ord Nyskaping av ord og uttrykk Nye fenomener Behov for nye navn på eksisterende fenomener Valg av grammatisk form Valg av rekkefølge og sekvens Trykk, tonefall og pauser Valg av implisitte (usagte) premisser

Grenser for avsenders skaperaktivitet Utgangspunkt i felles realitetsopplevelse Grenser i selve språk- og meningssystemet Avsenderen er en del av budskapet Mottaker har frihet til selv å tolke og ta stilling!

Språket speiler sosiale realiteter Språket som system tar standpunkt. (vs. språkbrukeren selv) Selve strukturen er konserverende Nyskapninger kan motvirke forandring, ved å tilsløre Polarisering: En av polene i kontrastparet ”dominerer”

Språket kan også være redskap for endring Språket kan yte motstand Strategier: Gjøre implisitt diskriminering og maktbruk Finne fram til språklige nyskapninger.

Oppsummert om språk Språket speiler sosiale realiteter Språket skaper sosiale realiteter Opprettholder Reproduserer Konserverer

Mediedatabasen A-tekst Omfattende database over medietekster Kan brukes i sosialpsykologisk forskning A-tekst er et grunnlag for å analysere hvordan språket reflekterer sosiale realiteter hvordan språket bidrar til å skape sosiale realiteter

Tretrinnsmetoden Identifisere nye ord, eller endrede ordfrekvenser Innholdsanalyse: Hva i konteksten er endret? Knytte opp til hypoteser om ideologisk endring

4. forelesning

”Tunga rett i munnen” Språk Kommunikasjon Dialog Retorikk Argumentasjon

Hva skjer i språkhandlingen? En språkhandling etablerer et intersubjektivt ”jeg/du”, ”her” og ”nå”. ”Her”, ”oss” og ”nå” er meningsfylte objekter og handlinger Men: Ofte er det usagte forutsetninger i talerens og tilhørerens ”her”, ”oss” og nå”

Kommunikasjon Rommetveit: Grunndrag i kommunikasjonshandlingen: Intensjon om å gjøre noe kjent Innkoding av intendert budskap... ...i et medium Avkoding som gjør mottaker i stand til å ta imot budskapet I all innkoding er det således en antesipering av avkoding

Informasjon vs. budskap Ikke all omsetning av informasjon er kommunikasjon En kommunikasjonhandling preges av at det er en aktiv, intenderende og kontrollerende instans mellom ”ting” og ”tegn” Altså ikke slik at all atferd er kommunikasjon

En mulig definisjon Kommunikasjon: En intendert handling med sikte på å gjøre noe felles med - eller kjent for - bestemte andre (Blakar)

Interaksjon 1 2 3 4 Mottaker Sender Reflektert Ikke-reflektert mottatt Intendert sendt Sender Sendt uten å være intendert

Kontrakt Det etableres en ”kontrakt” mellom partene: Avsenderen har til intensjon å gjøre noe kjent Avsender går ut fra visse premisser hos mottaker Mottaker går ut fra at avsender ønsker å gjøre noe kjent Mottaker går ut fra visse premisser hos avsender

Blakars kommunikasjonsmodell (tegnes på tavla)