Senter for livslang læring

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
PROBLEMBASERT LÆRING VED MEDISINSTUDIET I OSLO
Advertisements

Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
Fra prøving og feiling til
1 Nettstøttet undervisning Fagskolen Tinius Olsen Kongsberg Terje Mjøen og Ole F. Stevning.
Pedagogisk analyse.
H.Høie/N.Dolve april 2005 Oppgaveløsning i pedagogikk
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Forum for EVU og digitale medier i læring
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Didaktisk relasjonstenkning
Kognitiv utvikling (del 2)
Kompetente barn og unge
Kompetente barn og unge
Veiledet lesing Mørkved skole
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Pedagogisk utviklingsarbeid
Læringsteorier En første oversikt.
En første innføring i læringsteorier med utgangspunkt i Imsen, 2006.
Veiledning av studenter
Ra i første rekke ? læring med IKT Presentasjon ved Berit Bratholm , Høgskolen i Vestfold.
Muntlig eksamen - Modul 2 Geir Kirkerud
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Barns læring, voksnes ansvar!
Stein Dankert Kolstø, IPP Integrering av teori og praksis: Hvilke muligheter kan IKT-verktøy by på? Stein Dankert 30. November 2001.
BRUK AV DATA I BARNEHAGE/SKOLE
Didaktiske analysekategorier
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
HVA ER DET? Grethe Haldorsen
Strilatun, Seim 5.Februar 2010
Kvalitative og kvantitative metoder
Kompetente barn og unge 4.Samling April 2008 Organisasjonslæring.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Tre ”klasserom” Tor Sofie Haldis Ut.pkt Kunnskaper Metoder/læring
Velkommen til et nytt skoleår!
Kompetente barn og unge Kursrekke 2 1.samling. Program Kommunaldirektør Anne Marit Presterud ønsker velkommen Presentasjon av prosjektet "Kompetente barn.
Av Kari, May Linn, Silje og Hanne
Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet
SÄLJÖ: LÆRING I ET SOSIOKULTURELT PERSPEKTIV
Studiesamling 18. januar 2007 for Førskolelærere i INNERTIEREN
læring Tønsbergstudiet, videreutdanning,
PPU1, uke Eli Kari Høihilder
Ulike perspektiv på læring, «Hverdagspedagogikk»
HVA ER DIDAKTIKK Didaktikk som teori om planlegging av undervisning
Matematikkens Hva? Hvordan? Hvorfor?
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
Prinsipper for arbeid i lærergruppene Levanger 20. – 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse.
Velkommen til nytt skoleår 2015/16
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Voksenpedagogikk Samling oktober Målsetninger Dere skal bli kjent med en enkel metode for kollegaveiledning som dere kan bruke for å utvikle.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
VEIEN TIL LEDELSE Mobilisering av fremtidens ledere Oppstartsamling 12.Mai 2015.
Emnebeskrivelse Matematikk spiller en stor rolle i moderne samfunnsliv. Kunnskaper i matematikk er ofte avgjørende for yrkesvalg og senere karriere.
ALU 1, mandag Erfaringsdeling etter praksis.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Vurdering for læring i Fysikk 1
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
Tilrettelegging for læring med IKT … Kompetanseheving for PV-gruppa
Ta utgangspunkt i elevenes interesser og erfaringer B – Samarbeid
Hvorfor utvide klasserommet? B – Samarbeid
Oppgaver som fremmer kommunikasjon B – Samarbeid
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
La elevene løse oppdraget B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Hvorfor utvide klasserommet? B – Samarbeid
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Senter for livslang læring Om voksenpedagogikk, læringsteori, didaktikk og metoder for Kreftforeningen mona.stokke@hil.no egil.weider.hartberg@hil.no Senter for livslang læring

Formål Hensikten med kurset er å heve kompetansen til de ansatte i KF slik at de på sikt løser undervisningsoppdrag på en fundert, variert og læringsfremmede måte. å utvikle et felles språk som fremmer samarbeid, deling og kvalitetsbevissthet når oppdrag skal løses i fremtiden.

Mål for samling 1 Deltakerne skal lære seg å bruke didaktisk relasjonsmodell og få forståelsen av at alle oppdrag må analyseres ut fra sitt utgangspunkt. Deltakerne skal bli kjent med grunnprinsippene i tre ulike læringssyn, og utlede konsekvenser for pedagogisk praksis. Deltakerne skal bli kjent med metodene forelesning og case slik at de kan anvende metodene på en læringsfremmende måte i fremtidig oppdragsløsning.

Hva er pedagogisk praksis? Handling Kunnskap - Fra egne erfaringer - Andres erfaringer - Teori Etisk/politisk rettferdiggjøring P1 P2 P3 ”PYT” PRAKSIS

Opplegget Onsdag Tidspunkt Tema 1030-1200 Velkommen og introduksjon Voksenpedagogiske prinsipper Forberedelsesoppgaven Miniforelesning: Hvordan planlegge undervisning? 1200-1245 Lunsj 1245-1415 Casearbeid: gjennomføre didaktisk analyse, planlegging av et undervisningsoppdrag 1415-1430 Pause 1430-1700 Læringsteorier og konsekvenser for praksis Samarbeidslæring om læringsteorier Miniforelesning og felles oppsummering – hva var nyttig for meg?

Om planlegging av undervisning

Didaktikk Undervisningskunst Handler om hva, hvordan og hvorfor Mange praktiske verktøy, men viktig med refleksjon og stillingstaken (Gundem 1996)

Didaktisk relasjonstenkning Formål Deltakerforutsetninger Mål Arbeidsmetoder Innhold Rammefaktorer Evaluering Dokumentasjon på at læreren har tenkt på alt Sluttproduktet ofte et kompromiss Analysen må gjøres på nytt for hvert prosjekt I intern sammenheng vil likevel ofte mange forhold gå igjen, slik at analysejobben blir lettere

Mål Hva skal oppnås med læretiltaket? Mål på flere nivåer Typer av mål Formål Deltakerforutsetninger Mål Arbeidsmetoder Innhold Rammefaktorer Evaluering Hva skal oppnås med læretiltaket? Mål på flere nivåer Formål Læringsmål Typer av mål Kunnskaper Ferdigheter Holdninger

Deltakerforutsetninger Formål Deltakerforutsetninger Mål Arbeidsmetoder Innhold Rammefaktorer Evaluering Hva vet vi om deltakerne? Stilling, arbeidsområde Faglig bakgrunn Alder, kjønn Motivasjon for å delta Kulturbakgrunn, språk Funksjonshemminger Kunnskapssyn og læringssyn Deltakerforutsetninger Forrang fremfor de andre? Kan ikke skape en meningsfylt læringssituasjon uten å ta hensyn til deltakernes forutsetninger Hva handler deltakerforutsetninger om? Konkrete kunnskaper? Eller erfaringer på bredere plan? Deltakernes kunnskaps- og læringssyn? Kan ha betydning for hva slags metoder de opplever som gode. Med økt utdanning  i retning av konstruktivistisk læringssyn

Rammefaktorer Hvilke faktorer begrenser oss? Tid Penger Regelverk Formål Deltakerforutsetninger Mål Arbeidsmetoder Innhold Rammefaktorer Evaluering Hvilke faktorer begrenser oss? Tid Penger Regelverk Behov for utstyr Nett-tilgang, maskiner Hva er begrensende for de valg vi kan ta mht til de andre kategoriene? Regelverk, opplæringsplaner, tid, økonomi, tilgang til utstyr ..?

Innhold Hva er de naturlige byggeklossene i fagstoffet? Formål Deltakerforutsetninger Mål Arbeidsmetoder Innhold Rammefaktorer Evaluering Hva er de naturlige byggeklossene i fagstoffet? Innholdselementer Temaer Problemstillinger Hva dreier opplæringen seg om? Tenk på hva som er hensikten med kurset – det gir innspill til innhold Temaer og problemstillinger som bør tas opp

Arbeidsmetoder Hvordan fremme læring? PBL Case Erfaringslæring Smågruppelæring Diskusjon Demonstrasjon Forelesning Øving Formål Deltakerforutsetninger Mål Arbeidsmetoder Innhold Rammefaktorer Evaluering Arbeidsmåter/metoder Viktig å kunne vurdere hvilke metoder som passer – ikke alltid bruke favorittmetoden – eller hva organisasjonskulturen favoriserer Hvilke metoder fører deltakerne best til målet?

Evaluering Hva skal evalueres? Hvordan skal deltakerne evalueres? Formål Deltakerforutsetninger Mål Arbeidsmetoder Innhold Rammefaktorer Evaluering Hva skal evalueres? Hvordan skal deltakerne evalueres? Når skal de evalueres? Vurdering Vurdere det vi ønsker å vurdere og være bevisst på hvordan vi gjør det Sier regelverket noe? Har det blitt benyttet prosessorienterte arbeidsmetoder/erfaringslæring – og så måler man kunnskap? Evaluering = vurdering Dette vil dere jobbe i casene Hvordan kan dette være relevant for dere

Læringsteorier

Syn på læring 1. Mål – bli kjent med tre perspektiver på læring

Samarbeidslæring Studer læringsteorien du har fått ansvar for Gå i homogen gruppe og Forklar hvordan læring foregår sett ut fra dette perspektivet. Hvilke konsekvenser gir teorien for pedagogisk praksis? Gå i heterogene gruppe og del det samme med hverandre Viktig poeng – dere må lære det godt – ansvar for å formidle dette til de andre – nytter ikke å være gratispassasjer

Samarbeidslæring Læringsperspektiver forts. Vi danner grupper på tvers som består av alle tre læringsperspektivene Del det dere kan i den nye gruppen slik at alle får en viss forståelse av de tre ulike læringsperspektivene Del og diskuter eksempler dere kjenner fra tidligere erfaring

Behaviorismen Utviklet på 20-30 tallet Pavlov, Watson og Skinner Fokus på ytre observerbar atferd Ikke opptatt av menneskets tankeprosesser Stimulus – respons Assosiasjoner Belønning eller ”straff”

Konstruktivisme Utviklet på 50-60 tallet Fokus på mentale prosesser Konstruktivisme, størst innflytelse: Jean Piaget (f. 1896) Individet konstruerer selv sin forståelse av omverdenen gjennom sine aktiviteter Assimilasjon og akkomodasjon Begrepsvekst, forståelse, skjemadanning

Sosiokulturelt syn Lev Vygotsky (f. 1896) Vi lærer innen rammen av våre tankemønstre og forståelse Vi er en del av et læringsfellesskap Mennesker har nytte av andre og mer kompetente Sone for nærmeste utvikling Språk og kommunikasjon sentralt Evne til samhandling i et læringsfellesskap (kompetanse) Kunnskap er skapt og distribuert mellom mennesker og i deres omgivelser (inkl. objekter, artifakter,verktøy osv.) Evne til samhandling i et samfunn (kompetanse).

(etter Ludvigsen 1998) Behaviorisme Konstruktivisme Sosialkonstruktivisme Klasseromstype Tradisjonelt klasserom Konstruktivistisk klasserom Læringsfellesskapet Fokus Pensumfokus Huske Få bruke (for)kunnskap Utforske Få bruke faglig og kulturell bakgrunn og forkunnskaper   Få drøfte, argumentere Kilder Jobbe alene Læreboka Mange kilder Samarbeid Konstruere materiale i samarbeid med andre Pedagogiske metoder Lærerstyrt undervisning   Aktivitetsorientert undervisning   Problem-, case, og aktivitetsorientert undervisning   Målsetning Rett svar   Resonnering med begreper   Resonnering med begreper i ulike læringsfellesskap   Ind/gruppe Individuelt arbeid Individuelt arbeid   Systematisk arbeid i grupper  Evaluering Prøver med vekt på gjengivelse Opptatt av begreper og sammenhenger   Prosjektfremleggelser mappevurdering, efaringslæring (etter Ludvigsen 1998)

Vi tar en felles oppsummering av de viktigste poengene Hvordan skjer læring? Behav. Konstrukt. Sos.konstr. Antakelser om konsekvenser Eksempler