Språk i barnehagen - mye mer enn bare prat -

Rammeplanen - kap.2, barnehagens innhold Pkt.2,5 – språklig kompetanse Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser

Rammeplanen – kap.3, fagområdene Pkt.3,1 – kommunikasjon, språk og tekst tidlig og god språkstimulering vekselspill mellom å motta og tolke og det å selv være avsender få varierte og rike erfaringer for å forstå begreper samtaler/samtalen er viktig for utvikling av et rikt språk Viktige sider ved kulturoverføring er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst

Meld.St.24 – Framtidens barnehage Kap.8.8 – styrke barnehagens arbeid med barns språk barnehagen som språkarena minoritetsspråklige barn i barnehage Språkkartlegging Kap. 8.9 – styrking av samisk språk samiske barnehagetilbud, tilbud til samiske barn kompetanse og rekruttering pedagogisk materiell Å støtte barns utvikling av språk er en av barnehagens kjerneoppgaver Det er fremhevet fra forskningsnivå at samtaler i barnehagen er en grunnleggende aktivitet for språktilegnelse. Gjennom samtaler tilegner barna seg flere ord, de er aktive, blir involverte, lærer og forstår. Hverdagssamtalen er viktig. Minoritetsspråklige barn har selvfølgelig også behov for støtte til utvikling av både sitt morsmål og sitt andrespråk gjennom et godt språkmiljø. Når barn får mulighet til å videreutvikle sitt førstespråk samtidig som det lærer et nytt språk medfører det til god utvikling av andrespråket. En norsk studie viser, og her kommer vi igjen tilbake til samtalen, at muligheter for til å delta i samtaler som inneholder mange ord og utvidede forklaringer har særlig effekt på flerspråklige barns utvikling av ordforråd og ved det også deres seinere leseforståelse. Veldig ofte koker ting/utvikling ned til økonomi og kompetanse eller mangel på sådan. Økonomi handler vel en del om prioriteringer samt forståelsen av viktigheten ved språkutvikling både av morsmål og et andrespråk.. Når det gjelder kompetanse er bl.a. NAFO – nasjonalt senter for flerkulturell opplæring er fra departementshold gitt ansvar for flerspråklighet. De har også masse kunnskap og har gjennomført mange prosjekt om temaet . Deres nettsider har masse tilgjengelig materiell tilpasset barnehagene. Språkkartlegging er en av flere metoder som benyttes for å følge med på språkutviklingen hos det enkelte barn, og her er barnehagene i en unik posisjon til å oppdage og gi støtte til barn som har særskilte behov. Det slås også fast i rammeplanens pkt. 3.1 at barn som har sein språkutvikling eller andre problemer når det gjelder språk, skal få tidlig og god hjelp. Kunnskapsdepartementet oppnevnte i september 2010 et ekspertutvalg som skulle gi ei forskningsbasert vurdering av 8 ulike språkkartleggingsverktøy(utpekt av KD) som er brukt i barnehagene i Norge. Disse var SATS, Språk 4. ALLE med, Askeladden, TRAS, ASQ(Ages and Stages Questionnaires), Lær meg norsk før skolestart og Reynell språktest. Rapporten blei levert i desember i 2011. Den er på over 300 sider, og utvalget redegjør i kap. 7 for muligheter og begrensninger ved de enkelte verktøyene i forhold til bruk i barnehager. Utvalget konkluderte med at det er behov for ytterligere metodeutvikling, og de stilte spørsmål ved de forskjellige verktøyenes egnethet, særlig når det gjelder å kartlegge språk hos minoritetsspråklige. Departementet sier at kartlegging ikke er et mål i seg selv, men at det skal gi et grunnlag for det pedagogiske arbeidet i barnegruppa og støtte til enkeltbarna. Ut fra dette foreslår departementet at det skal innføres en plikt til å tilby språkkartlegging til de barna som vurderes å kunne ha behov for særskilt språkinnsats. En lovbestemmelse vil derfor presisere barnehagens plikt til å følge med, gjennomføre kartlegging og observere systematisk. En slik gjennomføring vil komme til å stille krav til pedagogenes profesjonsutøvelse og det skal settes inn ressurser for å styrke kvaliteten på kartleggingsarbeid. Det skal presiseres at kartleggingen skal utføres når barnehagen og/eller foreldrene mener det er grunn til å vurdere barnets språkutvikling nærmere. For samiske barn er tidlig og god språkstimulering avgjørende for å videreutvikle og bevare samisk språk. Barnehageloven §2 sier eksplisitt at barnehagene skal ta hensyn til samiske barns språk. I Handlingsplan for samiske språk er det understreket fra regjeringshold at de samiske språkene er avhengige av at samiske barn og unge kan tilegne seg språket i barnehage og skole. I kommuner utenfor samisk forvaltningsområde viser det seg at det er gjennom barnehagene at elever rekrutteres til opplæring både i og på samisk. Uten å fornærme noen, så vokser ikke kompetent personale som kan snakke samisk på trær. For at språket og kulturen skal leve videre og utvikle seg er tidlig språkstimulering og kompetent personale noen av de viktigste faktorene. Derfor er rekruttering av samiskspråklige ansatte til barnehagene et av ST viktigste innsatsområder framover. Vi ser også at til tross for stor økning i barnehageplasser de senere årene, har ikke samiske barnehager/barnehager med samiske avdelinger økt tilsvarende, og det er faktisk grunn til å tro at mange kommuner mangler kompetanse og kunnskap om samiske barns rettigheter. Det er hovedgrunnen til at Fylkesmennene i Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag har gitt tilbud om og invitert til kompetansehevingsrekker for å skolere ansatte som ikke er samiskspråklige slik at de også kan formidle språk- og kulturkunnskap. Det har vært og er fremdeles stor mangel på pedagogisk materiell som er tilpasset samiske barn og samiske barnehager. Det skjer likevel stadig positive ting på området, og de siste årene er det utgitt en god del læremidler på alle de tre samiske språkene. Sametinget forvalter også en egen læremiddelportal www.ovttas.no, der det finnes en god del informasjon om pedagogisk materiell til bruk i barnehager.

En veileder om Språkstimulering Dokumentasjon og vurdering av språk Språktilegnelse

Språkstimulering Barn trenger erfaring i å bruke språket De voksne skal møte barna på deres nivå og arena Arbeid med språk skal være en integrert del av barnehagehverdagen Arbeidet med språk må være systematisk Leken er en viktig arena for språk og språkutvikling Bøker kan åpne for lystbetonte møter med språk - det beste med en bok er ikke de tankene den inneholder, men de tankene den skaper Bøker kommuniserer på flere språk Arbeid med ord og begreper er en naturlig del av barnehagehverdagen

Språkstimulering forts. Barnehagen skal gi barna et nødvendig grunnlag Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder Nært samarbeid med hjemmet er viktig for å støtte barnets språkutvikling Foreldre er en ressurs Foreldre trenger informasjon Personal og foreldre må snakke sammen om språktilegnelse Språklig mangfold er en berikelse

Dokumentasjon og vurdering av språk Dokumentasjon er grunnlaget for refleksjon og vurdering Formålet med dokumentasjon er å synliggjøre og vurdere den pedagogiske praksisen Barnas meninger er en viktig del av barnehagens vurderingsgrunnlag Barnehagen skal samarbeide med foreldrene om barnas språk, og informere om kartlegging og tilrettelegging Samarbeid med andre tjenester Pedagogisk-psykologisk tjeneste – kommunens sakkyndige instans

Språktilegnelse Arv og miljø er betydningsfulle faktorer når barn tilegner seg språk Språk deles inn i tre ulike komponenter, innhold, bruk og form Alle må få mulighet til å uttrykke seg og oppleve at de blir forstått Barn trenger tid til språktilegnelsen Barns språk i dag har betydning for morgendagen Det er sammenheng mellom kvaliteten på det språklige miljøet barnet vokser opp i og lese- og skriveferdigheter senere i livet Alle ansatte har ansvar for at barn får delta aktivt i et barnehagemiljø med et rikt vokabular og gode språkutviklende samtaler