Onsdag Liv Grendstad Rousseau cand.paed

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
”Når livet setter seg i kroppen…” Livsstyrketrening som en del av Arbeidsrettet rehabilitering Liv Haugli ASVL 5 feb.08.
Advertisements

Noen tema for samtaler om vennskap (Barnetrinnet)
- Et samtaleverktøy for styrking av sosial og emosjonell kompetanse
Forventninger og videre arbeid…...
Fra barnehage til Vgs: RELASJONER GODE BYGGE Å Motsatt av mobbing…..
Dag Dag 10:30 Velkommen til samlingen Mette H. og Jostein Soland
Motivasjon.
Veiledning av elever / lærlinger
Foredrag på konferansen Blå bevegelser, Oslo 2004 Kulturell basiskompetanse - - og utdanningen Førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø.
KLASSELEDELSE.
Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen
MI – Motiverende intervju som hjelpemiddel ved livsstilsendring
Modul 1 Lillegården kompetansesenter
Hva er coaching og ”coachende” lederstil?
Coaching En innføring i begrep og metodikk
Aktivitet på Mestringssenteret
Hva hører du når du lytter? Hvem blir du når du svarer?
Rolighetsmoen barnehage
ForVei-modellen Workshop Linda T. Sørensen
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Dialektisk relasjonsteori
Læreryrket – en viktig og krevende profesjon
Veiledning av studenter
Kompetansesatsing For ansatte i barnehagen 2013
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Samarbeidspartnere RVTS Sør Familiekontoret i Kristiansand KUP
Etiske retningslinjer for Seksjon helse og sosial
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Kapittel 1, oppgave b) å kaste loss å seile uvær (n) kuling (m)
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Strilatun, Seim 5.Februar 2010
Ulikheter og variasjoner
*BEST Coaching Strategi – Organisasjonsutvikling – Executive Search - Coaching 1.
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
Etikk i pedagogisk arbeid
Lederstil og Motivasjon.
Vedtatt mai Arbeidsgiverpolitisk plattform - AGP.
De ansatte opplever å bli hørt og anerkjent, og føler dermed trygghet og lojalitet. Bedriften får utnyttet unik kompetanse. Økt bevissthet til HMS-arbeidet.
Skolens verdisyn Elevsyn Lærings- syn Foreldre-samarbeid
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
Effektive lederteam og dialogkompetanse
Fritid med Bistand.
HOLDNINGER OG HANDLINGER
Velkommen til et nytt skoleår!
Hva kjennetegner god ansvarsgruppe jobbing Rakkestad 19 mars 2015
Kapittel 1.4 Modul I Kvalitetsledelse
Språk- og leseveileder
Kognitivt perspektiv Kirsti Lauvås
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Språk og leseveilederutdaning Turid Weiby 2009
Prosess og ferdigheter innen spesialpedagogisk rådgivning
Skoleledelse og skoleutvikling
HVORDAN MØTE BARN MED EN POSITIV OG ANERKJENNENDE HOLDNING?
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
Hva er ledelse? Intro org ledelse 2009.
Førstelektor Knut-Rune Olsen Forelesning for A1ab 2008
RELASJONELT PERSPEKTIV PÅ ARBEID MED PROBLEMATFERD I SKOLEN
Vi vil «være sammen»; for barna…
Liv M. Lassen og Nils Breilid
Prinsipper for arbeid i lærergruppene Levanger 20. – 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse.
KulturBiz 1.September 2015 M:
Trond Haukedal AS Fagforbundet Kreativ Omsorg ’14 ”Motivasjon og arbeidsglede…” Hamar onsdag.
Livet er ikke for amatører….. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN!
Trond Haukedal AS Norsk Forening for Rett Syndrom Fagseminar Oslo den 17 oktober 2015 «Hei.
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Verdensdagen for Psykisk Helse
Mål Faglige mål: “Reflektiv rådgiver” Teoretisk oversikt
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Utskrift av presentasjonen:

Onsdag 26.09.2012 Liv Grendstad Rousseau cand.paed www.meta-senter.no MENTOR A 2012/2013 Onsdag 26.09.2012 Liv Grendstad Rousseau cand.paed www.meta-senter.no

Ny som mentor - et villnis Uansett hvordan vi definerer mentor begrepet og mentorrelasjonen, og hvordan vi velger å organisere mentorforløpet, er det avgjørende for en god relasjon å bli: sett, anerkjent og verdsatt Liv Grendstad Rousseau, cand.paed

Liv Grendstad Rousseau, cand.paed Faktorer som er viktige for å beholde og styrke den indre motivasjonen: tilhørighet opplevelse av mestring mening For at noe skal gi mening, må det jeg gjør eller er en del av, være i tråd med mine verdier. Liv Grendstad Rousseau, cand.paed

Liv Grendstad Rousseau, cand.paed Hva er en mentor? ”En mentor er en erfaren og kvalifisert kollega som bidrar i nyutdannede læreres profesjonelle utvikling og læring” (Rapport, veilederutdanning av nyutdannede lærere – forslag til rammer for utdanningen). Liv Grendstad Rousseau, cand.paed

Liv Grendstad Rousseau, cand.paed ”Mentorene skal være en profesjonell støtte i de nyutdannedes utvikling av læreridentitet i et krevende og komplekst yrke” (Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere – forslag til rammer for utdanningen). Liv Grendstad Rousseau, cand.paed

Liv Grendstad Rousseau, cand.paed Mentoren framstår i videste forstand som den individuelle hjelper som: - bistår den enkelte i å utvikle kompetanse - hjelper til å mestre yrkesutfordringer - bidrar til personlige vekst og utvikling Kfr. Mathisen, 2008:14 Liv Grendstad Rousseau, cand.paed

Liv Grendstad Rousseau, cand.paed Mentoren er en som gjennom sitt arbeide hjelper andre til å utnytte sitt potensiale Kfr. Parsloe & Wray, 1978 i Mathisen, 2008:19 Liv Grendstad Rousseau, cand.paed

Liv Grendstad Rousseau, cand.paed Mentoren må utvikle en bevissthet om - sin egen rolle, verdier, holdninger og praktiske yrkesteori - mentoringens funksjon og mål I tillegg må mentoren ha evne til: - formidle denne oppfatningen til protesjeen - bidra til å avklare forventinger og forestillinger Slik at de sammen kan etablere en felles forståelse Kfr. Mathisen, 2008:17 Liv Grendstad Rousseau, cand.paed

Mentor relasjonen gir: - en mulighet for den nyutdannede til å utvikles gjennom å få ta del i en mer erfaren persons erfaringer, personlig modenhet og kunnskap. - en mulighet for sammen med en interessant samtalepartner å få testet ut ideer og strategier. Gjennom dette utvikles yrkesrollen, samtidig som det skjer en personlig utvikling (Lindgren, Ulla, 1997/2008: 19). Liv Grendstad Rousseau, cand.paed

Mentorens egenskaper: - bred livserfaring og ydmykhet som er utviklet gjennom egen framgang og vanskeligheter - skal kunne gi den nyutdannede mulighet til å åpne seg gjennom å lytte, stille spørsmål og om nødvendig gi råd på bakgrunn av egne erfaringer - hjelpe til å utvikle selvtillit - evne til både å oppmuntre og å utfordre Liv Grendstad Rousseau, cand.paed

Liv Grendstad Rousseau, cand.paed Mentoren skal sees på som et forbilde, en samtalepartner, en inspirasjonskilde og gjerne også en kontaktbygger. Mentoren må ha en genuin menneskeinteresse, synes det er morsomt å være del av et annet menneskes utvikling, og ha vilje til å støtte en person som han/hun tror på og kjenner tillit til. Mentoren må kunne gi av sin tid og sitt engasjement. Liv Grendstad Rousseau, cand.paed

Liv Grendstad Rousseau, cand.paed Mentoren har også en personlig gevinst. Å være mentor er et hedersoppdrag. Å være mentor innebærer at en sees på med respekt og har troverdighet. (Lindgren, Ulla, 1997/2008: 19) Liv Grendstad Rousseau, cand.paed

Liv Grendstad Rousseau, cand.paed Adeptens egenskaper: Adeptens innstilling og holdninger er viktige faktorer for å få i stand en velfungerende mentorskapsrelasjon. Adepten må ”bjuda till” og ha vilje til utvikling. Liv Grendstad Rousseau, cand.paed

Liv Grendstad Rousseau, cand.paed Adepten: vise interesse og engasjement. være villig til å satse tid og engasjement for å få til en så god relasjon som mulig ha vilje til å utvikles gjennom samtale og refleksjon klargjøre sine behov og ønskemål uten å ha urealistiske forventninger til mentoren ha bevissthet og distanse til seg selv være villig til å etterspørre og å ta imot konstruktiv kritikk - som en hjelp til personlig utvikling (kfr. Lindgren, Ulla, 1997/2008) Liv Grendstad Rousseau, cand.paed

Faser i mentorelasjonen Fase 1. Oppstart - etablerer kontakt og bygger opp tillit - utvikle en felles forståelse av de roller som skal fylles - avklare mentor og protesjeens kompetanse - sette opp agenda for temaer og hvilke mål de ønsker å arbeide i retning av - tydeliggjøre taushetsplikten, mentorens tilgjengelighet og grenser Liv Grendstad Rousseau, cand.paed

Liv Grendstad Rousseau, cand.paed Fase 2. Vekst og innsats - arbeidsfasen der det utvikler seg en ærlig, oppriktig og åpen kommunikasjon - oppmerksomheten rettes mot protesjeens kompetanseutvikling og vekst - fasen kjennetegnes ved veksling mellom plan og virksomhet, refleksjon og handling Liv Grendstad Rousseau, cand.paed

Liv Grendstad Rousseau, cand.paed Fase 3. Modenhet form og innhold flyter lettere sammen - mentorparet har ofte funnet sin stil - samtalene har gjerne beveget seg fra et formelt og forretningsmessig forhold til en mer vennskapelig relasjon - nærmer seg gradvis avvikling (Mathisen, 2008:177) Liv Grendstad Rousseau, cand.paed

Den lærende organisasjon Utnytter kompetansen den enkelte har lærer av hverandre gir rom for spørsmål og undring skaper åpenhet og trygghet Liv Grendstad Rousseau, cand.paed

Liv Grendstad Rousseau, cand.paed Når den nyutdannede kommer inn i en lærende organisasjon: går overgangen til yrkeslivet lettere den nyutdannede utvikler seg personlig og faglig vil i større grad oppleve tilhørighet, mestring og mening og sannsynligheten er større for at den nyutdannede blir værende i organisasjonen. Liv Grendstad Rousseau, cand.paed

”Hva leste du nå?” Asta Holter Dahl ”The average college student listens effectively to only about 50% of what is said and remembers only 25% of that content after 2 days” (Wolvan & Coackley, 1996 i Harris, 2008:255). Liv Grendstad Rousseau, cand.paed

Liv Grendstad Rousseau, cand.paed REFERANSER: Kuvaas, Bård (red) Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser, Evidensbasert HRM, 2008 Lindgren, Ulla, Mentorskap i skolan – en väg till utveckling, 1998/2008 Lauvås, Lycke & Handal, Kollegaveiledning i skolen, 2004 Lauvås & Handal, Veiledning og praktisk yrkesteori, 2000 Mathisen, Petter, Mentor – Om mentoring i teori og praksis, 2008 Palmer, Parker J., The Courage to Teach - Exploring the Inner Landscape of a Teacher’s Life, 1998 Palmer, Parker J, A Hidden Wholeness – The Journey Toward an Undivided Life, 2004 Thomas, K.W. Intrinsic Motivation at Work, Building Energy and Commitment, 2002 Liv Grendstad Rousseau, cand.paed