Kolbjørg Ødegaard Kurs i Utdanningsforbundet Akershus Arbeidstid og tariff oktober 2011

Myndighetenes forventninger: •St. meld. 11 (2008 – 2009), ”Læreren. Rollen og utdanningen”: •”Lærere i skolen trenger kunnskap fra forskning i de fagene de underviser i, og om hvordan fagene kan formidles og læres. Det er derfor nødvendig for lærere å kunne orientere seg i den aktuelle skoleforskningen og pedagogisk forskning og kunne ta ny kunnskap i bruk” (KD 2009:24). •Ifølge denne stortingsmeldingen en målsetting at ”lærerne blir eksperter i undervisning i de fagene de skal undervise i”, og at lærernes kompetanse skal være forankret både i praksis og i forskning: ”Uavhengig av hvilket trinn man underviser på, vil det være behov for lærere med solid og relevant kompetanse som er forankret i forskning så vel som i god praksis”. Det sies også at læreren skal være aktør i et profesjonelt fellesskap. Akershuss2

Utdanningsforbundets forventninger: •”Det er lærerne selv som kritisk skal vurdere kvaliteten på forskningen, bestemme hvilken forskning de tar i bruk samt å begrunne hvorfor. På denne måten trekkes også lærerens bruk av skjønn inn, og kunnskapen fra den tilgjengelige forskningen skal sammen med erfaringsbasert kunnskap være sentrale elementer i lærerens kunnskapsbase” (LM 2009). Akershuss3

Forskernes forventninger: • Du kan ikke være en profesjonell lærer og utøve et godt skjønn uten å kjenne til hva forskningen sier om undervisning (Petter Aasen, Bedre skole 2011). • Hvordan skal vi få lærerne til å prioritere lesningen av nye forskningsresultater i en travel hverdag? (Svein Lorentzen, Bedre skole 2011) •”Det finst mykje forsking, men få veit om den” (Peder Haug, Lærernes hus 2011). Akershuss4

I skvis mellom forventninger og virkelighet: •”Lærerne gir uttrykk for at ansvaret for oppdatering og videre læring i stor grad er individualisert og overlatt til personlig initiativ” (Jensen 2008:8). •”Lærernes fortellinger avspeiler i denne sammenhengen en spenning mellom en sterk dedikasjon til yrket og samtidig en tiltakende følelse av motløshet ved å være overveldet av skolehverdagens økende kompleksitet. Uten en sterkere vektlegging av profesjonsrelevante kunnskapsressurser og støttestrukturer fører dette til at lærergruppen framstår som ambisiøs men uten klare mål for alle sine aktiviteter” (Jensen 2008:15). (Sitatene er fra sluttrapporten for prosjektet ProLearn) Akershuss5

Hva lærte vi i 2009? Kan alle utfordringer løses i samme forhandlingsrunde? •KS prioriterte i hovedsak: større grad av lokale avtaler, flere arbeidsdager innenfor årsverket og større fleksibilitet ved fastsettelse av årsrammer for undervisning og ved fordeling av særskilte tidsressurser. •Utdanningsforbundet prioriterte i hovedsak: Sentrale bestemmelser om arbeidstid, økning av tidsressurs til kontaktlærer, tydeliggjøring av undervisningspersonalets kjerneoppgaver, bestemmelser om redusert undervisningsplikt ved utvidede oppgaver, bestemmelser om arbeidsplaner som gir jevnere arbeidsbelastning gjennom året, tid til veiledning av nyutdannede og tilrettelegging for pedagogisk og administrativ ledelse ved den enkelte skole. •Er vi ”alltid” henvist til omkamper? Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."s6

Vedtak i representantskapet i juni: •Representantskapet legger til grunn at Utdanningsforbundet skal ha både et kortsiktig og et langsiktig perspektiv for regulering av arbeidstiden for lærerprofesjonene. •Representantskapet anbefaler at det gjennomføres en organisasjonsmessig behandling i forkant av forhandlingene om arbeidstid i skoleverket høsten I denne behandlingen bør det inviteres til å vurdere forholdet mellom kortsiktige og langsiktige veivalg og strategier for regulering av arbeidstiden. •Representantskapet ber om at arbeidet med å få på plass en sentral arbeidstidsavtale for faglig-vitenskapelige ansatte i høyere utdanning intensiveres. Avtalen må sikre alle faglig-vitenskapelig ansatte tid til FOU i henhold til UH-lovens krav om forskningsbasert undervisning. • Enstemmig vedtatt. Akershuss7

Langsiktige målsettinger for en framtidig avtale, jf rep.skapet •som sikrer lærerne et profesjonelt handlingsrom som gjør profesjonen i stand til å ivareta både sitt samfunnsoppdrag og sine yrkesetiske forpliktelser i forhold til den enkelte elev og elevgruppe. •som er stabil og samler solid oppslutning både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. •hvor regelverk, tariffvilkår og ledelse spiller sammen og utgjør en helhet. •hvor lærernes individuelle og kollektive handlingsrom og ansvar balanserer godt med skoleledelsens handlingsrom og ansvar. Akershuss8

Langsiktige målsettinger forts. •som legger til rette for en rimelig og rettferdig fordeling av arbeidsbelastninger mellom arbeidstakerne, og som samtidig sikrer den enkelte arbeidstaker rimelig tid til å utføre oppgavene på en måte som man kan stå inne for som profesjonsutøver. •som sikrer at det er et regulert forhold mellom opplæringstiden i et fag for en elevgruppe, og tiden læreren(ne) har til å gjennomføre undervisning med for- og etterarbeid for den samme elevgruppen. •som sikrer den enkelte skole lærerressurser som står i et rimelig forhold til antall elever. •som gir vernebestemmelser som skal gjelde istedenfor tilsvarende vernebestemmelser i AML. Akershuss9

Organisasjonsmessig behandling, noen momenter •Tid til kjerneoppgavene, jf Tidsbrukutvalget •Manglende definisjoner •Timetallet i faget – lærerens rett til timene •Kontaktlærer (mer tid, antall elever) •Sentral tidsregulering •Voksenopplæringen (årsrammer, kontaktlærer) •Lokale avvik ved partsenighet •Arbeidsåret •Skolelederne Akershuss10

Hva skjer nå? •Kontakt med KS. Hva skjer denne høsten? Kan konfliktnivået dempes, eller er vi henvist til omkamp i kjent stil? •Hva mener skoleeierne? Rambøll-rapporten. •Krav på kort sikt må bringe oss nærmere de langsiktige målsettingene. •Forhandlinger i november/desember. •Avtale fra 1. januar, eller arbeidstid i HTO? Akershuss11

s12

Hva sa de? Hva ble det? Spekter 11. april 2011: Frontfaget har gjort jobben og tatt ansvar – Med en ramme på godt i underkant av 3% har partene i frontfaget tatt ansvaret ved å etablere en norm som er tilpasset norsk økonomi, sier Lars Haukaas, administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter. Med et: • overheng på 1% • et generelt tillegg på 1 krone, som gir 0,4% på rammen, • tekniske endringer av overenskomstene som kan beregnes til ca. 0,4% • og en forutsetning om en ansvarlig og moderat lønnsglidning etter lokale forhandlinger på ca. 1 %, har frontfaget levert en ramme på 2,8%.

Hva sa de? Hva ble det? Frontfagsmodellens bakside…… Hva gjør vi med det? s14

Minstelønnstabell per Stats15

Partssammensatt utvalg Akershuss16

Lokal pott i 2012? •Erfaringsmessig vanskelig å unngå i HTO. Kan endre forholdet mellom elementene ved å streike. •Hva er situasjonen i lokallaga? Hvordan løser vi ufullendte kompetansetillegg? Misnøye blant medlemmene. •Krav om endringer i retningslinjer for god forhandlingsskikk? Hvorfor er man fornøyd selv om reglene ikke følges? •Flyte oppå? Akershuss17

Noen utfordringer: •Staten som frontfag i det offentlige •Allianser: Kronetillegg og prosentvise tillegg •Mindrelønnsutviklingen i 4C: Årsaker •Endrede relasjoner i 4B er ikke uproblematisk •Hvordan oppnå lønnsglidning i 4C? •Faglige karriereveier, jf tariffhøringa Akershuss18

Tariffhøring høsten 2011: •- Hvilke økonomiske krav bør prioriteres? •- Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene? •- Hva legger du i begrepene utdanning, kompetanse og ansvar? •- Hva slags faglige karrierestillinger mener du bør opprettes? Akershuss19