SFS 2213 SFS 2213 er ”hoved-særavtalen” for skoleverket.

Presentasjon om: "SFS 2213 SFS 2213 er ”hoved-særavtalen” for skoleverket."— Utskrift av presentasjonen:

1 SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

2 SFS 2213 SFS 2213 er ”hoved-særavtalen” for skoleverket.
Den består av to hoveddeler: Avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet Diverse bestemmelser: 1. lønnsbestemmelser 2. bestemmelser om skoleledelse Avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet gjelder for undervisningsstillinger i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring. Den består av: Intensjoner Lokal fastsatt arbeidstidsavtale, innhold og prosedyrer Sentral avtale For å kunne arbeide med lokal arbeidstidsavtale behøves god kunnskap om sentral avtale. For skoleskipet Gann sitt vedkommende er det laget en egen avtale som skal gjelde på tokt. Den berører bestemmelser både i SFS 2213 og i SGS 1010

3 Avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet
SFS 2213 Avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet Alle kommuner og fylkeskommuner utvikle lokale arbeidstidsavtaler. De lokale avtalen kan – på et eller flere områder – være lik den sentrale avtalen. Den sentrale avtalen kan – for skoleåret 2008/ fungere som en ”tilbakefallsavtale” på områder der partene ikke blir enige i en lokal avtale. For å utvikle lokale arbeidstidsavtaler må man kjenne den sentrale avtalen godt!

4 (1650 timer for lærere som er 60 år og over)
SFS 2213 SENTRAL AVTALE Årsverket 1687,5 timer (1650 timer for lærere som er 60 år og over) 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår 1 uke à 37,5 timer som avsettes til kompetanseutvikling og planlegging m.m Reduksjonen i årsverket for lærere over 60 år kommer av den ekstra ferieuken. Alle arbeidstakere som fyller 60 år innen 1. september skal gis ekstraferie. Arbeidstaker bestemmer selv når den uka skal tas ut, og på hvilken måte, - sammenhengende eller oppstykket. Ved eventuell oppstykking kan man maksimalt ta ut det antall dager man til vanlig har frammøteplikt etter arbeidsplanen.

5 SFS 2213 2. Inndeling av årsverket
Det avsettes tid innenfor årsverket til undervisning, annet arbeid med elever, kollegialt samarbeid, for- og etterarbeid, samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen, fagligadministrative oppgaver og andre planlagte aktiviteter med: 1300 timer på barnetrinnet 1225 timer på ungdomstrinnet 1150 timer i videregående opplæring Denne tiden er inkl. undervisning slik den framkommer som årsrammetimer i vedlegg til SFS 2213. Arbeidsplanfestet til inkluderer spisetid og nødvendig pausetid. Resten av årsverket disponeres av den enkelte lærer. Aktuelle drøftingstemaer: Hva legges i begrepet ”annet arbeid med elever”? Hva legges i begrepet ”fagadministrative oppgaver”?

6 SFS 2213 3. Arbeidsplaner Prinsipper vedrørende innhold, utarbeiding og endring av arbeidsplaner drøftes på den enkelte skole Minimum to planperioder Jevn fordeling av arbeidsbelastning Arbeidsgiver utarbeider arbeidsplan for den enkelte Arbeidsplanen skal minimum angi planfestet tid, inkl. undervisningstid, den enkelte dag Ytre ramme kan endres med minst to ukers varsel Det skal utarbeides arbeidsplaner for den enkelte arbeidstaker. Prinsipper vedrørende innhold, utarbeiding og endring av arbeidsplaner drøftes på den enkelte skole. Aktuelle drøftingstemaer: Antall planperioder Detaljeringsgraden på arbeidsplanene (hvor spesifikk skal tidfesting være) Varslingsfrist for endring av ytre ramme for arbeidsplanen Osv, osv, osv Etter at prinsippene er drøftet, utarbeider arbeidsgiver (rektor) arbeidsplan for den enkelte. Dette skjer etter samtale med den enkelte lærer. Arbeidsplaner er ikke avtaler og skal ikke skrives under. Arbeidsplanen skal – som et minimum – angi planfestet tid, dvs når man skal komme og når man kan gå fra jobben den enkelte dag. Videre skal undervisningstiden den enkelte dag framkomme. Hvor spesifisert planen ellers skal være vil være gjenstand for drøftinger på den enkelte skole. Det har ikke vært de sentrale partenes intensjon at hver oppgave innenfor arbeidsplanfestet tid skal tidfestes i planen verken med hensyn til tidspunkt eller omfang. Endring av ”ytre ramme” betyr endring av tilstedeværelsestiden den enkelte dag. Endres den ytre rammen på et punkt, må en samtidig foreta ”motsatt” endring et annet sted. Dersom en lærer for eksempel pålegges to vikartimer en dag i tillegg til ordinær undervisning, kan dette godtgjøringsmessig behandles på følgende måter: a) Endring av arbeidsplanen: Når læreren samtidig får beskjed om hvilke to ordinære undervisningstimer innenfor den arbeidsplanfestede tiden i planperioden som læreren ikke skal ha, betraktes det hele kun som en endring av arbeidsplanen. Altså ingen ekstra godtgjøring. b) Overtid Dersom pkt. a ikke er oppfylt, skal det gis ordinær overtidsgodtgjøring for vikartimene. c) Avspasering + overtidstillegg Alternativt til pkt. b kan det avtales avspasering av vikartimene

7 SFS 2213 Årsramme for undervisning kan reduseres for å kunne utføre andre oppgaver i tilknytning til undervisningen Reduksjon i årsramme for undervisning kan føre til økning i arbeidsplanfestet tid samlet sett. (Egne regler, se punkt 5 i SFS 2213) Arbeidsplanfestet tid kan fordeles med maksimalt 37,5 timer pr. uke eller 9 timer pr. dag Fast overtid kan avtales ved at årsrammen for undervisning økes. Overtidsbetaling for det antall timer årsrammen er økt med. Pålagt arbeid ut over oppsatt arbeidsplan, eller arbeidsplaner som overstiger grensene for maksimal tilstedeværelse, utløser overtidsgodtgjøring. Det er ikke avtalefestet en omregningsnøkkel når en skal utføre andre arbeidsoppgaver enn undervisning. Begrepet konvertert tid eksisterer ikke lenger i avtalesammenheng. De tidligere bestemmelsen om konvertering/omregning av tid fra undervisningsoppgaver til andre oppgaver forsvant allerede i oppgjøret pr og er fortsatt borte. De er erstattet av bestemmelsene i punkt 5 som vi kommer til om litt. Dette skyldes den endrede måte å tenke arbeidstid på som arbeidstidsavtalen representerer, ved at det arbeid som skal utføres på skolen skal plasseres innenfor en arbeidsplanfestet tid. De ytre rammer for denne fastsettes først, og så plasseres de ulike arbeidsoppgaver det er nødvendig å arbeidsplanfeste innenfor denne. Reduksjon i undervisningsplikten som følge av seniortiltakene skal ikke skal medføre endring i arbeidsplanfestet tid. Reduksjonen skal heller ikke sees sammen med reduksjon for f.eks. kontaktlærer og kontaktlærer for elevråd.

8 SFS 2213 4. Seniortiltak 5,8% reduksjon i årsramme for undervisning fra skoleårets begynnelse det året man fyller 55 år 12,5% reduksjon fra året men fyller 60 år Omfordeling av arbeidsoppgaver Tiden brukes til pedagogisk arbeid Forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon Reduksjon i årsramme for undervisning gis i forhold til undervisningsdelen av stillingen. F.eks. vil en skoleleder med 50% undervisningsplikt tillagt stillingen få redusert sin undervisning bare halvparten så mye som lærer i full undervisningsstilling. Aktuelt drøftingstema: Hvilke oppgaver kan den omfordelte tiden nyttes til hvis den skal oppfylle betingelsene ”pedagogisk arbeid” og ”lette arbeidssituasjonen”? Ser man andre oppgaver enn mer tid knyttet til egen undervisning?

9 SFS 2213 5. Andre arbeidsoppgaver
Arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning Utføres i arbeidsplanfestet tid Reduksjon samlet under 15% medfører ikke endring i arbeidsplanfestet tid Ved reduksjon tilsvarende 40% eller mer kan arbeidsplanfestet tid økes inntil 1462,5 timer Ved reduksjon mellom 15% og 40% fastsettes eventuell økning forholdsvis opp til 1462,5 timer Ved reduksjon tilsvarende 70% eller mer kan arbeidsåret økes inntil 40 uker. Reduksjon pga seniortiltak medregnes ikke Dette kan vi si har erstattet den gamle ordningen med konvertering av tid fra undervisning til andre oppgaver.

10 SFS 2213 6. Bestemmelser om tidsressurser
Det avsettes 76 årsrammetimer pr. opprettet gruppe (maks 30 elever) på ungdomstrinnet. Ressursene forutsettes nyttet bl.a. Til sosialpedagogiske tjeneste/rådgiving, kontaktlærer elevråd og eventuelt lokalt opprettede funksjoner. Ressursen skal ikke nyttes til å lette byrdefull arbeidssituasjon eller kontaktlærertjeneste for elevene Ressursen på 76 årsrammetimer pr opprettet gruppe på ungdomstrinnet er en videreføring av den ”gamle” 2-timersramma på ungdomstrinnet. Ressursen kommer i tillegg til minsteressurser til byrdefull arbeidssituasjon og til kontaktlærertjeneste for elevene. Det er viktig at tillitsvalgte påser at denne ressursen utløses etter reglene i denne avtalen.

11 SFS 2213 Byrdefull arbeidssituasjon
2 årsrammetimer pr elev ved den enkelte skole/enhet Fordeling etter drøfting på den enkelte skole/enhet Kan omfordeles mellom skoler/enheter ved partsenighet på kommune-/fylkeskommunenivå Lette i den enkelte lærers/leders arbeidssituasjon Hovedregel: Reduksjon av antall undervisningstimer Kan - ved partsenighet - brukes til økning i personaltetthet Partsenighet: Strekpunkt 2 gjelder ikke en ”enkeltstående” skole som Gann. For å kunne bruke ”byrdefullressursen” til å øke personaltettheten kreves partsenighet på skolenivå. Utdanningsforbundet er av den klare oppfatning at det i slike tilfeller bare er snakk om å øke personaltettheten med pedagogisk personale. Ressursen representerer et antall årsrammetider, og hvis personaltettheten skal økes må det være for å bruke den på årsrammetider. Vi vil presisere at hovedregelen er at ressursen skal brukes for å redusere antall undervisningstimer. Behovet for å øke personaltettheten skal til vanlig løses på annen måte.

12 SFS 2213 Kontaktlærertjeneste Minimum 38 timers reduksjon i årsrammen
Sosiallærer/rådgiver i ordinær grunnskole Minimum 38 årsrammetimer pr. påbegynt 25 elever pluss 5% av et årsverk til lærere som utfører sosialpedagogisk tjeneste/rådgiving på ungdomstrinnet Kontaktlærertjeneste: Tidsressurs til kontaktlærer er en minimumsressurs. Den er uavhengig av antallet elever man er kontaktlærer for. Her benyttes årsrammene 988, 885 og 810 for henholdsvis barnetrinn, ungdomstrinn og videregående opplæring. Sosiallærer/rådgiver: Minimumsressursen er den samme uavhengig av antallet sosiallærere/rådgivere man velger å fordele ressursen på. 5% av et årsverk betyr at man – etter å ha regnet ut rådgiverressursen i % på bakgrunn av elevtall – legger til 5%.

13 SFS 2213 Sosiallærer/rådgiver ved egne skoler for spesialundervisning og ved skoler ved sosiale og medisinske institusjoner Inntil 76 årsrammetimer pr. 6 elever. Rådgiver i videregående opplæring Minimum 38 årsrammetimer pr. påbegynt 25 elever pluss 5% av et årsverk til lærere som utfører rådgiving.

14 SFS 2213 Voksenopplæring Der det er opprettet funksjoner for kontaktlærer og/eller sosiallærer/rådgiver gis redusert undervisningstid etter reglene for det skoleslag det undervises i. Kontaktlærer for elevråd i grunnskolen Lærere som utfører kontaktlærertjeneste for elevrådet skal ha redusert årsrammen for undervisning. Omfanget fastsettes lokalt. Kontaktlærer elevråd: Avtalen gir rett til reduksjon i årsrammen for undervisning, men angir ikke hvor stor reduksjonen skal være. Når omfanget skal fastsettes lokalt mener man i dette tilfellet ved den enkelte skole.

15 SFS 2213 DIVERSE BESTEMMELSER
Bestemmelsene i ”Diverse bestemmelser” er ikke en del av arbeidstidsavtalen, og er derfor ikke gjenstand for lokale forhandlinger. Denne delen av avtalen er derfor ikke gjenstand for gjennomgang i dette kurset

16 LOKAL FASTSATT ARBEIDSTIDSAVTALE
SFS 2213 LOKAL FASTSATT ARBEIDSTIDSAVTALE Lokal arbeidstidsavtale f.o.m. skoleåret 2007/2008. Avtaleparter: Kommunen/fylkeskommunen og de berørte arbeidstakerorganisasjonene Avtalen må være innenfor rammene av de fastsatte intensjonene Profesjonalitet i yrkesutøvelsen Varierte arbeidsformer God utnytting av arbeidstiden Nok tid oppgaver knyttet til undervisningen Fra og med skoleåret 2007/2008 skal alle arbeidstidsavtaler være lokale, d.v.s. inngås i den enkelte kommune eller fylkeskommune. Det legges til grunn at lokale avtaler skal være knyttet til lokale utviklingsmål og lokalt utviklingsarbeid Arbeidstidsavtalen skal være innenfor rammene av de fastsatte intensjonene. Det betyr at den skal bidra til størst mulig profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse, legge til rette for varierte arbeidsformer, god utnytting av arbeidstiden og til å sikre den enkelte lærer tilstrekkelig og rimelig tid til de oppgaver som følger direkte eller indirekte av undervisningsoppgavene.

17 PROSESSER FØR ARBEID MED LOKAL AVTALE STARTER
SFS 2213 PROSESSER FØR ARBEID MED LOKAL AVTALE STARTER Omforente utviklingsmål Prosesser for å nå målene Konkrete tiltak som må iverksettes Utviklingsmål skal fastlegges i kommunens/fylkeskommunens sentrale styringsdokumenter Partene (kommunen/fylkeskommunen og arbeidstakerorganisasjonene) skal forsøke å komme fram til omforente utviklingsmål, og hvilke prosesser som skal iverksettes for å nå målene. Partene må drøfte hvilke konkrete tiltak som må settes i verk for å nå målene: Kommune-/ fylkeskommuneleddets ansvar.

18 ARBEIDET MED LOKAL AVTALE
SFS 2213 ARBEIDET MED LOKAL AVTALE Prosesser på den enkelte skole Ikke ”styringsrett” Avtaleinngåelse på kommune-/fylkeskommunenivå Ikke anledning til delegering til den enkelte skole Ingen ”ensidige” føringer Avtalene skal inngås etter en omfattende prosess som skal involvere undervisningspersonalet ved den enkelte skole. Referat skal være bakgrunn for arbeidet på kommunalt-/fylkeskommunalt nivå. Tydeliggjøring av hvilke synspunkter – fra den enkelte skole - som er omforente og hvilke det er uenighet om. Det kan være flere ulike lokale arbeidstidsavtaler i den enkelte kommune/fylkeskommune. En lokal arbeidstidsavtale kan omfatte alle skolene i kommunen/fylkeskommunen, noen av skolene, bare en skole eller en avdeling ved en skole. Selv om en avtale bare omfatter en enkelt skole skal den inngås av partene på kommune-/fylkeskommunenivå. Det er ikke anledning til å delegere forhandlingsansvaret til den enkelte skole. Hvis en av partene på kommune-/fylkeskommunenivå ønsker å gi uttrykk for synspunkter på en lokal avtale i forkant av prosessen, skal dette drøftes på forhånd og referat fra drøftingene skal gjøres kjent ved den enkelte skole.

19 SFS 2213 TVISTEBESTEMMELSER Skoleåret 2008/2009
Uenighet lokalt = behandling sentralt - Sentrale parter kan fastsette avtaleteksten Sentrale parter kan sende tvisten tilbake med råd om videre lokal behandling Hver av de sentrale partene kan kreve at sentral avtale skal gjelde på områder det ikke er enighet Det er ulike bestemmelser fra år til år fram til 2010 for hvordan en tvist i den enkelte kommune/fylkeskommune om lokal arbeidstidsavtale skal behandles. På de punktene partene lokalt ikke blir enige om lokale ordninger, gjelder følgende: Skoleåret 2006/2007 – Bestemmelsene i den sentrale avtalen gjelder. Skoleårene 2007/2008 og 2008/2009 – Partene sentralt behandler tvisten og kan avgjøre den med bindende virkning. Hvis sentrale parter ikke blir enige kan den ene parten kreve at den sentrale avtalen skal gjelde på det aktuelle området. Skoleåret 2009/2010- Sentrale parter gjennomfører bistandsforhandlinger. Ved fortsatt uenighet kan sentrale parter fastsette endelig avtaletekst. His sentrale parter ikke oppnår enighet behandles tvisten i sentralt opprettet nemnd. Lokal arbeidstidsavtale skal inngås på kommune-/fylkeskommunenivå, - ikke på skolenivå, men prosessen fram mot lokal avtale skal involvere undervisningspersonalet ved den enkelte skole. Den lokale avtalen kan ha ulike elementer for de ulike skolene. Tvist om avtale som skal gjelde for skoleårene 2007/2008 og 2008/2009 kan avgjøres endelig av partene sentralt eller tvisten kan sendes tilbake til videre behandling med råd fra partene sentralt. Hvis det er noen områder der det ikke lykkes for partene verken lokalt eller sentralt å komme til enighet, kan hver av partene kreve at sentral avtale skal gjelde.

20 SFS 2213 Skoleåret 2009/2010 Bistandsforhandlinger
Sentrale parter fastsetter endelig avtaletekst Saken behandles i sentral nemnd Ikke dårligere resultat samlet sett enn den sentrale avtalen Nemnd består av oppmann og en representant for hver av de sentrale partene, samt en representant for hver av de lokale partene For arbeidstidsavtaler som skal gjelde for skoleåret 2009/2010 er det andre tvistebestemmelser. Ved lokal uenighet skal det gjennomføres bistandsforhandlinger. Dersom man ikke lykkes i å oppnå enighet gjennom disse kan partene sentralt fastsette endelig avtaletekst. Hvis partene sentralt ikke oppnår enighet skal tvisten behandles i sentral nemnd som er opprettet særskilt for dette formålet. Aktuelt drøftingstema: Hva betyr det at resultatet samlet sett ikke skal være dårligere enn den sentrale avtalen?

21 SFS 2213 EN LOKAL ARBEIDSTIDSAVTALE SKAL TA UTGANGSPUNKT I SKOLENS UTVIKLINGSMÅL Hvilke tiltak må settes i verk for å nå utviklingsmålene? Hvilke av disse tiltakene krever en spesiell organisering av undervisningspersonalets arbeidstid? Partene avgjør selv hvilke bestemmelser de vil ta inn i avtalen. Bare årsverket ligger fast Resten av bestemmelsene kan utgå eller endres Avtalens hensikt: Bedre undervisning for elevene Bedre arbeidsvilkår for undervisningspersonalet Når skolens utviklingsmål er fastsatt bør man drøfte hvilke tiltak som er nødvendige for å nå målene. Når dette er gjort bør man drøfte hvilke av disse tiltakene som krever en spesiell organisering av undervisningspersonalets arbeidstid og hvilke tiltak som ikke krever dette. Når man har en oversikt over hvilke tiltak som berører organiseringen av undervisningspersonalets arbeidstid, bør man se på hvordan disse slår ut for et ”samlet” personale og for enkeltlærere. Man må sikre seg at tiltakene ikke fører til store belastninger for noen i kollegiet.

22 SFS 2213 AKTUELLE DRØFTINGSTEMAER: Fordeling av årsverket
Fordeling av arbeidstida Årsramme for undervisning Seniorplitiske tiltak Årsverket Årsverket på 1687,5 (1650) timer kan fordeles på fra 38 uker (elevenes undervisningsår) og 45 uker (52 uker – 5 uker ferie – 10 bevegelige helligdager). Hvor mange uker utenom elevenes skoleår er det tjenelig å fordele årsverket på? Fordeling av arbeidstida Hvordan bør arbeidstida fordeles mellom ulike oppgaver som Undervisning Annet arbeid med elever Kollegialt samarbeid Individuelt arbeid Samarbeid med foresatte Samarbeid med instanser utenfor skolen Andre oppgaver Osv, osv, osv Årsramme for undervisning Gradering etter klassestørrelse, kompleksitet i elevgruppa, fag, alder (elevers og læreres) osv, osv? Seniorpolitiske tiltak Aktuelle tiltak sett i sammenheng med Hovedtariffavtalens kap. 3, punkt 3.2.3, Seniorpolitiske tiltak.

23 ”Annet arbeid med elever”
SFS 2213 Byrdefullressursen Funksjoner Overtid Særskilte oppgaver ”Annet arbeid med elever” ”Byrdefullressursen” Hva legger vi i bergrepet ”byrdefull”? Prinsipper for bruken av ressursen Funksjoner Bør tid avsettes til ulike funksjoner? Overtid Avvik fra regelen om overtid for arbeidsplanlagt tid over 9 t/dag og/eller 37,5 t/uka? Særskilte oppgaver Er det særskilte oppgaver som bør tas med i arbeidsfordelingen? ”Annet arbeid med elever” Hvilket arbeid defineres under dette punktet? I hvor stor grad skal tid til dette arbeidet tas fra årsramme for undervisning?

24 Til slutt minner vi om at:
SFS 2213 Til slutt minner vi om at: En lokal arbeidstidsavtale skal føre til forbedringer både for elever og undervisningspersonalet Avtalen skal ikke medføre redusert ressursbruk i skolen DET ER INGEN SOM MÅ GODTA EN LOKAL AVTALE SOM FØRER TIL DÅRLIGERE ARBEIDSFORHOLD FOR UNDERVISNINGSPERSONALET