Arbeidstid i skole og barnehage Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane 2

Presentasjon om: "Arbeidstid i skole og barnehage Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane 2"— Utskrift av presentasjonen:

1 Arbeidstid i skole og barnehage Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane 2
Arbeidstid i skole og barnehage Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane 2. mars 2012 Kolbjørg Ødegaard

2 Ny avtale Ny avtale: Akseptabel omstendighetene tatt i betraktning
Målsetting å holde forhandlingene unna HTO Vi er langt unna der vi ønsker å være Vi har ikke kommet noen vei i forhold til vår langsiktige strategi Vi er fremdeles i en forsvarskamp Vi har lyktes bedre med å forsvare enn å forbedre UDF og KS er fremdeles på hver vår planet hva gjelder arbeidstid i skolen Akershus

3 Myndighetenes forventninger:
St. meld. 11 (2008 – 2009), ”Læreren. Rollen og utdanningen”: ”Lærere i skolen trenger kunnskap fra forskning i de fagene de underviser i, og om hvordan fagene kan formidles og læres. Det er derfor nødvendig for lærere å kunne orientere seg i den aktuelle skoleforskningen og pedagogisk forskning og kunne ta ny kunnskap i bruk” (KD 2009:24). Ifølge denne stortingsmeldingen en målsetting at ”lærerne blir eksperter i undervisning i de fagene de skal undervise i”, og at lærernes kompetanse skal være forankret både i praksis og i forskning: ”Uavhengig av hvilket trinn man underviser på, vil det være behov for lærere med solid og relevant kompetanse som er forankret i forskning så vel som i god praksis”. Det sies også at læreren skal være aktør i et profesjonelt fellesskap.

4 Forskernes forventninger:
Du kan ikke være en profesjonell lærer og utøve et godt skjønn uten å kjenne til hva forskningen sier om undervisning (Petter Aasen, Bedre skole 2011). Hvordan skal vi få lærerne til å prioritere lesningen av nye forskningsresultater i en travel hverdag? (Svein Lorentzen, Bedre skole 2011) ”Det finst mykje forsking, men få veit om den” (Peder Haug, Lærernes hus 2011).

5 I skvis mellom forventninger og virkelighet:
”Lærerne gir uttrykk for at ansvaret for oppdatering og videre læring i stor grad er individualisert og overlatt til personlig initiativ” (Jensen 2008:8). ”Lærernes fortellinger avspeiler i denne sammenhengen en spenning mellom en sterk dedikasjon til yrket og samtidig en tiltakende følelse av motløshet ved å være overveldet av skolehverdagens økende kompleksitet. Uten en sterkere vektlegging av profesjonsrelevante kunnskapsressurser og støttestrukturer fører dette til at lærergruppen framstår som ambisiøs men uten klare mål for alle sine aktiviteter” (Jensen 2008:15). (Sitatene er fra sluttrapporten for prosjektet ProLearn)

6 Kvinnekulturens ansvarsrasjonalitet:
”Oppmerksomheten dreies mot her – og nå – situasjonene og det helhetlige arbeidet stykkes opp i overkommelige deloppgaver og delmål. På denne måten kan arbeidstakeren få en følelse av mestring i arbeidet sitt, men må samtidig se helt bort fra de målene som ligger i Rammeplanen eller den fagligheten vedkommende har fått gjennom utdannelse” (AFI:64). ”Det kan se ut som om de ansatte i barnehagen får et distansert forhold til rammeplanen og barnehagens samfunnsmandat, fordi de har mer enn nok med å komme seg gjennom arbeidshverdagen” (Utdanningsforbundet, rep.skap.sak 26/08). Akershus

7 Nemndsbehandling SFS 2201:
Det er derfor svært uhensiktsmessig med avtalebestemmelser som medfører at en viktig del av personalet kan forlate arbeidsplassen 4 timer pr uke uten plikt til å bruke noe av denne tiden til samarbeid og felles forberedelse.. Denne tiden bør leder kunne disponere til bl.a. for/etterarbeid, herunder samarbeid mellom personalet. Det er etter KS syn nødvendig med en mer rammepreget avtale som gjør det mulig for kommunen å levere en kvalitativ god tjeneste i tråd med utviklingen i skole/barnehagesektoren. Avtalen må åpne for større fleksibilitet, særlig med hensyn til ledelsesressurser og leders mulighet til å disponere personalet. (KS vs Confucius april 2011) Kan vi endre holdninger hos motparter (og andre)? Kan vi vinne gehør for det særegne for kunnskapsarbeidere? Tillit? Akershus

8 Langsiktige målsettinger for en framtidig avtale, jf rep
Langsiktige målsettinger for en framtidig avtale, jf rep.skapet (utdrag) som sikrer lærerne et profesjonelt handlingsrom som gjør profesjonen i stand til å ivareta både sitt samfunnsoppdrag og sine yrkesetiske forpliktelser i forhold til den enkelte elev og elevgruppe. hvor lærernes individuelle og kollektive handlingsrom og ansvar balanserer godt med skoleledelsens handlingsrom og ansvar.

9 Langsiktige målsettinger forts.
som legger til rette for en rimelig og rettferdig fordeling av arbeidsbelastninger mellom arbeidstakerne, og som samtidig sikrer den enkelte arbeidstaker rimelig tid til å utføre oppgavene på en måte som man kan stå inne for som profesjonsutøver. som sikrer at det er et regulert forhold mellom opplæringstiden i et fag for en elevgruppe, og tiden læreren(ne) har til å gjennomføre undervisning med for- og etterarbeid for den samme elevgruppen.

10 Er svaret økt styringsrett?
Vil skolelederne det? Er det lurt? Jf arbeidsrettsdom i Sverige Hva vil KS i neste forhandlingsrunde? Er vi dømt til forsvarskamp?

11 Hovedelementene Avtaleperiode på ett år – Uenighet ved reforhandling pr => prolongering for perioden Uenighet ved reforhandling pr => Hovedtariffoppgjøret pr Her ser partene for seg et kontinuerlig arbeid for å videreutvikle avtalen. To formelle forhandlingstidspunkter – pr og pr – begge med avtalte tvisteløsninger.

12 Lokal behandling Lokal avtale inngås mellom kommunen/fylkeskommunen og berørte arbeidstakerorganisasjoner. [---] En kommunal/fylkeskommunal avtale om arbeidstid kan på bakgrunn av denne prosessen inneholde ulike elementer for de ulike skoler, være lik for hele kommunen/fylkeskommunen, være lik den sentrale avtalen for hele eller deler av avtalebestemmelsene, eller være bygget opp på helt selvstendig grunnlag. Men for alle alternativ skal avtalen fastsettes med bakgrunn i de felles utviklingsmål for skolen. [---] markerer utelatelsen av 5 avsnitt i avtaleteksten om hvordan prosessen i forkant av lokal avtale skal gjennomføres.

13 Forholdet mellom lokale avtaler og sentral, forts.
I utgangspunktet legger avtalen fremdeles opp til «full pakke»: lokal drøfting av utviklingsmål fastsetting av disse i styringsdokumentene involvering av undervisningspersonalet ved den enkelte skole drøftinger mellom rektor og arbeidsplasstillitsvalgte på hver skole som nedfelles i referat og oversendes lokale parter til slutt lokale forhandlinger på kommunalt/fylkeskommunalt nivå om ny lokal avtale

14 Forholdet mellom lokale avtaler og sentral, forts.
Det er mulig å forenkle prosessen, men dette forutsetter at berørte lokale parter er enige om dette. De lokale parter må nå avklare hvordan de vil legge opp prosessen for inngåelse av lokal avtale for neste skoleår Prosessen må uansett munne ut i en protokoll som klart fastsetter hvilke bestemmelser som skal gjelde for skoleåret Protokollen fra forhandlingene i 2009 hjemlet at en eksisterende lokal avtale kunne anses «prolongert» hvis ingen av partene aktivt sa den opp og krevde reforhandling. Det finnes ingen slik hjemmel/bestemmelse i årets protokoll, og jeg mener vi derfor bør anbefale at de lokale parter skriftlig avtaler hva som skal gjelde for neste skoleår, selv om man skulle være enige om å videreføre dagens lokale avtale uten endringer.

15 Hovedelementene Antall planleggingsdager øker fra 5 til 6 fra og med skoleåret 2012/2013; men arbeidsplanfestet tid (1300/1225/1150 klokketimer) endres ikke. B-rundskriv fra KS – uttalelse/komme med innspill Arbeidstekst: I avtaleperioden legges lærernes arbeidsdager, inkludert 6 dager til kompetanseutvikling og planlegging m.m., så langt det er mulig, innenfor 45 fortløpende uker. Arbeidsplanfestet tid endres ikke. Dette er viktig. Dette er forutsatt å være en fordeling av den samme arbeidsplanfestede tiden, men på en dag mer. Dette vil forhandlingssjefen kommer nærmere tilbake til under gjennomgangen av de enkelte avtalebestemmelsene; jeg vil nøye meg med å nevne stikkordet arbeidsplaner. KS vil lage iverksettingsrundskriv som vi får til uttalelse og kan komme med innspill til før det sendes ut. Vi har allerede spilt inn og diskutert tekst på et for oss viktig punkt som dere ser på veggen.

16 Hovedelementene «Byrdefull arbeidssituasjon»
navnet på potten - døpes om til Tidsressurspott ressursen pr. elev økes fra 1,5 årsrammetimer (60 min.) til 2 årsrammetimer fra Kontaktlærer for elevene - omtales spesielt som hva potten blant annet skal brukes til. Kostnaden ca. 220 mill. kr + sos.kostnader – totalt ca. 280 mill. kr. Potten tilføres betydelige midler som igjen åpner for at kontaktlærere for elevene får redusert undervisningen ut over minimum. Forhandlingssjefen vil gå nærmere inn på viktigheten av prosesser for fordelingen av ressursene og tidspunkt for disse.

17 a) Tidsressurs pott Ressurs til lærere med en byrdefull arbeidssituasjon fastsettes til 2 / 2⅔* årsrammetimer per elev ved den enkelte grunnskole og enhet i voksenopplæringen, og 2 / 2⅔* årsrammetimer per elev ved den enkelte skole/enhet i videregående opplæring. Fordeling av ressursen drøftes på den enkelte skole/enhet. Ved partsenighet på kommunalt/fylkeskommunalt nivå kan ressursen omfordeles mellom skoler/skolene. Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens, herunder kontaktlærer for elever, og/eller skolelederens arbeidssituasjon. Dette gjøres som hovedregel ved reduksjon av antall undervisningstimer. Den enkeltes arbeidsbyrde kan også ved partsenighet lettes ved å øke personaltettheten og derved tilpasse fordeling av arbeidsoppgaver. «Byrdefull arbeidssituasjon» navnet på potten - døpes om til Tidsressurspott ressursen pr. elev økes fra 1,5 årsrammetimer (60 min.) til 2 årsrammetimer fra Kontaktlærer for elevene - omtales spesielt som hva potten skal brukes til. Ressursen skal fordeles etter drøftinger på den enkelte skole. Disse drøftingene må finne sted før arbeidet med fag- og timefordelingen tar til. Dette er et av grunnlagene for fag- og timefordelingen. Minner om at dette er en tidsressurs – og ikke lønnsbestemmelse.

18 Kommentarer Spesialundervisning Konverteringsressurs - 16%, 10,75%, 9%
Undervisning i og på samisk og finsk Undervisning av fremmedspråklige elever i og på morsmål medregnet særskilt norskundervisning for fremmedspråklige elever Integrerte elever – 0,5% Økt elevtall i klasser Gjennom drøftinger skal en finne fram til kriterier for fordeling av potten. Det kan være grunn til å minne om at dette er en bestemmelse med en lang forhistorie. Jeg nevner stikkordene: Dette er ikke en oppfordring til å fortape seg i fortiden; men her er det mange lærergrupper som har bidratt og som fortsatt har forventinger om utdeling fra denne potten. Situasjonen på den enkelte skole kan variere med hensyn til klasse/gruppestørrelse, elevsammensetning, læreboksituasjon og andre forhold.

19 Hovedelementene Undervisningstid i valgfag på ungdomstrinnet fra , er fastsatt til som for Øvrige fag (664/885). Avtalt undervisningstid for lærere som skal undervise i de nye valgfagene på u.trinnet fra

20 Utfordringer framover
Hvordan sikre ressursen? Hvordan sikre at ressursen kommer kontaktlærere til gode, jf prioritet av alle fylkeslag? Hvordan bruke den nye studiedagen fornuftig, jf langsiktig strategi? Hvordan redusere den arbeidsplanfestede tida på en god måte? Hvordan sikre bedre praksis også der vi ikke har endringer i arbeidstidsavtalen jf Tidsbrukutvalget ? Akershus

21 Og kardinalspørsmålene er:
Hva skjer til høsten? Hvordan forbereder vi oss på det? Akershus

22 Pkt. 3.2 gis fra 01.08.2012 slik ordlyd:
Slutningen – pkt. 3.2 Pedagogisk personale (barnehager og skolefritidsordninger) Pkt. 3.2 gis fra slik ordlyd: Den ordinære arbeidstiden er 37,5 timer pr. uke. Av denne avsettes minst 4 timer i gjennomsnitt pr uke til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og liknende. Bruken av tiden skjer etter drøftinger med de ansatte. Plan for bruk av tiden skal nedfelles i for eksempel kvartalsvise eller halvårige planer, og skal innbefatte tid både i og utenfor institusjonen.

23 Rammeplanen 1.7 Barnehagen som pedagogisk virksomhet
”Barnehagen skal ha en pedagogisk ledelse. Styrer og pedagogisk leder har et særlig avsvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagens oppgaver og innhold. De er også ansvarlige for å veilede det øvrige personalet slik at alle får en felles forståelse av barnehagens ansvar og oppgaver”

24 For å ivareta sitt ansvar må førskolelærere…
Fortolke rammeplan og lov - rammeplanen kan ikke iverksettes uten bearbeiding – må tilpasses enkeltbarn og barnegruppe Formidle -i veiledningen av personalet -i samarbeid med foreldre -i møtet med andre samarbeidsparter (for eksempel skolen)

25 …og iverksette mandatet
Planlegge, gjennomføre og vurdere barnehagens innhold Sørge for å være faglig oppdatert gjennom individuell og felles faglig utvikling

26 Mål for arbeidet med arbeidstid for førskolelærere
Å befeste og utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet med høy kvalitet ved; -Å gi førskolelærere individuelt og kollektivt handlingsrom -Å legge til rette for gode samarbeidsarenaer for personalet -Å klargjøre grenser mellom styrers faglige og administrative oppgaver og faglige oppgaver som ligger til pedagogisk leder

27 Bedriftshelsetjeneste Best sammen – øke nærværet i barnehagen
Arbeidsmiljø Føre var Bedriftshelsetjeneste Best sammen – øke nærværet i barnehagen IA- avtalen Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

28 Noen utfordringer: Tillitsvalgte i barnehagene, rett til drøftinger
Kontakt hovedtillitsvalgt/lokallag – tillitsvalgte ved barnehagene Kontakt med styrerne Pkt 2 i kjennelsen, lokale forsøk: Hva vil vi med dem? En integrert del av den langsiktige strategien for arbeidstid. Nytt pkt. 3.2 er et forsøk. Klarer vi å jobbe så systematisk at erfaringene kan nyttiggjøres i en reforhandling? Vi må vite hvor vi vil i løpet av neste barnehageår. Systematisk jobbing og fagforeningsbevissthet. Se sammenhenger mellom arbeidstid og arbeidsmiljø. Stille krav – også i budsjettprosesser. Sak i SST i mars. Akershus